Tale: Framtidsutsikter for samdrifter - hva kan vi forvente

Innledning 

Takk for invitasjonen hit til Årsmøtet i Samdriftenes kontaktorgan! Jeg stiller idag som reserve for statsråden.

Samdrifter har vært, er og vil i framtida være en viktig del av denne næringa, og jeg synes det er flott at det fins en egen organisasjon for samdrifter.

For dette innlegget har jeg fått tildelt tittelen ”Framtidsutsikter for samdrifter - hva kan vi forvente”. Jeg vil begynne å snakke litt om 

• hva regjeringa så langt har oppnådd med landbrukspolitikken, 
• for så å si litt om det nye landskapet vi har å drive politikk i,
• i det videre vil jeg komme inn på samdrifter og deres rolle i melkeproduksjonen.

Landbrukets krav fra 2005        

Landbruket satte opp ei 10-punkts liste over med krav til de kommende folkevalgte og ny regjering i august 2005. Regjeringa har jobbet aktivt med alle disse punktene . Næringa og myndighetene har mange felles mål. Vi har oppnådd mye, på noen punkte 100 prosent, andre punkter er delvis oppfulgt. Så overlater jeg til andre å sette karakter.

Bondelagets Årsmøtes 10-punkts krav til politikerne:

1. Respekter EU-motstanden.

• Regjeringen fører en aktiv EU-politikk.
• Motstanden til EU er stabil. 
• Den har ligget, og ligger jevnt i overkant av 50 %.

2. Skaff landbruket nødvendig handlingsrom i en ny WTO-avtale.

• Vi er WTO-kritiske og vi skal være helt tydelig også i framtidige forhandlinger på at retten til egen matproduksjon er noe vi ikke forhandler bort. Dette kommer jeg tilbake til senere.
• Men vi så konturene av en avtale i sommer, som kunne ha gitt Norge tilstrekkelig armslag til å føre en god landbrukspolitikk. 

3. Kom med klare forpliktelser om en reell inntektsvekst og prioriter en styrking av velferdsordningene.

• Oppgjørene i 2006 og 2008 - Nivåhevingen og utvikling. Vi er fornøyd med inntektsutviklingen, - men ikke med inntektsnivået.
• Landsdekkende landbruksvikarordning

4. Ivareta sentrale landbrukspolitiske virkemidler som korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordingene.

• Vi opprettholder en geografisk fordeling av produksjonen som er nødvendig for ha et landbruk over hele landet og ivaretar markedsordingene.
• Markedsordningene for kjøtt og egg har nå vært til gjennomgang. Hensikten med gjennomgangen var å legge til rette for en mer fleksibel prisdannelse, samtidig som ordningen skal være WTO-legale. Dette ikke for å liberalisere landbrukspoltikken, men for å gi mulighet for økte priser, innenfor gjeldende WTO-avtale. Jeg er er glad for at det ble enighet om dette.

5. Verdsett samvirke.

• Samvirkelov
• Utenlandsk bearbeiding

6. Gi grunneiere reelle muligheter til å utnytte ressursene i inn- og utmark som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Rovdyr- og vernepolitikken må ikke være begrensende i denne sammenheng.

• Eiendomspolitikk
• Forslaget til lovendringer som gjelder store deler av dette regelverket, bl.a. reglene om bo- og driveplikt og endringer i odelsloven. 
• Rovdyrpakka. Her har regjeringen gjort mye. Det er blitt en stor økning i midler til forebyggende tiltak og større forutsigbarhet i forvaltningen, samt raskere og mer effektive uttak av skadegjørere. Men vi ser fortsatt en uholdbar situasjon for beitebrukere i enkeltområder.  
• Ny naturflavtnmingslov

7. Stimuler til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser.

• Regjeringen har gjeninnført 
• Bioenergi
• Inn på tunet
• Reiseliv/turisme 
• Merkevarer/nisjeprodukter
• Økologisk produksjon

8. Sørg for finansieringsordninger som sikrer landbruket tilgang på kapital til næringsutvikling og fornying av driftsapparatet på det enkelte bruk.

