Fremtidens sjømatnæring

Sjømatdagene på Hell, Trondheim, 20.01.2015

Sjekkes mot fremføring

 

Kjære alle sammen,

Norsk sjømat har aldri vært mer ettertraktet internasjonalt enn i dag. Hver dag spiser 37 millioner mennesker verden rundt et måltid med norsk sjømat! Og hver femte verdensborger spiser norsk laks i løpet av ett år!

  • I Storbritannia putter britene norsk torsk og hyse i sin tradisjonelle fish & chips,
  • I Portugal spiser syv av ti norsk klippfisk på julaften, og 
  • I fjor ble tørrfisk fra Lofoten det aller første norske eksportproduktet som får juridisk EU-beskyttelse på lik linje med franske champagne og italiensk parmaskinke.

Også nordmenn ser ut til å ha gjenoppdaget sjømaten: I fjor spiste vi 78 prosent mer fersk torskefilet enn året før. Bedre tilgjengelighet er en viktig forklaring.

Norge er et lite land, men en stormakt når det gjelder å levere sjømat til verden. I fjor eksporterte vi sjømat til en verdi av nesten 70 milliarder kroner. Det er all time high. 

At nettopp 2014 skulle bli det beste året noensinne for eksport av norsk sjømat er ingen selvfølge med Russlands importforbud fra august friskt i minne. Et forbud som fortsatt gjelder.

Å miste tilgangen til vårt største sjømatmarked har vært utfordrende – særlig for sildesektoren som har hatt Russland og Ukraina som sine to største markeder. 

Derfor er jeg mektig imponert over sjømatbransjens evne til å tilpasse seg endringene i markedet – særlig med tanke på at 11 prosent av all vår sjømateksport gikk til Russland i 2013.

Næringen har klart å skape ny vekst selv om Russland-markedet falt bort. Det er imponerende. En slik utvikling viser Norges styrke som eksportnasjon

Utfordringene i sjømatnæringen

Ved inngangen til 2015 har vi flere ting å glede oss over i sjømatnæringen.

  • Aldri tidligere har vi eksportert så mye sjømat
  • Svak kronekurs gir eksportbedriftene økt fortjeneste
  • Næringa bidrar til stadig flere jobber, direkte og indirekte fordi leverandørindustrien utgjør en stadig større aktør i norsk næringsliv.

Samtidig ser vi noen skjær i sjøen – som vi ikke lenger kan ignorere.

Mange bedrifter langs kysten sliter med dårlig lønnsomhet – og trenden har vært negativ over tid. Når vi vet at 95 prosent av all norsk sjømat eksporteres, forstår alle hvor viktig det er at vi kan holde tritt med konkurransen på det internasjonale markedet.

Dette er bakgrunnen for at den forrige regjeringen satte ned Sjømatindustriutvalget, ledet av professor Ragnar Tveterås. Utvalget har sett på sjømatindustriens rammebetingelser og anbefalt en rekke tiltak for økt lønnsomhet i norsk sjømatindustri.

H-FrP regjeringen valgte å videreføre utvalget med uendret mandat. Det er med andre ord en tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres for å øke lønnsomheten og verdiskapingen i sjømatindustrien.

En sunn industri må levere både på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Utfordringen er at økonomisk bærekraft har blitt ignorert i lang tid.

La meg nevne noen av utfordringene vi i dag står overfor: 

Vi har et kostnads- og lønnsnivå i Norge som er langt høyere enn hos våre handelspartnere. Norske lønninger er blant de høyeste i verden, og 55 prosent høyere enn i EU.

Dette må vi forholde oss til. Men vi kan føre en skattepolitikk som ikke favoriserer utenlandske selskaper. Derfor vil regjeringen fjerne den særnorske formueskatten.

Dernest konkurrerer sjømatnæringen i et globalt marked med tøff konkurranse. Det eksporteres sjømat til over 140 land over hele verden – til markeder med krevende kunder og sterke konkurrenter.

Det krever fleksibilitet i verdikjeden hos de norske aktørene – både på sjøen og på land.

Dessuten sliter vi i en rekke markeder med handelshindringer som vi må jobbe aktivt med å bedre i årene fremover.

Sist men ikke minst går sjømatbedriftene glipp av innovasjonsmuligheter fordi de ikke i tilstrekkelig grad evner å ta i bruk verken forskning eller forskere.

