Framtidens byer skapes nå

Klimatrusselen er vår største felles utfordring. Regjeringen har invitert de 13 største byene til et forpliktende samarbeid for å redusere klimagassutslippene. 

Alle har sagt ja til å delta i samarbeidsprosjektet Framtidens byer. 17. juni skal vi og ordførerne møtes for å drøfte en felles plattform for arbeidet.

Klimaforliket innebærer at klimagassutslippene i Norge skal reduseres med 15-17 mill tonn innen 2020. Alle sektorer og parter må bidra. Også kommunene må ta sin andel av kuttet.
   
Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere utslippene fra vegtransport, energibruk i bygg, forbruksmønster og avfall i de største byområdene. Samtidig må vi forberede oss på framtidige klimaendringer. Det fysiske bymiljøet må forbedres med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.

Vi vil redusere utslippene fra vegtransporten. I byområdene utgjør den over halvparten av utslippene og er økende. Dette skyldes byspredning og økt bilbruk. 

Alle byer arbeider med en rekke tiltak innen areal og transport, men bare få byer har satt i gang tiltak for å redusere biltrafikken. Forskningen viser at biltrafikken ikke blir redusert bare vi bygger ut kollektivtransport og sykkelveier. Det er nødvendig samtidig å bruke restriktive virkemidler for å oppnå mer miljøvennlig transport og bedre byer. I framtidsbyen må tiltakene ses i sammenheng, slik at de både reduserer klimagassutslippene og forbedrer miljø og helse. Gjennom belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk vil byene som ønsker å inngå bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk kunne søke om økonomisk støtte til tiltak som bedrer kollektivtrafikken. 

Vi vil redusere energibruken i bygningsmassen. Her ligger det store muligheter fordi 40 prosent av samlet energibruk er knyttet til bygg.  Mange av byene har gjort et godt arbeid med energiøkonomisering og utfasing av oljebaserte fyringsanlegg i kommunens egne bygninger. Flere byer bygger ut fjernvarmenett og utnytter spillvarme fra industrien og gjenvinner energi fra avfall og avløpssystem. Men mye gjenstår.   

En spennende utfordring er å utforske mulighetene for å tilrettelegge klimanøytrale byggeområder. Dette kan bety bygging av passivhus eller null-utslipps-hus og bruk av fornybar energi. Nye energikrav og gode støtteordninger gjennom Husbanken og Enova skal bidra til å redusere energibehovet i  bygninger.
 
Enovas støtteordninger er rettet mot redusert energibruk i nye og eksisterende bygg samt utbygging av fjernvarme. Gjennom et eget Kommuneprogram kan byene få støtte til å utarbeide kommunale energi- og klimaplaner.

Vi vil redusere avfallsmengden. Økende forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder. Mange av byene har som mål å stoppe veksten i avfallsmengdene. Men denne veksten er det vanskelig for kommunene å påvirke. Flere kommuner ønsker derfor å samarbeide med staten om dette og har foreslått avfallsforebygging som innsatsområde i Framtidens byer. Vi er enige i at det er viktig å endre forbruksmønsteret i bærekraftig retning, og vil utvikle et bredt samarbeid med både kommunene, næringslivet og organisasjonene. Mange kommuner jobber med miljøledelse og miljøsertifisering i kommunale virksomheter og påvirker private bedrifter til å miljøsertifisere seg.  Dette er en god start, men vi trenger grunnleggende endringer i holdninger og vaner og bedre tilrettelegging for at folk og virksomheter kan opptre mer miljøvennlig i sin hverdag.

Vi vil arbeide med tilpasning til klimaendringene. Slik kan vi alle stå bedre rustet til å forebygge skader og til å nyttiggjøre oss endringene der det er mulig.

Klimaendringene fører til stigning i havnivå, mer nedbør og vind og økt flom og rasfare. Arbeidet med tilpasning til klimaendringene har kommet relativt kort både i kommunene og på regionalt og statlig nivå.  Enkelte kommuner arbeider med risiko- og sårbarhetsanalyser og kartlegger flom- og rasutsatte områder. Utfordringen er å få flere av byene til å kartlegge slike områder og lage handlingsplaner som del av kommunens samfunns- og arealplanlegging. 

Staten vil bidra med å øke kompetansen innenfor temaet tilpasning til klimaendringene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil kunne bistå kommunene med rådgiving innenfor temaet.

Med felles innsats og politisk vilje både fra kommuner og stat kan vi raskere nå våre ambisiøse klimamål og skape byer for framtiden.