• Landbruket prioriterte driftsstøtte framfor nyinvesteringer….
• Lansering av folkefjøset i 2007 var et viktig bidrag til å realisere denne regjeringens landbrukspolitisk Soria Moria-visjon.
• Folkefjøsprosjektet er også et viktig bidrag for å øke verdiskapingen på den enkelte gården. Ved å senke byggekostnadene og øke egeninnsatsen, kan norske bønder spare store beløp.
• Det er spennende å følge resultatene fra pilotprosjektene som nå er i gang i Rogaland.
• (2024)

9. Utarbeid et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til næringsvirksomhet i bygde-Norge. Reduser investeringskostnadene og etabler fondsavsetningsordninger med skattefordel

• Denne regjeringa kan vise til flere ordinger knyttet til dette punktet, blant andre:
  o Jordbruksfradraget, som er økt.
  o Landbruksfritak for eiendomsskatt.
  o Fritak for gevinstbeskatning ved omsetning av landbrukseiendommer innen familien.
  o Skogfondet, som er en fondsavsetningsordninger med skattefordel.

10. Sørg for et strengt jordvern

• Denne regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å stramme inn jordvernpolitikken.
• En jordverngruppe arbeider med et forslag til nye tiltak på området som kan settes i verk.

De tre krisene

Klima, finansmarkedene og matvaremarkedene har hver for seg nok sprengkraft til fundamentalt å påvirke virkeligheten for verdens befolkning. De tre elementene avhenger av hverandre, og når alle tre er i ubalanse, slik de er i dag, opererer vi i nytt og ukjent terreng, hvor feilnavigering kan få store konsekvenser.

Verdens befolkning vokser raskt. Innen 2050 kan vi være ni milliarder. Da må den globale matproduksjonen fordobles. 

Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat.

Vi må ikke produsere denne maten selv. 

• I en tenkt auksjon om verdens matressurser vil nordmenn fortsatt kunne by høyest. Det er derfor nok av dem som mener at vi kan overlate matproduksjon til andre. 
• Men jeg tror at de som står for slike holdinger blir færre etter hvert som folk tar innover seg den usikre, ustabile tida vi lever i. For Norges befolknings- og forbruksvekst blir liten i forhold til det globale bildet.

Produksjons- og fordelingsutfordringene i et scenario med en slik befolkningsvekst er enorme, og de blir forsterket av klimaendringene. Vår matforsyning kan ikke sikres på bekostning av de mindre kjøpekraftige deler av verdens befolkning. Derfor er det vår moralske plikt å være en del av løsningen, ikke forsterke problemene.

Norge har altså både en plikt og en rett til å produsere mat til egen befolkning.

Samtidig er en global klimaløsning avhengig av at vi klarer å løse utfordringene knyttet til behovet økt for matproduksjon. Hvis vi ikke klarer å løse den ene saken, vil vi heller ikke lykkes med den andre. Klimadebatten, fram til i dag, har i altfor liten grad fokusert på de utfordringer og muligheter som finnes i landbruket. Det har vi ikke råd til å fortsette med.

Det er som sagt viktig, både for egen matsikkerhet, men også for å unngå å bidra til det verdensomspennende problemet knyttet til å fø verdens befolkning, at vi øker norsk produksjon av mat.

Melkeproduksjonen og driftsform

Jeg er glad for den gode markedsbalansen vi har for kumelk og at salget av melk og melkeprodukter øker.

Vi har valgt å videreføre gjeldende regelverk ved at det også for kvoteåret 2009/2010 blir gitt anledning til å produsere 2 % utover kvote.

Det er ikke lenger overproduksjon eller uro i melkemarkedet som skaper debatt. Nå er det problemstillinger knyttet til driftsform som opptar produsentene. Vi har løst noen av problemene i melkesektoren, og andre tema har fått mer plass i debatten.

Regjeringen ønsker samdrifter velkommen. 

