Framtidig politikk for sjømatnæringen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på årsmøte i Fiskebåt

Kjære alle sammen!

Et konkurransekraftig næringsliv er ett av denne regjeringens aller viktigste satsingsområder.

Vi må løfte konkurransekraften for næringslivet for å skape flere trygge arbeidsplasser og verdier for fellesskapet.  Vi må ta innover oss at det krever evne til omstilling og innovasjon. En vilje til å satse.  

En konkurransedyktig sjømatnæring kjennetegnes ved:

-          evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter i produktmarkedene

-          lønnsomme bedrifter med evne til å tiltrekke seg investeringer

-          og evne til å ta opp konkurransen med andre sektorer i det norske arbeidsmarkedet om verdifull arbeidskraft

Det er dette vi må lykkes med i alle deler av norsk sjømatnæring – også i sjømatindustrien. En sunn industri må levere både på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Det er en utfordring for sjømatindustrien at økonomisk bærekraft over lang tid har blitt ignorert. 

Vi har et veldig godt utgangspunkt! 

Vi har tilgang på store havområder, en lang kystlinje og et bærekraftig forvaltet økosystem.  

Vi har et globalt ledende kunnskapsmiljø innen marin forskning og utvikling. Og kanskje har vi også verdens dyktigste fiskere.

Norsk sjømat har aldri vært mer ettertraktet ute i verden enn i 2014. Fjordåret ble et nytt år med eksportrekord for norsk sjømat. Det skyldes at den norske sjømatnæringen er globalt rettet og viser stor evne til å se - og utnytte nye muligheter.

Det så vi ikke minst da eksporten til Russland – det landet som i 2013 var Norges største eksportmarked – falt bort over natta.

Her hjemme viser en fersk rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet – VKM - at fordelene ved å spise fisk klart oppveier den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

Rapporten viser at det ikke er noe grunnlag for å begrense inntaket av fisk. Tvert i mot. Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde og inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen.

Det er ingen tvil om at befolkningsvekst og en voksende middelklasse vil bety økt etterspørsel etter sjømat i fremtiden. Samtidig trenger Norge mer enn noen sinne, en konkurransedyktig sjømatnæring som kan bidra til norsk verdiskaping.

Dette vil statsministeren snakke mer om i morgen.

Dagens tittel er Framtidig politikk for sjømatnæringen

2015 blir et svært avgjørende år for norsk sjømatnæring. 

Sjømatindustriutvalget

Vi har nettopp hørt Ragnar Tveterås presentere sjømatindustriutvalgets utredning som jeg mottok rett før jul.   

Jeg har merket meg at utvalget selv uttaler at ikke alle forslagene er like grundig behandlet og derfor vil kunne kreve videre utredning og bearbeiding. Og la meg understreke; utvalget har ikke alle stemmene når det gjelder fremtidens fiskeindustri. Derfor er det lagt opp til grundig høring.

Dernest skal det lages en stortingsmelding der jeg legger fram regjeringens forslag til rammebetingelser. Mitt mål er at dette skal være forslag som et bredest mulig flertall i Stortinget kan slutte opp om. Og som skal stå seg over tid. Vi tar sikte på at stortingsmeldingen skal være klar før jul.

***

Ingen her kan ha unngått å legge merke til det engasjement utredningen vekker.

Min rolle er nå å lytte frem til høringen er over og høringsforslagene er mottatt. Først da vil vi begynne arbeidet med å vurdere utvalgets forslag til tiltak og i lys av det som har kommet frem i høringen.

Samtidig vil jeg bruke enhver anledning til å minne om at både forrige regjering og denne regjeringen har vært enige i at lønnsomheten i sjømatindustrien må bedres.

Jeg vil også bruke enhver anledning til å insistere på at diskusjonene må handle om hvordan vi skal få til dette.

Etter mitt skjønn nytter det ikke å peke på alt en er uenig i, uten å bidra i diskusjonen om hva som må til for å sikre at vi har en lønnsom og fremtidsrettet sjømatindustri i Norge.

Til alle som er kritiske til utvalgets forslag vil jeg si følgende: Status quo er ikke en mulighet. Vi kan ikke fortsette som før. Dersom dere ikke liker forslagene, må dere komme opp med alternative løsninger. Det er nå man har muligheten til å være med og påvirke.

