Fra innbytter til fast på laget

Innlegg i VG 23. september 2014

LO streiker i dag mot regjeringens forslag om å øke adgangen til å ansette midlertidig. La meg slå fast: Det blir endringer. Men jeg vil spille på lag med fagbevegelsen for å få et best mulig regelverk, skriver arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i VG.

De som kjenner meg vet at jeg er en lidenskapelig fotballsupporter, og at jeg ofte bruker sammenligninger fra idrettens verden for å understreke et poeng. Det kan være nyttig også i spørsmålet om midlertidige ansettelser: Mats Møller Dæhli er Norges kanskje mest profilerte fotballspiller om dagen, med suksess både på landslaget og på klubblaget Cardiff. Dæhli har i mange år vært et stort talent, som gradvis har blitt bedre og bedre. En viktig årsak til den rivende utviklingen er at unggutten har fått sjansen til å vise seg frem. Først med noen innhopp for Molde, deretter for Cardiff og landslaget. Ole Gunnar Solskjær ga teknikeren 20 minutter her og 10 minutter der, før han skjønte at 19-åringen var moden for større oppgaver. I dag spiller han fast for den walisiske klubben, samtidig som han har utviklet seg til å bli en bærebjelke under Per Mathias Høgmo på landslaget.

Poenget mitt? Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter. Dette prinsippet er overførbart til arbeidslivet. For meg er det viktig at alle får muligheten til å vise frem hva de kan – og jeg er hellig overbevist om at alle har et eller annet talent i seg. Midlertidige stillinger av noen måneders varighet kan for de som i dag står utenfor arbeidslivet fungere på samme måten som den ”20-minutteren” som var med på å løfte unge, lovende Dæhlie til fast plass på laget. 

Fast ansettelse hovedregelen

Fast ansettelse skal fortsatt være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det må ingen tvile på. I tråd med regjeringsplattformen foreslår jeg nå enkelte oppmykninger i reglene for midlertidig ansettelse, for å inkludere de som i dag står på utsiden av arbeidslivet. LO i Oslo og andre fagforeninger svarer med politisk streik. Det har de selvfølgelig all rett til, men jeg håper fagbevegelsen i tiden fremover fokuserer på hvordan de kan påvirke innretningen på forslagene til endringer.

Sannsynligheten for å få en fast heltidsstilling er betydelig større for personer som har hatt en midlertidig stilling, sammenlignet med dem som har vært arbeidsledig, fastslår OECD i sin ferske rapport ”Employment Outlook”. Også annen forskning viser at midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i arbeidslivet for de som står utenfor, enten det skyldes hull i CV-en, lettere psykiske lidelser, språkproblemer eller annet. Da jeg i sommer deltok under Arendalsuka merket jeg meg at også LO-leder Gerd Kristiansen uttalte at midlertidige stillinger kan være et virkemiddel for å hjelpe sårbare grupper inn i arbeidslivet.

Jens Stoltenberg satte for noen år siden ned et eget idépanel, som i 2011 kom med innspill til hvordan man kan øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Flere av utvalgets medlemmer argumenterte for mer utstrakt bruk av midlertidige ansettelser. 

Klare begrensninger

Det har så langt i debatten ikke kommet godt nok frem at alternativet til midlertidig ansettelse ikke er fast ansettelse. Alternativet er arbeidsledighet og utenforskap. Man unnlater også konsekvent å nevne at vi ønsker å sette klare begrensninger for bruk av midlertidige ansettelser. I høringsnotatet drøftes flere mulige alternativer, som har det til felles at de skal hindre misbruk av arbeidstakerne og sørge for et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv.

Det skal ikke være adgang til å ansette samme arbeidstaker flere ganger etter hverandre. Det blir ikke mulig å erstatte arbeidstakere med en annen midlertidig ansatt, og vi ønsker også å innføre karanteneperioder for bedriftene. Under karantenen vil det ikke være adgang til å inngå ny avtale om midlertidig ansettelse for utførelse av samme oppgaver - verken med samme eller en annen arbeidstaker. Det vil dessverre alltid finnes useriøse bedrifter som forsøker å utnytte ordningene om midlertidige ansettelser, men det gjør de også under dagens regelverk. Forslaget om å innføre karantenetid gjør at arbeidsgivere må ansette i fast stilling dersom behovet er der. Ansetter de midlertidig, vil de ”miste” stillingen i karantenetiden. Dermed er det lite attraktivt å ansette midlertidig i de tilfellene der det er et reelt behov for en fast ansatt.

Det er nettopp for å komme frem til den beste innrammingen på oppmykningen av regelverket, at jeg ser det som viktig at arbeidstakerorganisasjonene bidrar med full tyngde. Skal vi lykkes med å ta dem som bryter arbeidsmiljøloven, er det viktig med et godt samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. 

Springbrett inn i arbeidslivet

LO gjør sitt beste for å vise at OECDs nye rapport slår beina under mine forslag til endringer av arbeidsmiljøloven. Leser man rapporten med andre briller, får derimot konklusjonene en annen farge. OECD slår fast at for enkelte grupper - særlig ungdom - kan midlertidige ansettelser være et springbrett inn i arbeidslivet. OECDs generelle konklusjon er ikke til å misforstå: ”For de fleste grupper vil det å ta imot en midlertidig jobb ikke redusere, og i noen tilfeller og til en viss grad, øke sjansene for å få en fast jobb senere.”

Tidligere studier har vist at midlertidig ansatte kommer forholdsvis raskt over i fast stilling i Norge. Statistikk fra arbeidskraftundersøkelsene (AKU) dokumenterer at omlag 2/3 av de midlertidige ansatte har vært mindre enn ett år hos sin nåværende arbeidsgiver. I rapporten Labour Market Mobility in Nordic Welfare States kommer det fram at kun 5 prosent av de som går i midlertidige stillinger er arbeidsledige ett år etter. Halvparten er i fast jobb på samme tidspunkt.

Jeg håper de som i dag streiker på Youngstorget tar imot min invitasjon til samarbeid om endring av arbeidsmiljøloven. Jeg danser mer enn gjerne med LO, og skal gjøre det jeg kan for ikke å tråkke dem på tærne. Men LO må gripe sjansen til å svinge seg.