Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringa

AqKva konferansen 21. januar 2016

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.

Jeg er som dere kanskje allerede har fått med dere fersk i stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg er overbevist om at dette vil være det mest spennende politikkfeltet i norsk økonomi i fremtiden, og jeg gleder meg derfor veldig til å komme i gang.

Jeg er veldig glad for å få komme hit i dag og snakke om noe av det viktigste innen mitt ansvarsområde, nemlig bærekraftig sjømatproduksjon.

Jeg vil være helt tydelig på at selv om vi har fått en ny fiskeriminister ligger plattformen for regjeringa sin fiskeripolitikk fast. Hovedmålet vårt er å bedre lønnsomheten i alle deler av næringa, og vi vil følge opp Aspakers påbegynte arbeid.

                                                        ***

Jeg vil starte med å oppsummere fjoråret. 2015 gav oss en pekepinn på at vi står ovenfor en endret økonomisk situasjon. Oljenæringa, som er Norges største næring, har måttet tilpasse seg en ny situasjon.

Oljeprisen er halvert, (1 laks er nå mer verd enn ett fat olje!) noe som har bidratt til fall i oljeinvesteringene, som igjen har ført til en økende arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet.

Regjeringa har hele tiden sagt at Norge trenger flere ben å stå på. Det siste årets fallende oljepriser er en påminnelse om at Norge nå er på vei fra særstilling til omstilling- en omstilling fra en oljedrevet- til en mer kunnskapsdrevet økonomi.

Sjømatnæringa e en av Norges store fremtidsnæringer og vil bare bli viktigere i den omstillingsperioden vi nå er inne i.

Og fjoråret var nok et rekordår for Norges sjømateksport, som i 2015 endte på 74,5 milliarder krona. Dette er det høyeste nivået noensinne.

Det er ingen tvil at norsk fisk og sjømat er et ettertrakta produkt på verdensmarkedet. Og indikerer at bransjen gjør mange ting riktig.

I tillegg til at sjømatnæringa går så det suser, kan vi glede oss over andre lyspunkter i vår økonomi[1]:

Vi har en historisk lav rente, som stimulerer hele økonomien.

En svekket kronekurs og lavere lønnsvekst bidrar til at vår kostnadsmessige konkurranseevne er bedret. Dette er veldig bra for norsk eksport!  

Og ifølge "Doing Business 2016" fra Verdensbanken blir det stadig enklere å drive næringsvirksomhet i Norge2.

Ikke minst ser vi at andre næringa kan ta i bruk kompetansen fra oljenæringa.

 

                                                      ***

I rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 spår forfatterne at marin sektor har potensiale til å seksdoble sin verdiskapning innen 2050 til svimlende 550 milliarder kroner.

Regjeringa ønsker at sektoren skal nå sitt fulle potensiale og har store ambisjoner for havbruksnæringa. Vi legger til rette for athavbruksnæringa skal stå fritt til å vokse, og at økt produksjon må bestemmes av den enkelte bedrift. MEN dette kan kun skje dersom veksten er miljømessig bærekraftig.

 

Ett tiltak for å lykkes med dette er Regjeringas melding til Stortinget om bærekraftig vekst i havbruksnæringa:

 

-          Der det er politisk enighet om at vekst i oppdrettsnæringa skal skje på naturens premisser.

-          Der vi er enige om at lakselus i dag er den beste indikatoren for å bestemme mulig kapasitetsvekst i lakse- og ørretoppdrett,

-          Og der det er politisk enighet om at oppdrettere innenfor et angitt produksjonsområde skal holdes ansvarlig for den samlede belastninga i det aktuelle området.

 

Jeg er glad for at Stortinget gjennom sin behandling har sluttet seg til hovedpunktene i meldingen. Vi skal nå implementere det nye systemet for vekst i lakseoppdrett. Dette vil gi havbruksnæringa forutsigbare rammevilkår over mange år.

                                                      ***

Vi har en unik styrke som alle utenfor Norge misunner oss: det åpne og gode samarbeidet mellom myndigheter næring og forskning. Jeg er sikker på at sammen vil vi gjøre bærekraftig vekst mulig.

Men det er noen problemer som næringa e nødt til åløse. Lakselus og rømming e oppdrettsnæringas største miljøutfordringer på kort sikt, der lakselus er den mest akutte.

