Fremtidens arbeidsliv - fra særstilling til omstilling

Kjære alle sammen!

Det er som dere alle vet vanskelig å si noe helt sikkert om fremtiden. Det eneste sikre vi kan si er at vi må møte den og fra regjeringens side, har jeg lyst til å føre til, la oss være så godt forberedt som mulig.

Dette er derfor en god anledning å utveksle synspunkter om hvordan vi skal utnytte våre fordeler og møte utfordringene for norsk næringsliv, industri og arbeidsliv – som vi ser kommer som en følge av blant annet økt automatisering og digitalisering. 

 ***

Hvis vi skal forstå fremtidens arbeidsliv må vi først og fremst forstå "den nye økonomien".

Vi ser en økende grad av automatisering og robotisering i industrien, og noen går så går så langt som å hevde at halvparten av dagens jobber kan ha blitt automatisert innen 20 år. Jeg er ikke så sikker på det.

Men vi ser at digitaliseringen av økonomien gjør sitt inntog på en helt ny måte:

-        Verdens største medieleverandør produserer ikke innhold selv.

-        Verdens største taxiselskap eier ingen biler.

-        Og verdens største boligutleier eier ingen eiendom.[2]

Det altså er ingen tvil om at vi allerede i dag lever i "den nye økonomien".

Og det er også lett å se med egne øyne når jeg er ute og besøker bedrifter i Norge. Det som tidligere var "ansatte på gølvet" er blitt avanserte maskinoperatører.

 

***

Denne utviklingen medfører både muligheter og utfordringer.

For å ta mulighetene først:

Gjennom historien – og de ulike industrielle revolusjonene – har introduksjonen av ny teknologi, nesten uten unntak, medført høyere produktivitet og sikkerhet.

Oljenæringen har gjort det i mange år – se for dere 30 mann rundt et bor på en plattform for 30 år siden - til robotene som opererer på havbunnen i dag.

Og jeg mener at vi i Norge har spesielt gode muligheter til å møte det nye arbeidslivet. Vi lever i et høykostland med høye lønninger og med en arbeidsstyrke med høy kompetanse. Vår industri er ofte småskala og skreddersøm og vi har høy tillitt til bruk av teknologi. Vi har nærhet mellom industri og utdanningsinstitusjonene og vi har tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og med myndighetene.

Og vi ser nå gode eksempler på at automatiseringen fører til at produksjon flyttes hjem – som når Kleven Verft flytter skrogproduksjonen tilbake til Norge etter å ha investert i nye roboter.

I følge BI-professor Torger Reve er det en begynnende trend at klassisk industri flytter produksjonen tilbake til Norge. 

Dette er en positiv utvikling og innebærer muligheter vi må gripe til det fulle. Det er et faktum at olje har gitt mye verdier per arbeidsplass, og mye mer enn tradisjonell industri.

Det betyr ganske enkelt at skal vi kunne opprettholde vår høye levestandard trenger vi produksjon av varer og tjenester som gir høy verdiskaping.

Norge er selvsagt ikke det eneste landet som forbereder seg på det som kommer. Dette er noe som preger hele det internasjonale markedet – og det er ikke tilfeldig at "den 4.industrielle revolusjon" var hovedtema på det økonomiske forumet i Davos nylig.

***

Jeg har ingen tro på at løsningen er å kjempe mot den teknologiske utviklingen.

Men disse endringene er krevende, også for norsk arbeidsliv.

For det første, i den spesialiserte økonomien er det de uspesialiserte som risikerer å falle fra. Konkurransen om jobbene i den delen av arbeidslivet som krever lavest kompetanse har blitt tøffere og vi har stadig færre av denne typen jobber.

Derfor er det bekymringsfullt at norske elever viser lave ferdigheter i basisfag i internasjonale tester, og at altfor mange faller fra i videregående skole og høyere utdanning.

Kunnskap er tross alt den viktigste kilden til økt produktivitet og evne til omstilling. Derfor er det helt avgjørende at vi satser på skolen, på fagarbeidere, lærlinger og på forskning og høyere utdanning. Vi må forsøke å løfte flest mulig inn i arbeidslivet.

For det andre kan denne utviklingen endre måten vi jobber på. Utviklingen viser at i årene fremover vil en større andel av arbeidstakerne komme til å bli frilansere og selvstendig næringsdrivende – og færre vil bli fast ansatt.

Fra regjeringens side har vi allerede gjort endringer i for eksempel arbeidsmiljøloven for å gi økt fleksibilitet i arbeidslivet. Fast ansettelse vil fortsatt være hovedregelen, men det må også være enklere å ansette midlertidig.

***

Når regjeringen nå skal legge til rette for re-industrialiseringen av Norge må vi ta inn over oss de mulighetene og utfordringene fremtiden bringer.

Vi kan ikke vedta innovasjon og produktivitet eller peke ut hvilke sektorer som skal vokse i fremtiden. Det som blir vår hovedoppgave blir å legge grunnlaget for at næringslivet får enda bedre rammevilkår – og kan bli enda mer robuste i møte med endringer. Vi må ha en moderne og fremtidsrettet politikk.

I en økonomi hvor oljen tar mindre plass enn den gjorde før betyr automatiseringen høyere produktivitet - som igjen er viktig for styrkingen av norsk næringslivs konkurransekraft – og dette er en av regjeringens viktigste næringspolitiske målsetting.

Og i den situasjonen vi nå er i trenger vi flere vekstmotorer i norsk økonomi. Vi trenger bedrifter som skaper

Derfor skal vi fortsatt bidra til å forberede næringslivet for morgendagen gjennom:

-        Skattepolitikken

-        Satsing på samferdsel

-        Å gjøre det enklere å drive og starte bedrift i Norge

-        Og ikke minst, hovedbestanddelene for innovasjon og omstilling, nemlig satsing på kunnskap og forskning.

I tillegg må vi se fremover på hvordan disse trendene vil treffe norsk industri. Derfor har vi satt i gang arbeidet med Industrimeldingen – hvor automatiseringen og det nye arbeidslivet vil stå helt sentralt.

Og allerede nå vil jeg si at jeg er optimist. Norge har en stolt industrihistorie hvor vi har vist evne til å omstille oss kontinuerlig.

Vi har gode forutsetninger for å møte de nye endringene. Og tar vi de riktige valgene kan vi se en ny gullalder i norsk industrihistorie.

Forutsetningene er der:

• Vi har et næringsliv som har høy tillitt til ny teknologi.
• Vi har en kultur for innovasjon og omstilling.
• Vi har god tilgang på fornybar energi
• Og sist, men kanskje viktigst for vår konkurransekraft, vi har en arbeidsstyrke som er høyt utdannet, som har lav terskel for bruk av ny teknologi og som er svært tilpasningsdyktige.

Takk for oppmerksomheten!

 

­­_***_