Fraværet i videregående opplæring holder seg stabilt

Statistikken Utdanningsdirektoratet nå publiserer for skoleåret 2018-19, viser at dagsfraværet holder seg stabilt fra i fjor, med et medianfravær på 3 dager. Det er en nedgang på 40 prosent sammenliknet med før innføringen av fraværsgrensen.

Timefraværet har hatt en liten økning fra i fjor, fra 10 til 11 timer. Økningen gjelder kun elever som går på studieforberedende utdanningsprogram, og bare elever i tredjeklasse.

– Vi ser at fraværsgrensen virker, og at den motiverer elevene til å være mer tilstede på skolen.  Samtidig er det ikke slik at fraværsgrensen i seg selv fjerner årsakene til at noen elever er mye borte. En av regjeringens viktigste satsinger fremover er derfor å følge opp de elevene som står i faresonen for å få høyt fravær og droppe ut av skolen. Disse elevene må følges opp tett av skolen og hjelpeapparatet, sier Sanner.

Store fylkesforskjeller i timefravær

Dagsfraværet har ikke endret seg fra i fjor til i år, verken på studieforberedende eller yrkesfag. Timefraværet har gått opp med én time på studieforberedende utdanningsprogram, mens det på yrkesfag er uendret. Timefraværet har kun gått opp på Vg3, sammenlignet med i fjor.

Det er store fylkesforskjeller i timesfravær. Akershus, Oslo, Vest-Agder og Vestfold ligger over medianen, mens resten ligger under.

– Vi vil følge med på om forskjellene mellom fylkene øker. Jeg vil også understreke at skolen har et ansvar for å følge opp elever som nærmer seg 10 prosentgrensen. De elevene som trenger det må få en tett oppfølging, slik at de unngår å komme over grensen, sier Sanner.

Små endringer i andelen som ikke får karakter

Fra 2017-18 til 2018-19 er det en liten økning i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV). Elever som får IV i minst ett fag går opp fra 3,0 til 3,2 prosent. Dette er samme nivå som før fraværsgrensen. I år er det 1.7 prosent som har fått IV på grunn av fraværsgrensen, det er en nedgang fra 1.8 i fjor. Andelen elever som får IV varierer mellom fylker og år. I Oslo har andelen elever med minst en IV gått ned 0,5 prosentpoeng, mens den har gått opp 0,7 prosentpoeng i Aust-Agder og Finnmark.

– Det er interessant å se at andelen som ikke får karakter i de små fagene har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen, stikk i strid med det mange fryktet. Regjeringen vil nå starte arbeidet med en ny stortingsmelding om videregående opplæring. Målet er nettopp at elevene skal oppleve skolen som mer relevant og motiverende, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Ny stortingsmelding om videregående

Med en ny stortingsmelding om videregående opplæring våren 2021 ønsker regjeringen å sikre at elevene i enda større grad opplever videregående opplæring som et godt grunnlag for videre studier og jobb. Før jul i år kommer en stortingsmelding om tidlig innsats i hele skoleløpet.

– Regjeringen vil innføre en plikt til samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler, for å sikre at overgangen fra 10. klasse og til videregående går bedre for elevene, sier Sanner.

Som en del av arbeidet med regionreformen, får fylkeskommunene et helhetlig ansvar for alle unge mellom 16 og 24 år.

Flere fullfører og består

Av de som begynte på videregående i 2013 fullførte 75,3 prosent opplæringen fem år senere. Det er den høyeste andelen siden målingene begynte, og en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før. Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane, færrest i Finnmark.

– Pilene peker rett vei når det gjelder andelen elever som fullfører videregående opplæring. Det viser at skolen og lærerne gjør en god jobb med å løfte og støtte elevene. Jeg er likevel bekymret for de ungdommene som faller fra underveis. I et samfunn med stadig større krav til kompetanse er det avgjørende at så mange som mulig fullfører videregående, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Andelen unge mellom 16 og 25 år som verken har bestått eller er i videregående opplæring, har også gått gradvis nedover siden 2010, viser tall Utdanningsdirektoratet offentliggjorde 3. september i år.

Les statistikken: Fravær i videregående skole 2018-19 – tre år etter innføring av fraværsgrensen