Det er forskjell på hvor mye de enkelte lokalitetene bidrar til problemet langs kysten. Ser vi landet som helhet har lusesituasjonen i oppdrettsanleggene vært bedre i år sammenliknet med tidligere år. I Midt-Norge har situasjonen vært svært alvorlig siden slutten av sommeren, og her er nedsatt effekt av behandling størst. Lakselusovervåkningen på villfisk viser også at det er mye lus på sjøørreten flere steder i høst. Dette er noe vi tar svært alvorlig.

Klarer ikke næringa løse problemene med lus, medisinering og sykdom, så klarer vi heller ikke veksten. Og dette er vi helt tydelige på: Det blir ikke en betydelig vekst i næringa i årene som kommer, om ikke luseproblemet blir løst.

                                                        ***

Det nye vekstsystemet som innebærer at kysten deles inn i produksjonsområder, hvor veksten styres gjennom en handlingsregel.

Handlingsregelen baserer seg på trafikklys- prinsippet, og vil sørge for at veksten bare kommer der naturen kan tåle det.

Departementets forslag til produksjonsområder tar vi sikte på å sende på høring nå i vinter. Samtidig kommer det også forslag til forvaltningsregler, bl.a. om fleksibilitet mellom produksjonsområdene. Dette er det jo viktig å se i sammenheng.

Så er det noen ting det er verd å merke seg om hva produksjonsområdene skal være, og ikke være.

Formålet med produksjonsområdene er at disse skal fungere som en geografisk enhet for regulering av vekst på tillatelsesnivå. Produksjonsområdene kan ikke brukes til å legge generelle restriksjoner på flytting av fisk. Det vil være i strid med EØS-avtalen. Mattilsynets løpende tiltak i forbindelse med sykdom vil basere seg på hva som er hensiktsmessig for håndtering av den enkelte utfordring, og bør ikke være låst til produksjonsområdene. Produksjonsområdene er ikke egnet til å regulere samordnede utsett og brakklegginger. Til det blir nok områdene for store.

Systemet for vekst gir så langt det er mulig forutsigbarhet for næringa. Næringa skal vite

 

-          hva de måles på

-          hva som skal til for at vekst skal gis

-          og når vekst vil bli gitt.

 

Er påvirkningen på miljøet akseptabel, bør næringa få vokse. Er påvirkningen moderat, bør produksjonskapasiteten fryses og er påvirkningen uakseptabel bør kapasiteten senkes.

Regjeringa har tilbudt næringa en kapasitetsvekst på 5 %. Forutsetningen er at oppdretteren forplikter seg på strenge lusekrav. Det er viktig å presisere at all vekst fremover forutsetter at lusesituasjonen er under kontroll.

For regjeringa er det viktig at kapasitetsjusteringene og frekvensen på disse gir god balanse mellom næringshensyn og risikoen for at veksten blir så stor at den utfordrer den miljømessige bærekrafta. Regjeringa og Stortinget mener en kapasitetsjustering på 6 % annet hvert år gir en slik balanse.

Oppdretterne innen samme produksjonsområde vil være avhengige av hverandre for å oppnå god miljøstatus. Systemet som Stortinget har vedtatt, har også en mekanisme for reduksjon av produksjonskapasitet i et helt produksjonsområde dersom lusesituasjonen for villfisken er uakseptabel.

                                                                  ***

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig bedt Fiskeridirektoratet om i samarbeide med Mattilsynet og Miljødirektoratet om forslag til tiltak for å redusere miljøkonsekvensen av den omfattende bruken av lakselusmidler.

Mattilsynet prioriterer tilsyn med lakselus, og tar grep for å sikre forsvarlig drift på lokalitetene, både akutt og på lengere sikt. Mattilsynet har hjemmel til å redusere biomassen på enkeltlokaliteter som sliter med luseproblemer, og dette er et virkemiddel de allerede har tatt i bruk. I 2015 fikk om lag 30 lokaliteter varsel om vedtak om halvert produksjon på grunn av langvarige problemer med lakselus.

Mattilsynet og HI har fått økt bevilgningene sine med 10 millioner kroner hver i 2016 sammenliknet med 2015 til arbeid med havbruk og lakselus, mens Fiskeridirektoratet har fått en økning på 7,5 millioner kroner. Dette viser at Staten tar sin del av jobben med å løse utfordringene. Nå må næringa ta sin del.

