Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Framleggelse av vindkraftmelding

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget da hun la frem stortingsmeldingen for vindkraft på land 19. juni 2020.

Sjekkes mot fremføring.

Slide 1: Velkommen.

Slide 2: 
Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding med historiske innstramminger og forbedringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land.

Lokal og regional forankring skal forbedres. Og det skal tas mer hensyn til natur, miljø og naboer. Tidsløpet på prosessen skal skjerpes inn. Og det skal bli langt færre endringer i utbyggingene.

Framover vil vi legge til rette for en begrenset og mer moderat vindkraftutbygging enn det vi ser nå. Jeg mener vindkraft vil være viktig for Norge på lang sikt. Vi har Europas beste vindressurser, og vindkraft på land er en av de billigste formene for fornybar energi. Det gir et grunnlag for både næringsutvikling og energiomlegging.

Men vi må ha et bedre konsesjonssystem for fremtiden.

Slide 3: Hvorfor en vindkraftmelding?

Vi trenger en avklart og forankret politikk. Et bredt flertall i Stortinget har stått bak vindkraftpolitikken som har ført oss dit vi er i dag, helt fra starten av 2000-tallet.

På få år har mye endret seg innen vindkraft. Teknologien har utviklet seg raskt, og kostnadene har gått ned.

Vi ser derfor mye utbygging nå. Dette er resultat av en villet politikk som ulike regjeringer, storting og lokale interesser har ønsket seg og lagt til rette for.

Vi har nå mer erfaring og kunnskap om vindkraft enn noen gang.

Jeg mener at dagens konsesjonssystem er modent for en oppgradering, og det er helt klart mulig å gjøre mange forbedringer. Særlig nå som vi har mye ny kunnskap, og vindkraftteknologien har gått gjennom en rivende utvikling.

Jeg ønsker med denne meldingen å legge fram en balansert politikk. Vi trenger tillit til myndighetene, og en politikk som gir forutsigbare rammer for næringen, ikke bare nå, men for mange år framover.

Det er verdt å merke seg at allerede i dag produserer vindkraften i Norge nok strøm til over 500 000 mennesker, og er en av de mest klimavennlige formene for kraftproduksjon i verden.
Det er en betydelig næring med stor verdiskaping for Norge.

Slide 4: Hvorfor vi har en nasjonal kraftpolitikk

Vi tar strøm som en selvfølge i dagens samfunn – men det krever at vi har en langsiktig politikk – og tar kloke beslutninger i dag som får effekt om 5- 10-15 år frem i tid.

Kraftforsyningen for – alle - i hele landet er et nasjonalt ansvar. Det er gode grunner for at det fortsatt skal være slik.

Ny og eksisterende kraftproduksjon, kraftforbruk og overføringsnett krever samordning, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Her er kommunens syn tungtveiende. I tillegg skal nasjonale miljøhensyn sikres.

Vi må ha et kraftsystem som henger sammen. Dette ansvaret kan vi ikke dele opp, og legge på kommunene alene. Derfor bruker vi energiloven for dette systemet og ikke bare plan- og bygningsloven. At alle i landet har tilgang til strøm, er et nasjonalt ansvar.

Slide 5: Trenger vi mer kraft i Norge?

Mange har spurt om vi ikke har mer enn nok kraft i Norge?

Det er riktig at vi har et kraftoverskudd i dag. Det vil vi ha i flere år framover. Samtidig har vi erfart at det kan være store svingninger i det norske vannkraftsystemet. Kraftbalansen kan variere mye mellom år og sesonger.

Vi trenger derfor et robust kraftsystem.

Kraftproduksjon og nett tar mange år å få på plass. Vi må derfor allerede nå legge til rette for at lønnsom kraftproduksjon kan finne sted i fremtiden.

