Historisk arkiv

Fremgang i Bonn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Landene bak Parisavtalen oppnådde viktig fremgang i klimaforhandlingene i Bonn som ble avsluttet i helgen. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ble i sluttfasen bedt om å løse opp i en fastlåst situasjon i forhandlinger om regnskog.

Vidar Helgesen i Bonn
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen under klimaforhandlingene i Bonn. Foto: Thor-Arne Englund/Klima- og miljødepartementet

 -  Forhandlingene i Bonn har vært viktige for at Parisavtalen skal fungere slik vi ønsker. Vi trenger felles kjøreregler dersom verden skal unngå at temperaturen på jorden stiger mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Selv om det har gått saktere enn vi ventet på enkelte områder, tok verden et skritt i riktig retning i Bonn, sier Vidar Helgesen.

Diskuterte regelbok

Parisavtalen ble vedtatt i 2015, og trådte i kraft under ett år senere. Under forhandlingene i Bonn har landene diskutert hvordan avtalen skal settes ut i praksis. Det gjelder blant annet felles regler for hvordan man skal rapportere på utslippsreduksjoner, klimatilpasning og finansiering. Et viktig spørsmål er hvor detaljerte kravene skal være. Den nye regelboka skal vedtas i 2018. 

Det har vært fremdrift om regelverket, selv om den har vært ujevn.

På viktige temaer som for eksempel   støtte til klimatiltak i u-land, overføring av kunnskap og teknologi, samt på rapportering og måling av utslipp av klimagasser, har det vært god fremgang.

Men når det gjelder regelverket om  utslippsreduksjoner, har fremdriften vært svært begrenset. Her står partene langt fra hverandre.

Fremgang på flere områder

 - Vi har hatt god fremgang på flere områder, selv om dette ikke gjelder alt. Det har også vært fremgang i spørsmålet om støtte til klimatiltak i utviklingsland.  Det var viktig - ikke minst med tanke på at USA med stor sannsynlighet vil redusere sin bidrag framover, sier Vidar Helgesen.

 Klimaforhandlingene i Bonn er de første etter at USA varslet at de vil trekke seg ut av Parisavtalen. Men USA deltar fortsatt, selv om de ikke sender politiske representanter til forhandlingene.

 - Det har vært frykt for at flere land vil trekke seg ut av Parisavtalen etter at president Donald Trump varslet at han vil trekke ut USA. Det har ikke skjedd. Tvert om. I Bonn opplevde vi at verdens øvrige land står sammen om at Parisavtalen skal gjennomføres. Det er oppløftende, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Redusere utslippene

Klimakonferansen lykkes også med å lansere en internasjonal diskusjon om utslippsreduksjoner. Hensikten er at landene skal vurdere å øke sine utslippsreduksjoner i 2020 slik Parisavtalen legger opp til. Dette er nødvendig for å nå målet om at temperaturen på jorda ikke skal stige mer enn to grader, eller helst ikke mer enn 1,5 grad. Denne diskusjonen vil prege 2018 og avsluttes under klimaforhandlingene neste år som skal være i Polen.

Bidro i forhandlingene

På forhandlingenes siste dag ble Vidar Helgesen selv bedt om å bidra inn i forhandlingene. Partene var uenige om hvordan fortsatt samarbeid om beskyttelse av regnskogen skal utformes under Klimakonvensjonen. Dette var den eneste konflikten under forhandlingene der motsetninger ble forsøkt løst med hjelp på ministernivå. Det viste seg likevel at partene sto for langt fra hverandre til at man kunne finne et kompromiss på dette møtet.

Urfolks rettigheter

Under forhandlingene i Bonn ble det også enighet om en urfolksplattform som skal bidra til at urfolk kan delta og påvirke det internasjonale klimaarbeidet. Norge arbeidet aktivt for dette.

Klimaendringene berører i stor grad urfolk, både i Norge og i regnskoger i Amerika, Afrika og Asia.  Urbefolkningen spiller en viktig rolle i å beskytte og bruke skogen på en bærekraftig måte.