Implementering av trafikklyssystemet vil gi insentiver til å investere i mer miljøvennlige teknologi og driftsformer, og dermed sikre miljømessig bærekraftig vekst i fremtida. Regjeringa har nylig etablert en ordning, utviklingstillatelser som vil legge til rette for et teknologiløft innenfor havbruksnæringa, som denne næringa trenger. Ordningen legger også til rette for å løfte teknologi fra forskningsfasen og over i utviklingsfasen frem mot kommersialisering.

Utviklingsprosjekter vil også kunne gi store muligheter for norsk leverandørnæring. Og kunnskapen kan vi hente fra andre havnæringer. I olje- og gassnæringa ligger det enormt mye kompetanse som kan overføres til utprøving av ny teknologi i havbruksnæringen. Det å utvide anvendelsesområdet for ny teknologi er også innovasjon. Det er viktig når landet er i omstilling.

For å kunne innfri ambisjonene om veksten innenfor havbruksnæringa er vi avhengige av å utvikle ny teknologi som kan løse de miljø- og arealutfordringer som denne næringa står overfor.

Landbasert oppdrett er i rask utvikling, men har rammebetingelser som ikke er konkurransedyktig. Vi er derfor glad for at Stortinget har sluttet seg til vårt forslag om at det bør åpnes for løpende og vederlagsfri tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett.

                                                        ***

Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre relevante[2] arbeider nå med å forbedre modellen for beregning av smittepress fra oppdrett til villfisk (dvs trafikklyssystemet). I første omgang forbedres modellen med sikte på et testkjøring våren 2016. I neste omgang, og over tid, vil modellen videreutvikles.

Første vurdering etter det nye systemet vil tidligst foretas i slutten av 2016, men mest sannsynlig i 2017. Dette skyldes blant annet at det vil ta noe tid å få på plass produksjonsområder.

Når det gjelder utviklingskonsesjoner er departementet klageinstans for behandlingen av søknader, mens det er Fiskeridirektoratet behandler søknadene i første instans. Jeg kan derfor ikke si noe om bestemte prosjekter bør få utviklingstillatelse eller ei.

Det jeg kan være tydelig på er at prosjektene fra søkerne som til nå har kommet ser spennende ut.

Jeg regner også med at det kommer flere søknader etter hvert. Så her er det mye å glede seg til – og mange muligheter for videreutvikling av havbruksnæringa!

                                                      ***

Oppdrettsnæringa generer allerede mye verdiskaping og aktivitet ute i distriktene, men regjeringa ønsker at kommunene skal få mer igjen for å legge til rette for næringa.

I forbindelse med Stortingets behandling av havbruksmeldinga, ble regjeringa bedt om å komme tilbake med forslag til innretning på havbruksfondet og drøfte mulige fordelingsnøkler som vil kunne sikre en mest mulig rimelig fordeling på alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet. Dette gjør vi nå, og vi ønsker innspill fra høringsinstansene. Høringsfristen er satt til 18. februar 2016.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med endelig forslag til modell senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016.

                                        ***

 

Kjære alle sammen,

 

Regjeringa ønsker å bidra til at havbruksnæringa skal vokse og bli et enda sterkere lokomotiv i norsk økonomi. Dette er viktig i omstillingsfasen vi nå er i. Og vil kunne bidra til vår fremtidige verdiskaping. Men dette må skje på en miljømessig bærekraftig måte. Vi vil ikke tillate vekst i havbruksnæringa som går på bekostning av miljøet. Derfor skal vi nå implementere et nytt vekstsystem der miljøet er avgjørende for mulig fremtidig vekst. Vi skal leve av havet i lang, lang tid. Derfor må forvalte det slik at fremtidige generasjoner også kan ha glede av det. Hvis vi tar vare på havet, vil havet ta vare på oss!

 

Takk for oppmerksomheten!



2 http://www.doingbusiness.org/~/media/GIAWB/Doing%20Business/Documents/Annual-Reports/English/DB16-Full-Report.pdf

[2] NINA, Rådgivende biologer, UniResearch, Sea Lice Research Centre-SLRC (UiB), Akvakplan-niva, Norsk Regnesentral og SINTEF.