Helt konkret vil jeg kommentere to problemstillinger som har kommet opp i debatten:

  • For det første hører vi at eierskapet til fiskeressursene blir flyttet fra fiskerne og kystsamfunnene til storkapitalistene og investorene på børsen. 

Det er feil. Fiskerressursene blir og skal forbli forvaltet av staten. Til det beste for fellesskapet. Det er ingen som eier fiskeressursene i dag, og slik skal det fortsette å være i fremtiden.

  • For det andre hører vi at hvis deltakerloven endres, vil dette føre til at utenlandske eiere vil kunne kjøpe og eie norske fiskebåter.

Deltakerloven stiller krav om at norsk statsborger må eie minst 60 prosent i en fiskebåt. Den regulerer eierskapet til fiskeflåten.

Et flertall i Sjømatindustriutvalget har foreslått at sjømatindustribedrifter skal kunne eie fiskebåter – på lik linje med aktive fiskere. Her er det likevel verdt å merke seg at hele utvalget forutsetter at nasjonalitetskravet ikke endres.

Arbeiderpartiet har stilt spørsmål ved om en endring i deltakerloven kan få konsekvenser for de norske restriksjonene på utenlandsk eierskap som er forankret i EØS-avtalen.

For å rydde denne usikkerheten av veien har jeg allerede igangsatt en grundig juridisk vurdering av disse problemstillingene.

Vi skal bringe klarhet i spørsmålet, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til. Den juridiske vurderingen vil bli avgitt så raskt som mulig i løpet av høringsperioden og deretter vil vi offentliggjøre konklusjonen.

Jeg mener det er nødvendig å rydde forstyrrende spekulasjoner, uklarheter og misforståelser av veien, slik at vi kan ha en debatt som dreier seg om realiteter og om hvordan vi kan skape en lønnsom sjømatindustri i fellesskap.

Og la meg slå fast:

Kravet om norsk eierskap skal opprettholdes. Også i fremtiden skal vi ha nasjonal kontroll over norske fiskeressurser. Dersom resultatet av denne juridiske vurderingen skulle vise at nasjonalitetskravet er i fare – vil det være uaktuelt å gjøre endringer i deltakerloven.

Muligheter og utfordringer i sjømatindustrien

Vi må innse at sjømatnæringen er en global næring der konkurransen er beinhard. Vi må innse at sjømatindustrien er en viktig del av sjømatnæringen.

Sjømatindustrien gir oss mulighet

-          til å utnytte restråstoffet

-          til å utvikle nye og godt betalte produkter

-          til å skape større verdier av ressursene

En forutsetning for å få dette til, er en moderne sjømatindustri som makter å operere i globale, svært dynamiske markeder.

Denne uken kom Produktivitetskommisjonens første rapport der de peker på at vår konkurransekraft vil ligge i en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse, god omstillingsevne og at vi henger med i teknologiutviklingen. Dette gjelder også for sjømatnæringen, og jeg har merket meg at kommisjonen konkret mener reguleringene hemmer fiskerisektoren. 

Vi må ha bedrifter som klarer å få til fornyelse og innovasjon gjennom å ta i bruk forskning. Og gjennom å kunne investere i utvikling.  Det er også avgjørende at næringen klarer å tiltrekke seg rett arbeidskraft og kompetanse i en bransje der innovasjon vil være nøkkelen til fremtidig utvikling, lønnsomhet og overlevelse.

Sjømatindustrien er viktig for sysselsettingen langs kysten. Men sjømatindustrien alene, kan ikke bære sysselsettingsansvaret. Vi ønsker å legge til rette for bærekraftige bedrifter der ressursene er, men jeg vil understreke at dette må være lønnsomt. Bare lønnsomme bedrifter gir trygge arbeidsplasser.

Næringspolitikk for konkurransekraft

Så er det ikke slik at utformingen av hele den fremtidige fiskeripolitikken ligger foran oss. Denne regjeringen begynte arbeidet med å skape et mer konkurransedyktig norsk sjømatnæring i oktober 2013.

For å bidra til dette har vi prioritert:

-           en skatte- og avgiftspolitikk som bygger og sikrer norsk konkurransekraft

-           investeringer i effektiv infrastruktur

-           handelspolitikk og arbeidet med markedsadgang for norske produkter

-           forenkling og utvikling av regleverk

-           og en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap

Jeg vil kommentere de tre siste punktene litt nærmere.