• De er en viktig del av norsk landbruk, og det er mange fordeler for bøndene som satser på en slik organisering. 
• Driftsformen åpner for en mer regulert arbeidstid, hvor muligheten for uttak av ferie og fridtid blir lettere. Dette bidrar også til bedre sikkerhet ved sykdom, og ellers den generelle nytten av å ha et arbeidsfellesskap. 
• Videre gjør samdriftsformen det mulig å redusere investeringskostnader og risiko for den enkelte produsent. 
• Den frigjorte arbeidstiden samdriftsformen genererer kan nyttes til annet inntektsgivende arbeid på eget bruk eller i arbeid utenfor bruket. 
• Dette er fordeler som vil være viktig også for nye generasjoner som skal overta produksjonen i fremtiden.

Men vi vil ikke ha en politikk eller retorikk som blir oppfattet som om at dette er den eneste muligheten.

Det er flere måter bonden kan velge å organisere drifta si på.

• Samdriftsforetak, 
• to-familiebruk 
• enkeltpersonforetak er alle varianter av ulike driftsformer.

Jeg mener at utgangspunktet for tilskuddsordningene må være basert på prinsippet om at for likt produksjonsomfang, så skal utmålingen av tilskudd være lik. 

• Dette er et standpunkt jeg og regjeringa deler med Norges Bondelag. 
• Det skal ikke være mulig å være stor i virkeligheten og liten på søknadsskjemaet. 
• Dette må gjelde uavhengig av hvordan man velger å organisere drifta.

Utvikling i antall samdrifter i Norge
Det har vært en jevn utvikling i antall samdrifter fra 1995 til oktober 2008.

• I 1995 var tallet 146
• I 2005 var tallet 1 481
• I 2008 var tallet 2 032
• Men en nedgang fra oktober 2008 til desember 2008 grunnet innføring av kvoteleie.

Antall medlemmer i samdrift
Fortsatt består over 70 % av samdriftene av kun to brukere. Dette er ned fra 90 % i 2001.

Andelen samdrifter med 4 og 5 deltakere er økende til om lag 13 % i 2008.

Andel kvote i samdrift i fylkene
Oppland, Nord-Trøndelag, Vestfold og Rogaland har størst andel kvote i samdrift.

Troms, Finnmark og Akershus har minst andel kvote i samdrift.

Inntektsutviklingen

Jordbruksoppgjørene

• Inntekstutviklingen i det norske landbruket har bedret seg under denne regjeringen, men fortsatt er vi ikke fornøyd med inntektsnivået.
• Jordbruksavtalene legger i perioden 2007-2009 til rette for en gjennomsnittlig inntektsvekst over tre år på 60 000 kr. pr. årsverk. Selv om utgangspunktet var lavt, innebærer dette tross alt en inntekstøkning på 40 prosent i løpet av 3 år.
• I tillegg til en god inntektsutvikling, har den også en god distrikts- og strukturprofil. 
• Prioritert det grasbaserte husdyrholdet. 
• Vi har nå en forventning for 3 års perioden fra 2007-2009 om et pluss i saueholdet på 83 000 kr. pr. årsverk. 
• Avtalen i fjor ga også et skikkelig incitament til de som kombinerer, eller ønsker å kombinere, melk og kjøtt. 
• Dette ved at det ble åpnet for å gi flere driftstilskudd på samme bruk og at produsenter som har både melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon dermed kan få driftstilskudd for begge produksjoner. 
• Bedre velferdsordninger har vært prioritert i de tre siste jordbruksoppgjørene.

Inntektsutviklingen i jordbruket
Inntektene har økt fra om lag 160 000 kroner per årsverk til oppunder 220 000 kroner per årsverk i prognosen for 2009.

Inntektsutviklingen i melkeproduksjonen
Jeg legger vekt på å utforme generelle rammevilkår for norsk melkeproduksjon som gjør at vi kan nå målet om et aktivt og variert landbruk over hele landet.

I løpet av de tre siste jordbruksoppgjørene har den rød-grønne regjeringen styrket de økonomiske rammevilkårene for foretak i melkeproduksjon.

