Framgang på justis- og innenriksområdet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra migrasjonsråd Magne Holter og justisrådene Hanne Messel og Joakim Øren

I første halvår av 2013 ble Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet enige om både en lovpakke for asylfeltet og Schengen Governance-pakkene. Migrasjonsråd Magne Holter og justisrådene Hanne Messel og Joakim Øren rapporterer.

Det har vært framgang på justis- og innenriksområdet i EU i løpet av første halvår av 2013. Foto: European Union 2013

I første halvår av 2013 ble Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet enige om både en lovpakke for asylfeltet og Schengen Governance-pakkene. For asylpakken ble også de endelige formelle vedtakene fattet. Videre har arbeidet med personvernsreformen hatt høy prioritet i EU dette halvåret. Migrasjonsråd Magne Holter og justisrådene Hanne Messel og Joakim Øren rapporterer.

Behandlingen av den såkalte Schengen Governance-pakken (forslag om endringer i adgangen til midlertidig å gjeninnføre indre grensekontroll og forslaget om en ny Schengen evalueringsmekanisme) har vist seg å være særdeles vanskelig gjennom de to årene den har vært på dagsordenen. Den har vært preget av en åpenlys maktkamp mellom Rådet for den europeiske union, Europaparlamentet og Europakommisjonen. Konfliktnivået har således vært høyt, og Parlamentet gikk sommeren 2012 til det oppsiktsvekkende skritt å suspendere det videre arbeidet med Rådet, ikke bare vedrørende Schengen Governance, men også ytterligere fem saker på justis- og innenriksområdet.

Rapporten for EUs justis- og innenriksområde høsten 2012 finnes her.

Endelig en løsning på Schengen-spørsmålet
Det skulle altså gå nærmere ett år før man klarte å løse opp i denne konflikten. Løsningen var mer preget av at tiden var moden for å forlate skyttergravene og inngå en avtale enn endringsvilje fra standpunktene inntatt sommeren før. Saken har vist at Parlamentet er villig til å ta kraftige virkemidler i bruk for å hevde sin rett og fremheve sin egen rolle på justis- og innenriksområdet etter Lisboa-traktatens ikrafttredelse.

Sett i etterkant var det lite taktisk klokt av Parlamentet å velge denne saken for å markere seg, da medlemsstatene og Rådet hadde gode både juridiske og politiske argumenter på sin side – argumenter som helt klart fikk gjennomslag når man ser på det endelige utfallet. Med tanke på at deler av forslaget som det var strid om hadde sin klare løsning beskrevet i traktatverket, og at andre deler inkluderte sider til den indre sikkerhet, som er medlemsstatenes prerogativ og som de hegner sterkt om, kan det stilles spørsmål til både det politiske og juridiske skjønnet som Parlamentet og Kommisjonen har utvist i denne saken. Imidlertid er dette en sak som nok alle tre institusjoner ønsker å legge bak seg, og det er å håpe at den ikke får negativ innvirkning på det fremtidige samarbeidet innen dette viktige saksfeltet.

Nytt regelverk for asyl
Asylpakken består av seks endrede rettsakter, som til sammen utgjør en ny generasjon av Det felles europeiske asylsystemet (CEAS). Behandlingen av denne pakken ble ikke avsluttet i 2012, slik Det europeiske råd hadde forutsatt. 20. juni 2013 ble imidlertid sluttstrek satt; da var alle rettsaktene vedtatt. Fristene for gjennomføringen i nasjonal rett varierer noe, men i 2015 skal alle være gjennomført. Fram til da vil Kommisjonen legge stor vekt på en mest mulig lik gjennomføring, og at det nye regelverket får en langt sterkere harmoniserende kraft.

Grunnen til at en ny generasjon CEAS ble foreslått var nettopp at gjeldende asylregelverk i EU tillot klart avvikende praksis medlemslandene imellom. Behandlingen av asylsøknader har variert betydelig, og dette kan være noe av grunnen til at det har vært en svært ujevn tilstrømning av asylsøkere til ulike europeiske land. Skillelinjene under forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet har variert, men i mange tilfeller har skillet gått mellom land som i Rådet ønsket et mer effektivt asylsystem, og Parlamentet som ønsket mer vektlegging av asylsøkernes rettigheter. Det endelige resultatet innebærer en avveining av disse hensynene.

Personvernpakken
Både Rådet og Parlamentet har arbeidet intenst med personvernpakken dette halvåret. Ved inngangen til 2013 hadde Parlamentet optimistisk lagt planer for gjennomføring av interne forhandlinger slik at man kunne ha voteringer både i fagkomiteen og plenum før sommeren 2013. Virkeligheten sommeren 2013 er en ganske annen. Parlamentet definerer selv, overfor den ansvarlige parlamentarikerkomiteen LIBE, lovsaken som den mest komplekse i denne femårsperioden. Til utkast til rapport til forordningsutkastet kom flere enn 3000 endringsforslag, og man er per i dag ikke i nærheten av å ha noen innstilling som kan vedtas i komiteen.

Ambisjonen er nå at dette skal være mulig i løpet av høsten. Dette er en nødvendig ambisjon i en så høyprofilert sak for et parlament som går til valg i mai neste år. I Rådet har det også vært arbeidet intensivt, og det irske formannskapet har levert. Til rådsmøtet i juni fremla formannskapet et forslag til de fire første kapitlene i forordningsutkastet, riktignok som retning for videre arbeid - langt fra noen delvis enighet. Det er likevel fortsatt omfattende arbeid som gjenstår. Blant annet må man avklare viktige horisontale og prinsipielle spørsmål, samt avklare omfanget av delegering og regulering av offentlig sektor.

I rapporten fra migrasjonsråd Magne Holter og justisrådene Hanne Messel og Joakim Øren kan du også lese mer om blant annet:

  • EUROSUR
  • Smarte Grenser
  • Kommisjonens forslag til Europol-forordning
  • Støttekontoret for asyl (EASO)
  • Utenlandsdimensjonen i EUs migrasjonspolitikk

Les hele rapporten her.