Eksportverdien av norsk sjømat nærmer seg nå 70 mrd. Vi eksporterer til over 140 land globalt. Det går med andre ord bra. Samtidig kan vi konstatere at vilkårene for markedsadgang fortsatt kan og må forbedres. 

Vi jobber derfor aktivt med å fremforhandle en rekke nye frihandelsavtaler, særlig i Asia. Vi gjør alt vi kan for å få WTO-forhandlingene i gang igjen, vi spiller aktivt inn våre posisjoner overfor EU og vi følger nøye med på TTIP-forhandlingene mellom USA og EU.

Norges deltakelse i det indre marked og den betydelige handelen med EU og USA gjør at Norge blir direkte påvirket av en TTIP-avtale.

Både EU og USA har uttrykt forståelse for dette. Norge og de andre EFTA-landene har etablert en handelspolitisk dialog med USA, hvor TTIP er et av punktene på agendaen. EU har sagt seg villig til jevnlig å orientere om EØS-relevante utviklinger i TTIP-forhandlingene i forbindelse med EØS-komiteens møter. Første orientering fant sted i desember. TTIP var også tema på komitémøtet 6. februar.

Vi må samtidig være helt klar over at TTIP er forhandlinger vi ikke er med i. En eventuell avtale vil gjelde mellom USA og EU. Vi har allerede store utfordringer når det gjelder markedsadgangen til EU – og vi vil møte enda større utfordringer, relativt sett, ved en eventuell TTIP-avtale.

I de pågående forhandlingene med EU om EØS-finansieringsordningene og markedsadgang for fisk har vi lagt nye krav på bordet som vil forbedre markedsadgangen for norsk sjømat. Vårt mål er full frihandel – men vi må samtidig være realistiske – dette vil ikke skje over natten.

Jeg vil likevel minne om at vi siden EØS-avtalen ble inngått har skaffet tollfri markedsadgang for 170.000 tonn av viktige fiskeslag. Vi har altså gradvis og systematisk forbedret vilkårene – og det skal vi forsette med.

Jeg leser i media at FHL er ”lei av å være forhandlingskort”. Det kan jeg forstå, men det vil være å kaste blår i øynene på folk å si at det finnes enkle løsninger for tollfri sjømathandel. Noen synes at EU er vrange i dette spørsmålet. Men, forhandlinger er å gi og ta: vi vil ha fri markedsadgang for områder som er viktige for oss – og EU vil ha markedsadgang på områder som er viktige for dem.

La meg minne om at Norge fikk fri markedsadgang for sjømat da Norge forhandlet om tiltredelse til EU i 1994.  I forhold til dagens situasjon ville det gitt norsk sjømatnæring 20 år på å konsolidere seg på det europeiske markedet, ja - og så hadde vi vært på innsiden av TTIP-forhandlingene.

Norge har gjort et valg når det gjelder vårt forhold til EU. Jeg kan imidlertid love at regjeringen står på for forbedret markedsadgang for sjømat, både i EU og globalt. Vi vil fortsette vårt systematiske arbeid med full tyngde og med et klart blikk på målet!   

Vi arbeider kontinuerlig med å forenkle regelverket, men også å tilpasse det til hvordan verden ser ut.

For regjeringen er det viktig at alle næringer er så lønnsomme og effektive som mulig. Bestemmelsen om å heve kvotetaket for fartøygruppene torsketrål og ringnot gir rederiene mulighet til å fiske med færre båter.

Dette handler om:

-          å tilpasse regelverket til teknologiske fremskritt,

-          endringer i de årlige kvotene

-          og kostnads- og prisutviklingen. 

Målet er å medvirke til effektivisering og sikre lønnsomhet over tid for disse fartøygruppene. 

Ved de to foregående kvotetakhevingene, pelagisk trål i 2014 og konvensjonell havfiskeflåte i 2012, ble også grensen for eierkonsentrasjon hevet forholdsmessig uten at dette var omtalt i høringene.

