Fra særstilling til omstilling

Innlegg på Gardermokonferansen 2016

                                                                                 Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,                             

Takk for invitasjonen hit i dag.

Dagens tittel "fra særstilling til omstilling" er et av denne regjeringens viktigste slagord. Vi har gjentatt det så mange ganger at vi har mistet tellingen. Dette understreker bare hvor viktig og aktuell dagens tittel er- Vi kan ikke si det nok ganger!

Det er nettopp dette vi må huske på, at vi er nødt til å endre oss for å kunne utvikle oss. Og i dagens Norge er det behov for omstilling.

                                                        ***

For mens det lenge har gått veldig bra i norsk næringsliv, har mye endret seg de siste årene. Og Norge er nå i en krevende situasjon.

Sommeren 2014 var oljeprisen på godt over 100 dollar fatet. Mens den i år har vært helt nede i under 30 dollar fatet. Nå har den imidlertid krøpet over 50 dollar og mange mener at bunnen er nådd.

Nedgangen har skapt store utfordringer for alle som lever direkte eller indirekte av olje – særlig på Sør- og Vestlandet, og tusenvis har mistet jobbene sine. Det har også skapt ringvirkninger til andre næringer og andre deler av landet. 

Jeg vil forsikre dere om at olje- og gassnæringen kommer til å være viktig og skape mange arbeidsplasser også i lang tid fremover. Men den kommer nok ikke til å være like dominerende som før.

Dette har gjort at vi nå må tenke nytt og møte de utfordringene vi står ovenfor med både kortsiktige og langsiktige tiltak.

På kort sikt bruker vi i dag 4 milliarder kroner på tiltak som bygg, anlegg, samferdsel, verft, tiltaksplasser, permitteringer og de landsdekkende ordningene til Innovasjon Norge. Dette er tiltak som vil sikre at aktiviteten holdes oppe i de områdene som rammes hardt.

Men den aller viktigste jobben er de langsiktige tiltakene. Det er de som skal styrke konkurransekraften og omstillings- og innovasjonsevnen vår. Og på den måten vår evne til å skape arbeidsplasser og verdier fremover.

For å få til dette har vi tatt flere skritt i riktig retning i forslaget til statsbudsjett for 2017, som ble lagt frem 6. oktober.                      

Her foreslår vi at Regjeringen skal lede Norge gjennom omstillingen med:

  • en skattepolitikk hvor det skal lønne seg å jobbe, spare, investere og hvor bedrifter vil investere.[1]
  • en samferdselspolitikk der varer, tjenester og mennesker skal fortere frem i landet vårt. Det skaper både jobber og bedre infrastruktur.
  • forenkling for næringslivet

Dette er et arbeid som får helt konkret betydning for bedriftenes hverdag.  I løpet av de siste årene har vi digitalisert mange viktige prosesser for en bedrift, noe som sparer mye tid, ressurser og irritasjon:

-          Nå kan alt fra oppstart og adresseendring, til skifte av revisor eller regnskapsfører, kapitalendringer og opphør registreres elektronisk!

-          Vi har også forenklet innrapporteringene for lønn, reisebilag og selvangivelsen for næringsdrivende.

-          Vi utvikler sømløse IKT-systemer. Og vi fortsetter å utvikle Altinn – som for øvrig er en fantastisk historie som mange land misunner oss!

  • Og tilslutt, det som kanskje er den viktigste bestanddelen i en omstilling – kunnskap, innovasjon og forskning.

Derfor har vi økt bevilgningene for å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med 555 millioner kroner i 2017- bevilgningene til forskning og utvikling vil da utgjøre 1,05 prosent av BNP.

Jeg representerer den delen av forvaltningen som er mest interessert i den kunnskapsutviklingen som foregår ute i bedriftene, den næringsrettede forskningen.

Næringsrettet forskning blir høyt prioritert også i dette budsjettet – fordi det er ofte bedriftene selv som vet hvordan de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid best. Siden vi gikk i regjering har vi økt bevilgningene til næringsrettet forskning med 2,8 milliarder kroner. Det er dette som skal videreutvikle norsk økonomi og fremme fremtidig verdiskaping!

La meg særlig trekke frem Skattefunn-ordningen som har vært en suksesshistorie som virkemiddel for FoU i næringslivet – her vet jeg at IKT-sektoren er den desidert største brukeren av denne ordningen.

Nytt i årets budsjettforslag er en Katapult-ordning under SIVA. Denne skal støtte investeringer i forbindelse med test- og demonstrasjonsfasiliteter. Vi håper at ordningen kan bidra til å styrke FoU-samarbeid mellom bedrifter og ikke minst, den perioden man omtaler som "dødens dal" når nye produkter skal utvikles for markedet.

                                                                     ***

Som dere muligens har fått med dere skriver vi nå en ny industrimelding, som vi vil legge fram for Stortinget tidlig 2017.

