Fremtidens sjarkflåte

Arbeidet med oppfølgingen Eidesenutvalget er nå i full gang. Utvalget foreslo en rekke endringer for å forbedre dagens kvotesystem for fiskeflåten. Det er liten uenighet om at dagens system er svært komplekst og lite fleksibelt.

Min ambisjon er å er få til et fremtidsrettet system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av ressursene i våre havområder. Dette arbeidet har jeg ikke tenkt å gjøre isolert fra dem det angår. For å lykkes mener jeg nøkkelen er god dialog med de berørte. Utover våren vil jeg derfor legge til rette for en rekke innspillsmøter.

Sjarkflåten ble som kjent også drøftet av Eidesenutvalget. For denne flåtegruppen mener jeg vi er helt avhengige av et bredest mulig beslutningsunderlag og enda grundige analyser. Derfor har jeg i dag sendt på høring ut et åpent drøftingsnotat som handler om nettopp dette.

Sjarkfiskeflåten er den desidert største flåtegruppen med 1397 fartøy i såkalt lukket gruppe. Den har en særlig rolle for spredt aktivitet langs kysten. Sjarkene er en viktig leverandør av ferskt råstoff til fiskeindustrien. Selv om spørsmålet om sjarkflåten bør ha tilgang til et strukturvirkemiddel slik de andre flåtegruppene har er det mest sentrale som drøftes, må dette viktige spørsmålet ses i sammenheng. Derfor drøftes også samfiskeordningen, hjemmelslengde, kvoteutnyttelse, sjarkflåtens rolle i kystsamfunnene og for fiskeindustri, geografisk tilhørighet, åpen gruppe med mer i dette drøftingsnotatet.

Jeg har ingen anbefalinger til løsning nå. Og kanskje er det heller ingen enkel løsning. Men vi kan komme nærmere en god løsning ved å se på de ulike delene i sammenheng.

Debatten for eller mot strukturering er preget av sterke fronter. For å legge til rette for en bredere debatt drøftes derfor ulike modeller. Alt fra å utvide dagens strukturkvoteordning for kystflåten til også å gjelde for sjarkene, til ingen form for sammenslåingsordning, men likevel en mulighet for at passive samfiskefartøy kan tas permanent ut av fiske. Mellom disse ytterpunktene drøftes to modeller: Den ene tillater sammenslåing av fartøy under 11 meter etter at en har foretatt en opprydding av hjemmelslengdesystemet. Den andre tillater at sjarkflåten, basert på fartøyeiernes valg, deles i to grupper, der én gruppe gis anledning til en sammenslåingsordning, men ikke den andre.

Det å arbeide på en sjark kan ikke gå på akkord med trivsel, komfort, sikkerhet, eller arbeidsforhold generelt. Kvaliteten på fisk er også viktig for verdiskapingen videre i kjeden. Derfor må sjarken være rustet til å ta vare på fisken. Fisken bør kunne tas ut av redskapen under akseptable arbeidsforhold, og det være gode forhold for oppbevaring ombord. Dette er en premiss for at sjarkflåten fortsatt skal ha en viktig rolle i kystsamfunnene, både som arbeidsplass og som råstoffleverandør til lokalt forankret fiskeindustri.

Jeg håper på gode innspill til hvordan vi bør utforme kvotesystemet for fremtiden, der sjarkflåten har en svært viktig rolle. Kvotene, tilgjengeligheten, været og prisen på fisken forandrer seg. I en slik hverdag, med mye usikkerhet, ønsker jeg å legge til rette for et kvotesystem som kan ligge fast over tid. For å legge til rette for en fremtidsrettet sjarkflåte må være forberedt på å gjøre nødvendige endringer.