Det brukes for lite penger på forskning og utvikling (FOU) fordi:

  • (Det er kostbart), bedriftene ikke har økonomisk evne til å satse
  • Det tar tid, og
  • Det krever kanskje en type kompetanse mange bedrifter ikke har. 

En sjømatindustri som er lokalisert i et høykostnadsland som Norge, er helt avhengig av innovasjon for å kunne overleve og vokse. Dette er sterkt understreker i Tveterårsutvalget.

Det er også viktig at næringen tiltrekker seg rett arbeidskraft og kompetanse i en bransje der innovasjon vil være nøkkelen for fremtidig utvikling. Kan vi ikke være billigst –  – så vi må være best på det vi gjør.

Vi vil alle det beste for sjømatindustrien

Jeg fikk overlevert Sjømatindustriutvalgets rapport 16. desember i fjor. Rapporten er nå ute på en fire måneders høring. Deretter starter arbeidet med en Stortingsmelding der vi vil presentere regjeringens forslag for å øke verdiskapingen i sjømatindustrien i Norge.

Temperaturen i debatten har vært høy og ordbruken kreativ siden utvalgets rapport ble lagt frem i desember. ”Strategipolitisk sjøslag”, ”fiskeripolitisk storm” og ”kampen om kysten”.

Men til dere som er kritiske til utvalgets forslag, vil jeg si dette: Status quo er ikke en mulighet. Om dere ikke liker forslagene, må dere komme med alternative løsninger. Høringsrunden pågår akkurat nå – det er nå dere har muligheten til å være med å påvirke.

For vi vil alle det beste for sjømatindustrien. Og selv om utvalget er uenige om noen deler av medisinen, er medlemmene enige om problembeskrivelsen og utfordringene. Dette mener jeg er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.

Skape større verdier

To problemstillinger i debatten vil jeg kommentere helt konkret:

  • For det første hører vi at eierskapet til fiskeressursene blir flyttet fra fiskerne og kystsamfunnene til storkapitalistene og investorene på børsen. 

Det er rett og slett ikke riktig. Fiskerressursene blir og skal forbli forvaltet av staten – og til det beste for fellesskapet. Det er ingen som eier fiskeressursene i dag, og slik skal det fortsette å være i fremtiden.

Vår oppgave er å styrke lønnsomheten og verdiskapingen. Da må vi bake kaken større for alle, og ruste næringen slik at den kan tilby sikre, helårige og attraktive arbeidsplasser i fremtiden.

Ta torsken som ett eksempel. I 2013 eksporterte vi 40 prosent mer torsk, men verdiøkningen var på minimale 3 prosent. Her har sjømatindustrien en stor utfordring. 

  • For det andre hører vi at hvis deltakerloven endres, vil dette føre til at utenlandske eiere vil kunne kjøpe og eie norske fiskebåter.

Et flertall i Sjømatindustriutvalget har foreslått at sjømatindustribedrifter skal kunne eie fiskebåter – på lik linje med aktive fiskere. Men det er verdt å merke seg at hele utvalget forutsetter at det ikke åpnes for utenlandsk eierskap.

Arbeiderpartiet har stilt spørsmål ved om en endring i deltakerloven kan få konsekvenser for EØS-avtalen og de norske restriksjonene på utenlandsk eierskap som er forankret der.

Jeg mener det vil være mest ryddig å avklare forholdet til EØS-avtalen og nasjonalt eierskap før vi tar debatten om Sjømatindustriutvalgets forslag.

For å rydde denne usikkerheten av veien har jeg derfor allerede nå satt i gang en grundig juridisk vurdering av disse problemstillingene. Dette skal vi bringe klarhet i, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til. Den juridiske vurderingen vil bli avgitt så raskt som mulig i løpet av høringsperioden og deretter vil vi offentliggjøre konklusjonen.

Men la meg slå fast:

Kravet om norsk eierskap skal opprettholdes. Også i fremtiden skal vi ha nasjonal kontroll over norske fiskeressurser. Dersom resultatet av denne juridiske vurderingen skulle vise at nasjonalitetskravet faller bort – vil det være uaktuelt å gjøre endringer i deltakerloven.

Våre sjømatressurser er en viktig nasjonal ressurs. Vi skal føre en politikk som sikrer et spredt, privat eierskap og en differensiert fiskeflåte der de ulike flåtegruppene gis like muligheter.

Sjømatindustrien er viktig for sysselsettingen langs kysten. Det er regjeringens klare ambisjon at:

  • Vi skal ha fortsatt aktivitet langs kysten, og
  • Vi skal skape mer aktivitet i næringen.

