Fremtidens transportløsninger

Statsministeren tale ved åpningen av regjeringens omstillingskonferanse Fremtidens transportløsninger på Astrup Fearnley Museet i Oslo.

Sjekkes mot framføring

Velkommen til den første av regjeringens tre konferanser om grønn omstilling.

Bakgrunnen for at vi inviterer til disse konferansene er to store utfordringer vi som nasjon står overfor, og som betyr at vi går fra særstilling til omstilling.

Den første utfordringen er klimautfordringen. For å bidra til å nå 2-gradersmålet, skal Norge bli klimanøytralt innen 2050.

Den andre er norsk næringslivs utfordrende situasjon; Utsiktene i økonomien er ikke slik vi har vært vant til de siste 10-15 årene.

På kort sikt ser vi lav oljepris, med tilhørende lavere investeringer og økende arbeidsledighet, spesielt i de fylkene som er mest avhengig av denne bransjen.

På lang sikt har vi en aldrende befolkning og lav vekst i produktivitet.

Vi skal altså omstille til et lavutslippssamfunn, og samtidig skape nye, lønnsomme arbeidsplasser, som gir skatteinntekter. La meg understreke det med lønnsomme. Vi får mer enn nok forslag på subsidierte arbeidsplasser. Vi trenger faktisk grønne arbeidsplasser som bidrar til fellesskapet. Vi kan ikke leve av å subsidiere hverandre.

Men statens skal selvsagt være med. Det er derfor vi har styrket klimafondet med 18 milliarder i denne perioden.

En Columbi-egg løsning finner vi kanskje ikke i løpet av tre konferanser. Helt sikkert er det at vi ikke finner den ved å sitte på hvert vårt lønnkammer.

Målsetningen med konferansene er å skape dialog og lære av hverandre. Den kompetansen dere sitter med er viktig for oss.

Vi løser ikke problemer ved å snakke om dem, men ved å diskutere muligheter og ideer kan vi dele kunnskap og velge de beste løsningene.

Det eneste som er sikkert er at vi må omstille oss

Det blir utfordrende. Men det er nødvendig.

Mye av den politiske debatten dreier seg om her og nå, den gang da og hvem sa hva. Skal vi lykkes med å skape et klimanøytralt velferdssamfunn i 2050, må vi løfte blikket og tenke mer på gode, langsiktige løsninger.

De som vokser opp i 2050 vil vite om vi lykkes. Men, det er valgene vi tar i dag som vil avgjøre om de har trygge arbeidsplasser og et bærekraftig samfunn når de vokser opp.

Dette er ikke et politisk kvarter, men mer Hurtigruten minutt for minutt, dette er politisk langdistanse. Det dreier seg om å bygge landet, men bygge det grønt.

Regjeringens omstillingskonferanser skal hjelpe oss til nettopp å forestille oss fremtiden. Og dere som sitter her i dag er viktige for å peke på de ideene og løsningene som skal skape grønn konkurransekraft. 

Mitt mål er at konferansen skal inspirere og utfordre oss. Sammen finner vi bedre løsninger på disse sentrale spørsmålene.

Jeg vil at konferansene skal gi drahjelp både til regjeringens videre arbeid, og til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.

Parisavtalen gir grunn til optimisme. Den gir en klar retning for fremtidig, global klimainnsats. Den gir et tydelig signal om at det skal lønne seg å investere i grønne løsninger.

I Sundvolden-plattformen har vi lovet at:

"Regjeringen vil føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050"

Gjennom samarbeidet med EU vil vi få et mål om å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, det vil si transport, jordbruk, bygg og avfall.

Mange er enige og ofte hører jeg folk si at «noen må gjøre noe snart», for deretter å begynne å forklare hvorfor «noen» egentlig er «noen andre»

Jeg vil si at

Vi er «noen»

Du og jeg er «noen»

snart er nå

Vi har ansvaret, og du og jeg må ta ansvaret

Omstillingen er startet, vi har alle et ansvar for å fullføre den.

Norsk historie har vist oss at vi har greid dette mange ganger før. De som har lest sin historie vil kjenne igjen begrepet «det store hamskiftet» fra 1800-tallet, utbyggingen av vannkraft og vannkraftbasert industri på 1900-tallet, og den rivende teknologiske utviklingen som har gjort oljealderen mulig.

Nye utfordringer gir ny teknologi, nye næringer, nye arbeidsplasser. Utfordringen denne gang er at vi kanskje må omstille oss til noe som har lavere lønnsomhet, mens vi før har vært vant til å omstille oss til stadig høyere lønnsomhet.

Rapporten "New Climate Economy" viser imidlertid hvordan teknologisk innovasjon og investeringer i lavutslippsløsninger kan skape nye muligheter for bedre vekst, flere arbeidsplasser, økt selskapsfortjeneste og økonomisk utvikling. Grønn omstilling kan med andre ord være lønnsomt.

Vi er i gang.

Her er tre gode eksempler på hvordan vi utnytter norske ressurser kombinert med ny teknologi for å skape både vekstkraft og et grønnere Norge.

