Sosialdepartementet sender i dag på høring alternative modeller for fremtidig brukerbetaling i pleie- og omsorgstjenesten. Høringsnotatet følger opp Stortingets anmodning om å utrede likebehandling av betalingsordninger når det gjelder medisiner, hjelpemidler og bostøtte i omsorgsboliger og sykehjem.

Fra ulike regler til felles regelverk

Sosialdepartementet ber brukerne og kommunene vurdere hvorvidt dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger er tilpasset utviklingen i pleie- og omsorgstjenesten. I dag er det slik at personer i eget hjem og omsorgsboliger betaler for hver tjeneste de mottar. Personer i institusjon betaler en fast andel av sin inntekt for et helhetlig tilbud.

I dag ligger hovedansvaret for finansiering av tjenestene i kommunene, mens staten finansierer deler av legetjenester, legemidler, hjelpemidler og bostøtte for brukere som leier eller eier egen bolig. For brukere i institusjon har kommunen ansvar for å finansiere samtlige tilbud.

Kommunenes utbygging av omsorgsboliger og økt fokus på at brukeren skal kunne bo i egen bolig, øker behovet for å innføre likere regler.

-Det er ikke lenger så stor forskjell på sykehjem og omsorgsboliger. Bemanningen er avgjørende for hvilket tjenestetilbud som gis, sier sosialminister Ingjerd Schou.

Høringsnotatet drøfter hvorvidt man i fremtiden skal ha like regler for brukerbetaling.

Like ordninger kan oppnås dersom dagens institusjonsbetaling (der brukerne betaler opp til 85 pst av inntekten, uavhengig av hvilket tjenestetilbud som ytes), erstattes med regler tilsvarende de som gjelder for brukere som mottar tjenester i egne hjem (herunder omsorgsboliger). Her betaler man husleie for å bo, egenandeler for tjenestene man mottar, og dekker dagliglivets utgifter selv.

-Ulike regler er kompliserte å forholde seg til for brukerne og kommunene. Brukere med lik inntekt bør i prinsippet betale likt for like tjenester, sier Schou.

Vurdering av maksimalbetaling (tak)

Sosialdepartementet reiser spørsmål om dagens regler for skjerming av brukere med lav inntekt, er god nok. Stortinget har tidligere bedt regjeringen vurdere en mulig utvidelse av dagens tak-2-ordning i forhold til egenandeler for kommunale omsorgstjenester. Sosialdepartementet mener det er nødvendig å se de ulike reglene for skjerming i sammenheng.

I dag er alle brukere som bor utenfor institusjon, uansett inntektsnivå, fritatt for egenandeler på personrettet hjelp, herunder hjemmesykepleie. Kommunene står friere til å fastsette nivået på egenbetalingen for andre hjemmetjenester. Et alternativ til dagens fritak for alle kan være en mer målrettet og bedre ordning for brukere med lav inntekt og stort behov for tjenester, og som gjelder for alle tjenestene. Dette kan bety at brukere med høyere inntekt må betale noe mer. En mulig endring må ta spesielt hensyn til kronikere og funksjonshemmede.

-Det er naturlig å se alle ordningene i sammenheng, slik at man skjermer storforbrukere med lav inntekt eller pensjon, sier sosialministeren.

Alternativene skal drøftes med brukere og kommuner

Endringer i brukerbetalingen kan ha konsekvenser for mange brukere, deres pårørende og alle norske kommuner. Sosialdepartementet ser det som avgjørende å høre deres vurderinger før det konkluderes i et fremlegg til Stortinget. Derfor skisserer høringsnotatet ulike alternativer uten å konkludere med en konkret løsning. Høringsfristen er 21. juni.