På lang sikt vil vi bruke mer elektrisitet, og vi skal erstatte fossil energi ved å elektrifisere samfunnet for å nå våre klimamål. Vi elektrifiserer transportsektoren, norsk sokkel og norsk industri i hele landet – og med vekst i ny kraftkrevende virksomhet, som datasentre øker behovene.  Prognosene viser at forbruket av kraft i Norge vil øke i årene som kommer.

Slide 6: Kan vi ikke bare bygge ut vannkraft?

Flere har pekt på at vi heller bare kan bygge ut mer vannkraft.

Vannkraften har lagt grunnlaget for at Norge i dag har en nær 100 % fornybar kraftforsyning.  Men potensialet for ny vannkraft uten store naturinngrep er begrenset. Og de som kjenner historien vet at det har vært store konflikter knyttet til nettopp slik utbygging i Norge før.

Og mye av vår vannkraft er bygget ut allerede – mange fosser, elver og bekker er lagt i rør. Med en rekke miljøkonsekvenser.

Hva med å modernisere og bygge ut eksisterende vannkraft? Regjeringen ønsker at det realiseres gode opprustnings- og utvidelsesprosjekter, og en del av dette potensialet er allerede tatt ut.

Et annen viktig forhold, er at vind- og vannkraft samspiller godt. Når det blåser kan mer vann lagres i magasinene.

Slide 7: Prosessen fram til melding

Vi har fått mange innspill i prosessen med å lage en stortingsmelding. I høringen av forslaget til en nasjonal ramme for vindkraft kom det over 5000 innspill – mange av disse hadde synspunkter på konsesjonsbehandlingen.

I tillegg ble det arrangert regionale innspillsmøter og flere møter med organisasjoner, myndigheter og vindkraftbransje.

I vår var det flere digitale innspillsmøter og vi åpnet for en ny runde med skriftlige innspill. Vi har også konsultert Sametinget og Norske reindriftssamers landsforbund.

Regjeringen har lyttet til innspill om negative konsekvenser av vindkraft – når det gjelder miljø, bebyggelse og annen virksomhet, som reindrift. Og vi tar på alvor at mange lokalsamfunn ønsker bedre involvering.

Inngrep som energiproduksjon og infrastruktur medfører, skaper engasjement og konflikt.

Det er helt legitimt å være mot vindkraft, både prinsipielt og der man bor. Jeg forstår at vindkraftdebatten kan vekke sterke følelser og en opphetet debatt.

Men jeg tar imidlertid sterk avstand fra sjikane, trusler og hærverk. Det er en fare for den demokratiske prosessen når folk ikke tør å delta i samfunnsdebatten. I frykt for å bli uthengt på sosiale medier, eller truet.

Verst syntes jeg likevel det er at helt vanlige folk som går på jobb i energibransjen, skal oppleve trakassering og frykt.  Det er ikke greit.

Dette må vi ta et kollektivt ansvar for å forbedre. Prosessen for denne meldingen  har vært god – og jeg ønsker meg en debatt videre som også er god. 

Jeg ser derfor fram til en ryddig behandling av meldingen og en konstruktiv debatt i Stortinget.

 

Slide 8: En konsesjon er en rettighet - etter en lang prosess

En konsesjon er en verdifull rettighet som blir gitt etter en omfattende konsesjonsbehandling

Dette er en figur som viser ulike faser for et vindkraftverk – fra planlegging til nedleggelse. Jeg går ikke inn i detaljene her. I meldingen foreslår vi å gjøre endringer i alle de ulike fasene.

Det er imidlertid viktig å huske på at myndighetene sin oppgave er konsesjonsbehandling. Det er derimot utbygger som vurderer lønnsomhet og beslutter utbygging etter at konsesjonen er gitt.

Slide 9: Bedre lokal og regional forankring

I meldingen foreslås det å innføre en samlet regionvis behandling av vindkraftprosjekter som hovedregel. Det vil gi en bedre helhetlig vurdering av både eksisterende og omsøkte prosjekter.