Men bare lønnsomme bedrifter gir trygge arbeidsplasser – og derfor er Tveteråsutvalgets forslag så viktige.

Omstilling fra en oljebasert økonomi til en kunnskapsbasert økonomi  

Sjømatnæringen har potensial til å bli en av de virkelige store bidragsyterne til norsk økonomi i tiden som kommer.

Vi har store naturgitte fortrinn for marin produksjon. Og vi har verdensledende teknologimiljøer innenfor maritim industri og petroleumsnæringen.

Utviklingen i oljeprisen er en klar påminnelse om at vi trenger flere ben å stå på ved siden av olje- og gassindustrien. Og fallende oljepriser er et varsko om at Norge nå står overfor en omstilling fra en oljebasert økonomi til en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi. Andre næringer må løfte sysselsettingen og sikre velferden videre.

Den gode nyheten for Norge er at vi allerede har de kloke hodene. Vi har innovatørene og forskerne som utviklet de høyteknologiske løsningene for utvinning av olje fra havbunnen. Denne kunnskapen skal vi nyttiggjøre oss på nye områder.

”Fiskeoppdrett kan i fremtiden være en erstatning for oljevirksomheten”, uttalte nylig næringslivets fremste talskvinne, Kristin Skogen Lund.

Som fiskeriminister er jeg selvsagt helt enig med henne. Oppdrettsnæringen vil være enda viktigere for Norge i fremtiden – forutsatt at vi greier å løse de miljømessige utfordringene.

Samtidig vil også verdiskapingen fra villfisk være avgjørende for at Norge skal vokse som sjømatnasjon. På ti år har eksportverdien av oppdrettslaks seksdoblet seg, mens verdien av villfisk står på stedet hvil. Som dere ser på grafen bak meg, så er veksten i hvitfisksektoren betydelig lavere enn i de andre industriene.

Inntil nylig var denne sektoren dominert av villfanget fisk, men som nå møter tøff konkurranse fra oppdrettsarter som tilapia og pangasius i USA og Europa.

Konsekvensen er at den viktigste norske hvitfiskarten – torsken – i dag er blitt en relativt dyr hvitfisk sammenlignet med andre hvitfiskarter. Vi må kjempe for at den tradisjonelle fiskerinæringen ikke skal sakke enda mer akterut. Og vi må handle før det er for sent!

Vi satser på forskning og innovasjon  

Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag vil passere toppen. Dette er bakgrunnen for at denne regjeringen har satt i gang en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap – som skal gi oss kraft til å omstille oss fra oljeøkonomien.

Jeg mener vi har truffet godt med statsbudsjettet for 2015, som satser stort på nettopp forskning og innovasjon.

En sjømatindustri som er lokalisert i et høykostnadsland som Norge er helt avhengig av innovasjon for å kunne overleve og å vokse.

  • Dette er bakgrunnen for at marin forskning har blitt styrket med 55 millioner kroner i budsjett for 2015. På to år har denne regjeringen styrket marin forskning med 110 millioner kroner.
  • Regjeringen har også styrket landsdekkende innovasjonsordninger – blant annet Innovasjon Norges Miljøteknologiordning med 150 millioner kroner. Ordningen har vist seg å være velegnet for blant annet for å utvikle ny og grønnere teknologi i marin sektor. 
  • Regjeringen har også styrket Skattefunnordningen som gir skattelette på 120 millioner kroner. Ordningen innebærer at alle norske bedrifter med forsknings- og utviklingsprosjekter kan søke om skattefradrag. 

Den beste næringspolitikken vi kan drive er å legge til rette for at bedriftene selv kan lykkes.

Denne regjeringen satser på næringsrettede forskningsprogrammer fordi dette er ordninger vi vet virker. Vi vil at bedriftene selv skal ha regien på forsknings- og utviklingsarbeidet. Sjømatindustrien må, i likhet med andre næringer, selv innovere for å styrke sin konkurranseevne. 

Vi ser en gjennomgående satsing på havet i forskningsmiljøene – både her hjemme og i Europa:

  • I verdens største forsknings- og innovasjonsprogram ”Horisont 2020” er matsikkerhet pekt ut som et av temaene som skal være i fokus innenfor marin og maritim forskning de fem neste årene.
  • Og i vår egen ”Langtidsplan for forskning og høyere utdanning” er havet og de marine næringene en av seks priorterte områder.