Her tar vi innover oss at norsk næringsliv også påvirkes av andre forhold, enn endringene i petroleumssektoren:

  • De globale klima- og miljøutfordringene gjør at vi er nødt til å finne mer bærekraftige måter å drive virksomhet på.
  • Økningen i verdens befolkning gjør at vi trenger mer energi, mineraler og mer mat.
  • Vi blir stadig flere eldre, og det er store migrasjonsstrømmer i Europa.Detsetter velferdsmodellen vår på prøve.
  • Og vi står midt i en rivende teknologiutvikling.  

Digitalisering, automatisering, robotisering, 3D-printing, kunstig intelligens og tingenes internett er en del av virkeligheten til norsk næringsliv i dag.

Dette åpner for helt nye produkter og tjenester, og nye forretningsmodeller.

Selv om teknologiutviklingen kan gi store muligheter, vil vi også møte en del utfordringer. SSB har for eksempel spådd at 1/3 av dagens arbeidsplasser vil bli automatisert bort innen 20 år. Endringene de siste årene i passasjerinnsjekkingen på våre flyplasser, ikke minst hovedflyplassen vår, er et tegn på at denne utviklingen allerede er godt i gang.

På samme tid vil dette forhåpentligvis også føre til at det oppstår nye arbeidsplasser og virksomheter. Om vi ser på dagens arbeidsmarked får vi bekreftet at det i dag finnes yrker som ikke fantes for bare få år siden. App- utvikler er et slikt eksempel.

Vi kan dessuten få en styrket konkurransekraft når lønn blir en mindre del av produksjonskostnadene:

-          Vi kan hente hjem produksjon fra lavkostland og hindre utflytting. Industriklyngen på Raufoss, heller ikke langt herfra, er et godt eksempel i så måte.

-          Utviklingen gir også en unik mulighet for de små og mellomstore bedriftene som vi har så mange av i Norge. En mulighet til å etablere seg med nisjeprodukter og små serieproduksjoner.

-          Og folk kan få jobb i nye virksomheter.

Så er det viktig å huske på at maskinene ikke skal erstatte oss, men vil kreve en annen kompetanse.

Derfor er kompetanse, og overføring av kompetanse mellom ulike næringer, viktige tema i industrimeldingen.

Vi ser allerede hvordan kompetanseoverføring bidrar til omstilling. Som når teknologisterke offshoreselskaper er med på:

  • å utvikle anlegg for fiskeoppdrett og vindmølleparker langt til havs,
  • når det skal letes etter mineraler på store havdyp i Barentshavet, og
  • når Big data-kompetanse overføres fra seismikk til svært mange andre områder, fra helsediagnostisering til miljø- og klimamålinger.

Dette er også prosjekter som kanløse store miljøutfordringer.

For det er klart at omstillingen vi er inne i, og overgangen til mer bærekraftige måter å drive virksomhet på, går hånd-i-hånd.

Verden skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og Norge skal bidra.

Og næringslivet er for lengst i gang med det grønne skiftet! Vi er for eksempel langt fremme på fornybar teknologi og miljøvennlig industriproduksjon og skipsfart. 

Også andre bedrifter – og privatpersoner - har blitt mer bevisste på å bruke ressursene riktigere og å ta i bruk ny teknologi for å organisere disse på en mer effektiv måte. Og ikke minst bevisste på hvilke forretningsmuligheter dette gir. Transporten, det være seg i luften eller på andre måter, er nok et eksempel på en næringssektor som finner løsninger på de utfordringene den møter.

                                                                   ***

Selv om vi er opptatt av den vanskelige situasjonen i olje- og gassregionene, betyr ikke dette at vi ikke legger merke til de regionene som gjør det bra!

For når vi ser på fastlandsøkonomien, så er det her flere krefter som trekker i positiv retning.

  • Styringsrenten er lav, og bidrar til å holde konsum og investeringer oppe.
  • Og mange eksportbedrifter nyter godt av en svekket krone og moderate lønnsoppgjør.

Jeg ønsker derfor å rette oppmerksomheten til Gardermoregionen. Denne regionen er sterk på logistikk men også på andre områder av stor betydning for omstillingen i norsk økonomi.

Gardermoen er ikke bare inngangsport til Norge med hovedflyplassen her, men den er også inngangsport til innlandet. Innlandet har den siste tiden vist seg å være langt mer dynamisk enn vante forestillinger kanskje har ledet mange til å tro. Jeg har allerede nevnt Raufoss.

I løpet dagens konferanse vil vi bli mer kjent med kompetansemiljøer fra innlandet, både fra Raufoss og andre steder innenfor ulike konkrete fagfelt som lettmetall, tre, og mer generiske teknologiområder som IKT. Flere aspekter ved digitaliseringen av både næringsliv og samfunn vil bli belyst i løpet av dagen. Her ser vi utvikling i byggebransjen, helsesektoren og logistikk, det være seg for distribusjon av varer til den nasjonale varehandelen eller av sjømat til verdensmarkedet.

Årets program er spekket med interessante foredrag og jeg er overbevist om at alle vil finne noe som faller i smak, eller skal jeg si hørsel.

Jeg ønsker dere derfor en lærerik konferanse!

Takk for oppmerksomheten!



[1] Skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,8 milliarder kroner.