Kommuner og fylkeskommuner vil ikke lengre bare være høringsparter, de skal konsulteres. De vil da i mye større grad medvirke aktivt i NVEs planlegging av prosessen, og få bedre mulighet til å komme med innspill og vurderinger underveis. Både kommunene og fylkeskommunene vil med dette få en sterkere hånd på rattet.

Fylkesmannen skal stå sentralt når det gjelder konsekvensutredningene.

I tillegg skal vi utvide varslingen av naboer som kan bli berørt. Alle berørte vil få mer informasjon gjennom hele prosessen.

Kommunene og fylkene skal lyttes til! Og det er verdt å merke seg at kun to konsesjoner er stadfestet av departementet på tvers av kommunale vedtak.  Av over 60 prosjekter som er bygget eller under bygging.

Slide 10: Skjerpet tidsløp og færre endinger underveis

I dag tar det lang tid å få avklart et prosjekt, og noen ganger har det vært store endringer i prosjektene underveis. Vi vil derfor korte inn tidsløpet betydelig. I meldingen foreslår vi å innføre flere nye og strenge frister i prosessen.

Før kunne disse prosjektene trekke ut i tid – i noen tilfeller 10-15 år. Nå blir det i utgangspunktet maks 6-7 år.

Vi vil også legge opp til langt færre endringer i prosjektet i løpet av hele konsesjonsbehandlingen. Vilkårene skal bli tydeligere, og det vil bli en klar sammenheng mellom den gitte konsesjonen og detaljplanen som kommer etterpå.

Vilkår om maksimalhøyde for turbiner er et eksempel på dette. Dette kan være for å redusere visuelle virkninger, men også for at prosjektet ikke skal endre seg så mye gjennom prosessen.

I tillegg skal vi innføre en mulighet for å gi tidlig avslag. Målet er at verken utbygger, myndigheter eller organisasjoner skal bruke tid på urealistiske prosjekter.

Slide 11: Tydeligere vedtak og godt begrunnet utbygging

Det skal stilles tydeligere krav til søkere om å underbygge at prosjektene er samfunnsøkonomiske lønnsomme.

Avveining av fordeler og ulemper skal tydeliggjøres og fremstilles mer systematisk.

Med andre ord, vi ønsker bedre transparens. Grunnlaget for beslutninger i en konsesjonssak skal framgå tydelig.

Slide 12: Skatt og lokal kompensasjon

Vindkraftkommuner får ekstra inntekter, også i dag. Kommunene kan ilegge eiendomsskatt. I tillegg skaper vindkraftutbygging arbeidsplasser, og gir grunnlag for ny, lokal næringsutvikling. Det er positivt.

Vindkraftverk har inntil nylig vært avhengig av subsidier for å være lønnsomme å bygge ut. I motsetning til vannkraftverk har vindkraftverk så langt ikke hatt særlig høy avkastning.

Regjeringen vil ikke innføre nye skatter og avgifter nå, blant annet i lys av lav lønnsomhet så langt, og av hensyn til forutsigbare rammebetingelser.

Vi ser nå at ny vindkraft trolig er lønnsom også uten støtte, og at det på sikt kan generes et betydelig overskudd. Dette er en utvikling vi følger nøye, men hvilke skattemessige konsekvenser dette kan få, det må vi komme tilbake til.

Regjeringen vil vurdere fordeler og ulemper ved lokal kompensasjon. Vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med disse vurderingene.

Slide 13: Strengere krav til eiere

Vi vil stille strengere krav til eiere av vindkraftverk. Konsesjonær skal ha en ansvarlig ledelse som både har tilstrekkelig og rett kompetanse. Dette gjelder også for innleide selskaper. Det vil bli økt kontroll med bygging og drift.

Det vil også i konsesjonen bli stilt krav om tilstedeværelse under hele byggeperioden. Dette vil bidra til bedre tilsyn og bedre dialog med vertskommunen. 