For fem dager siden gav Regjeringen meg klarsignal til å lage en ”Masterplan for Marin Forskning”, som skal sørge for en riktig prioritering av forskningsmidlene innenfor marin forskning og innovasjon. Som er en konkretisering av langtidsplanen for forskning.

Marin sektor er pekt ut som en av de næringsklyngene der Norge kan være verdensledende. Marin sektor består av tradisjonelt fiskeri, havbruk og nye biomarine næringer – som f. eks tang og tare. Utgangspunktet er potensialet for en seksdobling av marin sektor innen 2050 og Norges behov for å bygge opp ny næringsvirksomhet.

Forskning og utvikling vil her være helt avgjørende for å utnytte potensialet. Da må vi gjøre de riktige prioriteringene.

Jeg har i dag etablert en nettside hvor dere i næringen, forskningsmiljøer og andre kan sende inn deres innspill. Vi ønsker å høre hvordan vi skal ta de rette beslutningene innenfor forskning og innovasjon i fremtiden for å kunne skape vekst og utløse det store potensialet i marin sektor

Havbruksmeldingen

Så noen ord om vekst i oppdrettsnæringen. Matproduksjon er noe av det mest fornuftige vi kan bruke kysten til. 

I rapporten ”Verdiskapning basert på produktive hav i 2050” har forskere anslått at det er mulig å seksdoble omsetningsverdien fra marin produksjon innen 2050 – slik dere også ser på denne grafen. Dette forutsetter blant annet en produksjon av laks og ørret på 5 millioner tonn – nesten en femdobling fra dagens nivå.

Historien så langt har vist at veksten har overgått det mange hadde regnet med. Kanskje kan det være mulig å ha en slik utvikling videre også.

I april i fjor lanserte derfor statsministeren og jeg nyheten om at regjeringen vil starte arbeidet med en stortingsmelding om vekst i laks- og ørrettoppdrett.

Målet er å gi rammer for oppdrettsnæringen som kan ligge fast over tid. MTB regimet som har virket siden 2005 har tjent næringen godt, men de tildelingsrundene av nye konsesjoner som har blitt gjennomført har vært lite forutsigbare og med nye kriterier fra gang til gang. Disse rundene har gjort det umulig for aktørene i næringen å tilpasse seg, og det er et uryddig system for å videreutvikle en av våre viktigste fremtidsnæringer. Vi deler visjonen om en flerdobling av oppdrettsnæringen frem mot 2050, men da må vi etablere et system for vekst som er robust nok til å tåle en flerdobling av produksjonen i Norge samtidig som bærekraften ivaretas.

Vi ønsker å gi næringen forutsigbarhetnår det gjelder vekst. Men da må miljøutfordringene i havbruk håndteres på en akseptabel måte. All næringsvirksomhet setter fotavtrykk. Spørsmålet er hva som er akseptabel miljøpåvirkning. Målet er at næringen skal vite hva som skal til for å utløse vekst i produksjonen. Dette vet de ikke med dagens system.

Vekst i havbruksnæringen vil ikke bare gi vekst i kjernevirksomheten og økt inntjening i næringen. Det vil også komme annet norsk næringsliv til gode. Leverandørindustrien til fiskeri og havbruk er vår raskest voksende næring.

Som et ledd i meldingsarbeidet har vi lagt frem tre alternativer for fremtidig vekst som har vært på høring frem til 10. januar i år. Vi har mottatt mange og interessante høringsinnspill. Forslag som har så stor innvirkning på næringens fremtidige rammebetingelser, blir møtt med delte oppfatninger – det er helt naturlig. For meg er det en absolutt forutsetning at en videre vekst i havbruksnæringen skal være forutsigbar og skje på en miljømessig bærekraftig måte. Dette er forankret i Sundvolden-plattformen. Nå skal vi sette oss inn i alle innspillene vi har fått. Våre konklusjoner kommer når stortingsmeldingen legges frem.

Nylig har jeg også mottatt rapport fra arbeidsgruppen om landbasert oppdrett. Gruppen foreslår at det kan gis egne tillatelser for å drive oppdrett på land. De foreslår at tillatelsene ikke skal være antallsbegrenset, og at det ikke skal betales vederlag for dem. Nå vil vi ta denne rapporten med oss og vurdere anbefalingene i det videre arbeidet med stortingsmeldingen om vekst i havbruk. Det blir ingen høring av denne rapporten – men for de av dere som har lyst til å kommentere rapporten kan dere selvsagt gjøre dette så lenge synspunkter er oss i hende før 30. januar.