  • Hydro Karmøy; får 1,5mrd fra Enova for mer klimavennlig aluminiumsproduksjon
  • Elkem; med gruve i Rana og reindustrialisering i Recs gamle lokaler på Herøya produseres verdens mest miljøvennlige sol-silisum. Enova støtter oppstarten med 72 mill.
  • Fosen Vind, som blant annet består av Statkraft og trønder Energi har besluttet å bygge det som blir Europas største landbaserte vindkraftanlegg, en investering på 11 mrd.

Dette er investeringer som kommer til å gi bedre miljø og trygge arbeidsplasser.

Dagens konferanse vil fokusere på transportsektoren.

Transportsektoren er den største ikke-kvotepliktige sektoren, og en av sektorene med størst potensiale for utslippsreduksjoner.

Transportetatene har lagt fram et grunnlag til Nasjonal transportplan som viser at utslippene fra transport kan halveres innen 2030 sammenlignet med 1990.

Dette er ambisiøse målsettinger, som må til om vi skal nå våre klimamål.

Som de fleste vet:

Regjeringen er i ferd med å reformere transportsektoren. La meg nevne nytt veiselskap, en mer moderne jernbanesektor, mer effektive tjenester i luften og til sjøs.

Vi er allerede et "laboratorium" for lavutslippstransport.

La oss se på noen av de gode eksemplene:

Eksempel 1:

Når vi snakker om transport, og når jeg ser hvem neste taler er, så må jeg jo nevne den norske elbilpolitikken. Den viser at god politikk og riktig bruk av markedskreftene, gir resultater.

Vi har nå over 70.000 el-personbiler og nær 9.000 el-varebiler. Det meste av dette har kommet på veiene de siste 5 år, og elbilene utgjør nå ca 3% av personbilparken.

De sparer klimaet for 70.000 tonn Co2, og bidrar til bedre luftkvalitet i våre byer.

Til sammenlikning er tallet på rene elbiler i Sverige per februar 2016 i underkant av 7.000 i følge den svenske elbilforeningen*). Altså en tiendedel av det norske. Politikken har virket i Norge.

Det neste som kommer nå er el-busser. Noen få har vært i drift i Rogaland, og for et par uker siden ble en ny modell presentert som skal inn i trafikk i Oslo. Det er interessant å høre at Volvo ikke lenger produserer bybusser som går på diesel.

Eksempel 2:

Skipstrafikken er en vesentlig kilde til klimautslipp. Grønn skipsfart er ett av regjeringens satsingsområder innen klima. Mange av dere er kjent med at Sognefjorden nå trafikkeres av verdens eneste elektriske ferge. Dette er et godt eksempel på offentlig-privat samarbeid, og på hvordan teknologien kan gjøre det umulige mulig. Fergen er en ting, men noe av det geniale her ligger i ladeløsningen på land. Løsningen som er valgt gjør at det ikke var nødvendig med en stor utbygging av overføringsnettet, og gir derfor lavere kostnader enn vi trodde var mulig.

Vi arbeider videre med lavutslippsferger, fordi vi tror det vil gagne klimaet, norsk industri og norske arbeidsplasser.

Derfor har også Enova i to omganger dette året gitt tilsagn på over 270 mill. til utbygging av infrastruktur på kai for å gjøre det mulig å bytte ut dieselferger med null- og lavutslippsferger i mitt hjemfylke Hordaland.

Der er også en lang rekke andre søknader innen grønn skipsfart, som Enova nå arbeider med.

Eksempel 3

Mitt tredje gode eksempel, er et ekspempel både på offentlig-privat samarbeid, reindustrialisering, men også privat risikovilje og teknologiutvikling.

I Østfold har familiebedriften Paxster utviklet et batteridrevet nullutslippskjøretøy som dere kommer til å se over hele landet.

Dette er postens nye biler.

6. april fikk jeg gleden av å teste den, og jeg må innrømme at jeg nynnet Postmann-Pat sangen for meg selv mens jeg suste rundt. Den har vunnet hederspris for godt design.

Dette er et godt eksempel på hvordan offentlig innkjøp kan bidra til teknologi- og industriutvikling. Men det er også viktig å huske på at dette ikke hadde vært mulig uten at noen hadde satset sine private penger, og tatt sjansen på ny teknologi. Vi trenger flere slike.

Mye bra er gjort, men vi kan ikke hvile på laurbærene.

Våre sentrale tema i arbeidet på transportområdet vil være:

  • Effektiv ressursbruk og effektiv transport
  • Nye drivstoff
  • Økt bruk av Intelligente TransportSystemer (ITS)
  • Moderne og tilpasset infrastruktur
  • En moderne bypolitikk

Norge har en svært solid verktøykasse som gjør oss i stand til å løse mange av de utfordringer vi står overfor.

Vi har solide statsfinanser, godt velferdssystem, høyt utdannet befolkning som er rask til å ta i bruk ny teknologi.

Vi trenger et næringsliv og en universitets- og høyskolesektor som tar tak i utfordringer, tenker nytt og gjør utfordringer om til inntekter, arbeidsplasser og reduserte klimautslipp. Det har de gjort før, og det er de i ferd med å gjøre nå.

La meg derfor avslutte med å sitere tidligere Stortingspresident C. J. Hambro:

«Det er ikke tilstrekkelig å si at politikk er det muliges kunst. Den skal være noe mer. Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Lykke til med dagens diskusjoner.