Vi skal vurdere om det skal stilles garanti for nedleggings- og oppryddingskostnader på et tidligere stadium i konsesjonsperioden. I dag er det krav om en slik garanti fra det 12. driftsåret.

 

Slide 14: Forbedre kunnskapsgrunnlaget og bedre statlig samarbeid

Det skal legges opp til et mer systematisk samarbeid mellom direktoratene. Det skal i felleskap lages maler for utredning og vilkår, veiledere og en offentlig informasjonsportal.

Direktoratene skal også jobbe tettere når det gjelder å forbedre kunnskapsgrunnlaget.  Dette arbeidet vil gi et bedre beslutningsgrunnlag over tid, og forsterke prosessen knyttet til om en vil si ja eller nei til nye vindkraftverk.

Så vil jeg gi ordet til (klima- og miljøministeren) Sveinung.

KLD-MIN: INNLEDNING CA 5 MIN

Slide 15: Sterkere vektlegging av miljø og landskap.

Mange av konfliktene vi ser er knyttet til miljø og landskap. Regjeringen vil vektlegge dette enda sterkere. og kreve bedre konsekvensutredninger.

Det vil derfor bli økt krav til utredninger. For eksempel skal klimaeffekter av bygging og endring av arealbruken utredes. Sumvirkninger vil bli lettere å vurdere ved en regionvis samlet behandling.

For- og etterundersøkelser skal tas mer i bruk. Og ta særlig hensyn til terrenginngrep. I behandlingen skal det også i større grad vurderes hvordan naturen kan tilbakeføres når vindkraftverket skal legges ned etter endt konsesjonsperiode.

Det skal settes tydeligere konsesjonsvilkår, og føre-var prinsippet skal brukes aktivt der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap.

Vi vet også hvor viktig friluftsliv er for det norske folk. Både landskap og friluftsliv vil vektlegges mer enn slik praksis har vært fram til i dag.

Slide 16: Sterkere vektlegging av nabovirkninger.

Også med tanke på naboer og nærliggende virksomhet skal vi skjerpe kravene. Støy og visuell eksponering er viktig for folks trivsel.

Vi foreslår nå en minsteavstand til bebyggelse på 4 ganger turbinhøyden, eller minimum 800 meter. Dette skal gjelde for både hus og hytter.

De strenge kravene til støy knyttet til vindturbiner ligger fast, og virkningene må dokumenteres bedre. 

Slide 17: Bedre involvering av reindriften

I 40 prosent av Norges areal drives det reindrift. Dette er en næring som krever store areal, og som er avgjørende for samisk kultur.

Det skal være en aktiv involvering fra reindriften allerede i en tidlig fase. Medvirkning skal støttes, for eksempel ved bistand til rådgivning.

De som skal utredede konsekvensene, må ha reindriftsfaglig kompetanse.

Prosjekter som kan dokumentere medvirkning og avtale om avbøtende og kompenserende tiltak, skal gis prioritet i konsesjonsbehandlingen.

Praksisen med konsultasjon med Sametinget skal fortsette i ulike faser av behandlingen. Det vil også være til beste for reindriften å få samordnet eventuelle innsigelser bedre med konsultasjonen.

SLUTT ROTEVATN

Takk skal du ha, Sveinung.
Så for å oppsummere:

Slide 18: Hovedpunkter for en strammere vindkraftpolitikk

Jeg er den første statsråden som legger frem ny politikk som gir en innstramming av vindkraftpolitikken på land.

Det betyr ikke at det blir slutt på utbygging av vindkraft.

Vi må fremdeles tenke helhetlig rundt kraftsystemet. Vindkraft vil ha en rolle i kraftsystem vårt, også i fremtiden.

Men for å få til dette på en god måte, vil vi gjøre gjennomgripende endringer – som skal gi bedre prosesser, tydeligere vurderinger og raskere avklaringer.

Slide 19: Spørsmål?

 

Til toppen