Vi tar sikte på å legge frem vår melding til Stortinget slik at den kan behandles i løpet av våren 2015.

Vi skal forenkle, fornye, forbedre

Et annet viktig prosjekt som næringsministeren og jeg prioriterer høyt er forenklingsarbeidet. Vi skal forenkle, fornye og forbedre rammevilkårene for næringslivet – fordi vi må forbedre vår konkurransekraft.

  • Det skal bli lettere å drive bedrift. Og det skal bli mer lønnsomt å være bedriftseier. 
  • Fiskerne skal få mer tid til å være på havet for å fiske, og ikke bruke tiden på å skrive søknader.

I 2011 brukte norsk næringsliv 60 milliarder kroner på å etterkomme myndighetspålagte lover og regler! Regjeringen har satt seg som mål at disse kostnadene skal reduseres med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017.

Så langt har den nye regjeringen gjennomført 22 forenklingstiltak og vi jobber med å gjennomføre ytterligere 29 tiltak.

Viktige forenklingstiltak er:

  • Å redusere dokumentasjonskravene når det gjelder bokføring og regnskap
  • Forenkle regelverket for offentlige anskaffelser og
  • Digitalisere offentlig rapportering

Målet er at næringslivet kun skal rapportere informasjon til myndighetene én gang.

På fiskeriområdet har vi også gjort en rekke forenklinger:

  • Vi har for eksempel lagt penger på bordet slik at Fiskeridirektoratet kan forenkle og digitalisere sin kontakt med næringen.
  • Vi har fått enklere regler for levendelagring av torsk, og
  • I 2015 har vi også innført midlertidige ordninger med kvotebytte for flere aktører. Det legger til rette for en mer effektiv avvikling av fisket.
  • Restauranter har fått adgang til å kjøpe fisk rett fra båten uten gebyr og med en enkel registreringsordning.
  • Delegert til Fdir å foreta løpende tilpasninger av fisket gjennom året.

Jeg ser det også som en fornying og forbedring av regelverket at vi nå – for første gang – får på plass et system for systematisk utfisking av rømt oppdrettsfisk. Ordningen vil være obligatorisk og grunnregelen vil være at det er forurenseren selv som betaler.

Dette vil være et stort steg i riktig retning for å minske den genetiske påvirkningen som rømt oppdrettsfisk kan ha på villfisken. Jeg er glad for at næringen så klart har uttrykt sin støtte til dette. Slik kan næringen bli mer bærekraftig og slik kan næringen bidra til positiv omdømmebygging.

Stolt fortid og fornybar fremtid  

Kjære alle sammen,

Havet er vår største uutnyttede matressurs. Og sjømatnæringen har et enormt verdiskapingspotensial.

Forskerne har anslått at det er mulig å seksdoble omsetningsverdien fra marin produksjon de neste 35 årene.

Og på verdensbasis har Verdens matvareorganisasjon beregnet at produksjonen av mat må økes med 60 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen.

Vi opplever at nye markeder åpner seg for oss:

  • Sjømatrådets storsatsing på torsk i Kina kan bli starten på en ny æra innenfor fiskeeksporten, og
  • Norsk kongekrabbe har vært en formidabel suksess i Sør-Korea.
  • Regjeringen har bedre markedsadgang høyt på sin dagsorden.

Men vi har også en jobb å gjøre:

  • Næringen må øke lønnsomheten og skape større verdier,
  • Veksten i oppdrettsnæringen må være miljømessig forsvarlig, og
  • Sjømatindustrien er avhengig av innovasjon for å kunne overleve og for å vokse i Norge

Vi går derfor en spennende tid i møte med Tveterås-utvalgets rapport som nå er ute på høring, en stortingsmelding om vekst i havbruk, en stortingsmelding om sjømatindustrien og en masterplan for marin forskning.

Jeg lover å sette meg nøye inn i alle innspillene som kommer i høringsrunden for Sjømatindustriutvalget. Og jeg oppfordrer igjen alle som er uenige med utvalget til å komme med alternative løsninger. Næringen er for viktig til at vi kan stikke hodet i sanden.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring har en stolt fortid, men en enda større og fornybar fremtid.

Vi vil alle det beste for denne næringen. Mitt ønske er at vi kan jobbe sammen for en bedre fremtid for norsk sjømatindustri.

Takk for oppmerksomheten!