Forutsigbare bilavgifter

Stig Morten Nilsen fra Norges bilbransjeforbund gir i et innlegg (Finansavisen 10/11-16) uttrykk for frustrasjon over hvordan det blir gjort endringene i bilavgiftene. Jeg har forståelse for at usikkerheten i tiden mellom budsjettforslaget legges fram og vedtak er en belastning for bransjen. Når det er sagt har regjeringen lagt vekt på å føre en forutsigbar bilavgiftspolitikk, sammen med samarbeidspartiene på Stortinget. Vi gjennomførte en helhetlig bilavgiftsgjennomgang som ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2015 og ble enige om noen prinsipper for framtidens bilavgifter med samarbeidspartiene. Med framleggelsen av disse prinsippene varslet vi en retning for videre bilavgiftspolitikken for å bidra til forutsigbarhet. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark.

En av endringene som ble varslet i RNB 2015 var at engangsavgiften skulle endres over tid for å stimulere sterkere til klima- og miljøvennlige valg. Det ble varslet at prinsippene for endringer i avgiften for personbiler også burde fungere som rettesnor for øvrige kjøretøygrupper, slik som varebiler. I budsjettet for 2016 ble endringene i engangsavgiften startet og i budsjettforslaget for 2017 fortsettes omleggingen. Omleggingen innebærer økt avgiftslegging av utslipp, utfasing av avgiftslegging av effekt og redusert avgift på vekt. Det er riktig at omleggingen gir økte avgifter for varebiler. Det er imidlertid gode argumenter for at avgiftene på utslipp fra varebiler også økes, slik at det stimuleres til miljøvennlige valg også av varebiler.

Det er innarbeidet og forutsigbart at det er ved årsskifter at avgifter endrer seg, og det har vært tradisjon for å gjøre gradvise endringer. Jeg vil også understreke at det ikke er kostnadene ved å eie og bruke bil som endres mye til neste år, men engangsavgiften som betales ved kjøp av nybil. Denne kostnaden har den enkelte dermed stor mulighet til å påvirke gjennom valg av bilmodell.