• Spesielt ved å bedre økonomien i det grovfôrbaserte husdyrholdet. 
• Økningene i målprisene for melk og storfekjøtt 
• Vesentlige økninger i tilskuddsatsene for storfeholdet
• Betydelige økninger i inntektsmulighetene for foretak med melkeproduksjon.

Referansebruksberegningene viser en prognosert gjennomsnittlig inntektsøkning i melkeproduksjonen på 54 200 kroner i denne regjeringsperioden fra 2006 til 2009.

Resultat for samdrifter og store melkebruk
Gode resultater

Framtida for økonomien i melkeproduksjonen

Det viktigste virkemiddelet for å motivere til satsing på melkeproduksjon, er gode økonomiske rammevilkår for næringa uavhengig av valg av driftsform. Dette er noe regjeringen har prioritert høyt i jordbruksoppgjørene.

Samtidig vil jeg være tydelig på at det alltid vil være slik at melkeprodusenter, enten det gjelder samdrifter eller enkeltbruk, er avhengige av en realistisk tilnærming til de investeringene og lønnsutgiftene de påtar seg.

Det lave rentenivået vi hadde for noen år tilbake kunne vi ikke forvente skulle vare. Men renta er nå på vei ned igjen, noe som vil hjelpe for de som har tatt de største investeringene. Regjeringen vil aldri kunne garantere lønnsomhet for alle melkeprodusenter, men jeg har som en klar målsetting å legge på plass forutsetninger som gjør det mulig å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet.

Jeg ønsker å legge til rette for et levende landbruk over hele landet. For å nå dette målet er det viktig å sikre en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer i alle deler av landet, der både enkeltbruk og samdrifter spiller en viktig rolle. Jeg vil videreføre en politikk som tar sikte på å legge forholdene til rette, slik at det er opp til den enkelte bonde å velge foretaksform.

Kvoteleie

Vedrørende valg av alternative foretaksformer i melkeproduksjonen, vil jeg også peke på at vi ved fjorårets jordbruksoppgjør åpnet for kvoteleie for enkeltbruk opp til kvotetakene.

Kvoteleie er et alternativ til samdrift, slik at melkeprodusentene nå har flere valgmuligheter.

Kvoteleie innebærer at fleksibiliteten i kvoteordningen øker, både ved at produksjonen bedre kan tilpasses kapasiteten på bruket og ved at kvoter fra ulike bruk kan leveres felles uten at dette må organiseres som en samdrift.

Jeg vil at det skal være opp til bonden selv å velge om hun vil selge, kjøpe, leie, eller inngå i samdrift ut fra hva hun ser som mest hensiktmessig i forhold til ressursene på gården.

Inn i framtida

Landbruket i Norge framover
Finanskrisen har rammet verdensøkonomien hardt, og den merkes også her hjemme. Sammen med matvarekrise og utfordringer i møte med et endret klima, opererer vi i nytt og ukjent terreng, hvor feilnavigering kan få store konsekvenser

En konsekvens av disse krisene er at matsikkerhet er blitt stadig mer aktualisert internasjonalt. 

• Et hvert land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. 
• Det er som sagt viktig, både for egen matsikkerhet, men også for å unngå å bidra til det verdensomspennende problemet knyttet til å fø verdens befolkning, at vi opprettholder norsk produksjon av mat. 
• I fremtidige WTO-forhandlinger skal vi være helt tydelige på at retten til egen matproduksjon er noe vi ikke forhandler bort.

Her hjemme har vi også utfordringer knyttet til

• Eiendomspolitikken
• Jordvern
• Markedsordningene for kjøtt og egg

Nye tider skaper nye muligheter og utfordringer. For at det norske landbruket skal imøtekomme disse utfordringene og gripe mulighetene, er vi helt avhengig av engasjerte folkevalgte, en god forvaltning og en aktiv næring.

De neste 4 årene

Vi har satt klare mål i Soria-Moria om at norsk landbruk skal produsere trygg mat, sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Dette er klare mål også fremover.

Denne regjeringen vil legge til rette for et levende landbruk også de neste fire årene.

Takk for oppmerksomheten.