Bakgrunnen for å endre grensen for eierkonsentrasjonen er at denne grensen kan være til hinder for at enkeltrederier kan utnytte de nye kvotetakene. Det er først og fremst strukturkvotetakene som bestemmer graden av konsentrasjon, og vi anser endring av grensen for eierkonsentrasjon som en ren konsekvens av beslutningen om økte kvotetak.

Marin forskning og innovasjon

Et av regjeringens hovedtiltak for å bedre konkurransekraften er en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap. På to år har vi styrket marin forskning med 110 millioner kroner.

Og så har jeg selvfølgelig fått med meg høstens uro over bestandsestimeringen av sild.  Jeg er klar over at mange fiskere mener at det er mye mer sild enn det havforskernes beregninger sier.

Det er observert store mengder sild i forbindelse med fiskeriet på gytevandringen og på gytefeltene. Erfaring har imidlertid vist at tilgjengeligheten av sild på gytefeltene kan være god selv om bestanden er i dramatisk fall. Dette er bakgrunnen for at havforskerne har gått bort fra å bruke data fra fisket på gytefeltene i bestandsberegningene.

Det vil alltid være knyttet usikkerhet til det å gi et eksakt mål på størrelsen på en fiskebestand, men det er knyttet mindre usikkerhet til det å si noe om trendene i bestanden. Havforskerne er i dag, med grunnlag i sine datakilder, rimelig sikre at bestanden av norsk vårgytende sild er minkende. Dette er noe vi må forholde oss til.

Jeg vil likevel trekke fram, noe som er nytt i år, at det vil gjennomføres et tokt i gyteperioden langs norskekysten. Dette kjøres i samarbeid med næringen. I den forbindelse har NFD mottatt søknad om bruk av inndratte midler til støtte til dette toktet. Vi synes ideen var så god at vi godkjente dette omgående. Vi håper dette vil gi oss et enda bedre kunnskapsgrunnlag.

***

Norge er i dag regnet som en av verdens beste forvaltere av marine ressurser. Dette ville vært umulig uten god overvåking og forskning. Her er Havforskningsinstituttet hovedleverandøren. HI har vært, og må i framtiden også være en garantist for et godt og legitimt data-grunnlag når det gjelder det marine livet i havet og langs kysten. HI må behandle alle områder og næringer med samme vitenskaplige tilnærming. Dette er en forutsetning for HIs virke.

Å detaljstyre HI på innsats på enkeltbestander vil være å bryte ned noe av den gode legitimiteten som er nødvendig for den rollen de har, både nasjonalt og internasjonalt.

Dette står ikke i motsetning til å finne gode mekanismer som kan bedre samhandlingen mellom næringen og HI.

Jeg lyttet med interesse til leder Roaldsnes tale til årsmøtet i fjor der han tok til orde for at næringen burde øke sin egen forskningsinnsats. Og det har også jeg en klar forventning om, at næringen må bidra mer i den samlede innsatsen for god ressursforskning. Til gjengjeld ser jeg det som rett og rimelig at næringen får større mulighet til å synliggjøre overfor myndighetene og HI hva næringen mener er en god prioritering - gjennom et nytt rådgivende organ. Dette organet skal vi få på plass i løpet av året.

Regjeringen er opptatt av å videreføre de gode tradisjonene vi har i Norge for et godt og tett samarbeid mellom forskning, myndigheter og næring.

FiskInfo

Regjeringen er opptatt av å fornye, forenkle og forbedre arbeidshverdagen både for offentlig forvaltning og for næringslivet.

Det er derfor med stor tilfredshet jeg i dag kan lansere FiskInfo.

Prosessene knyttet til innhenting av viktig informasjon, før en går i gang med fisket og under fisket, er både krevende og uoversiktlige. Fartøyene må hente inn og rapportere informasjon fra og til flere forskjellige dataleverandører og mottakere.

Det har derfor lenge vært et ønske fra fiskeflåten om å få tilgang på en helhetlig og praktisk informasjonsløsning for distribusjon og rapportering av sentral informasjon. Det vil bidra til et mer effektivt fiske.

Dagens gode nyhet er at den første versjonen av FiskInfo, som nå er ferdig, sørger for digital distribusjon av viktig informasjon som kan integreres i fiskernes fagsystemer som kartplotteren. I første omgang vil redskapsposisjoner, iskant, havbunnsinstallasjoner, planlagt og pågående seismikk være kartlag som kan lastes ned på kartplotteren.

Dette er en elektronisk tjeneste for næringen som er av stor betydning, og som gir fiskerne viktig informasjon «rett på brua».

Den sparer arbeid, den sparer tid, den sparer penger.

Den reduserer også risikoen for uhell, gjennom å gi sikrere og raskere informasjon.

Tjenesten er drevet frem av næringen og finansiert av næringen gjennom FHF.  Ikke minst har flåten som jo er representert her i dag vært en veldig aktiv part i utviklingsarbeidet

FiskInfo er et eksempel til etterfølgelse på hvordan et samspill mellom ulike aktører og tjenester kan gi helt konkret nytte for en næring.

FiskInfo viser at jakten på tidstyver er godt i gang, og at det er mulig å skape et bedre og enklere samspill mellom privat og offentlig sektor.

Tjenesten FiskInfo åpnes i dag for alle fiskere!  

Selv om vi i dag bruker store summer på marin forskning og utvikling er det likevel et behov for å målrette og prioritere forskningsmidlene.

Og å sørge for at forskning munner ut i innovasjon og næringsutvikling.  Derfor har jeg nylig fått ”go” for at det lages en Masterplan for marin forskning.

I oktober i fjor la regjeringen frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I planen som skal gjelde til 2024 lover regjeringen å trappe opp bevilgningene innenfor seks langsiktige prioriteringer. En av disse prioriteringene er hav.

Masterplanen for marin forskning vil bygge på langtidsplanen og jeg vil se nærmere på prioriteringene innen:

-          havbruksforskningen

-          ressurs- og økosystemforskningen

-          og forskning som kan skape grunnlag for nye marine næringer

Vi må også drøfte hvordan vi skal sikre tilstrekkelige midler til ressursforskning på kommersielt viktige bestander. Og diskutere hvordan næringen selv best kan bidra i det marine forsknings- og innovasjonsløftet vi må ha for å sikre næringens fremtidige konkurransekraft.

Jeg ønsker god kontakt med næringen og forskningsmiljøene i tiden fremover for å høre hva dere mener vi bør prioritere på det marine forsknings- og innovasjonsområdet.

Jeg tar sikte på å presentere masterplanen allerede til høsten, og vil også gjerne ha innspill gjennom nettsiden som er opprettet med dette som formål – fristen er 2.april. Web-adressen ser dere bak meg. 

Kjære alle sammen.

2015 blir et veldig viktig år for sjømatnæringen! Fremtidens fiskeripolitikk utformes nå!

Jeg har snakket mye om sjømatindustriutvalgets rapport. I tillegg kommer en stortingsmelding om bærekraftig og forutsigbar vekst i havbruksnæringen og en stortingsmelding om kongekrabbe.

Jeg vil også fremheve snøkrabben, som er en ny og kommersielt spennende art i norske farvann. Departementet har satt i gang et arbeid knyttet til utarbeidelse av en forvaltningsplan. På sikt kan snøkrabben komme til å utgjøre en stor økonomisk ressurs i norske fiskerier.

***

Vi tar utformingen av fremtidens politikk for sjømatindustrien, vekst i havbruksnæringen og forvaltningen av kongekrabbe til Stortinget fordi vi vil ha bred støtte i utformingen av fremtidens politikk for en bærekraftig sjømatsektor – i alle tre nyansene av begrepet.  Økonomisk – miljømessig og sosialt.

Vi kan ikke ha viktige rammebetingelser som endres etter hvert valg. Derfor er det også viktig for meg å unngå at dette blir et politisk spill.

Jeg har lagt merke til at Fiskebåt sin styreleder uttrykker den samme holdningen til saken om tidsbegrensning for strukturkvoter.  Jeg opplever hans holdning som konstruktiv, og hører oppfordringen om å finne frem til en løsning som forankres i Stortinget på en måte som vil stå seg over tid.

Muligheten til å få en bredt forankret stortingsmelding om sjømatindustrien gir oss alle et ansvar for å komme frem til gode løsninger.

Sjømatnæringen har store sko å fylle når denne næringen skal ta et større ansvar for norsk verdiskaping fremover. Da må også ambisjonsnivået være høyere enn å forbli i rollen som råvareleverandør av fisk. 

Takk for meg!