Fritt behandlingsvalg er viktig for pasientene

Regjeringens mål er å skape en helsetjeneste der pasientene får større valgfrihet og slipper å vente unødvendig lenge i kø. Under den forrige regjeringen så vi økende helsekøer og ventetider, samtidig som de ikke utnyttet ledig kapasitet hos private og ideelle aktører. Dette ønsket vi å endre. Derfor har vi innført fritt behandlingsvalg.

I VG 22. februar påstår Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Torgeir Micaelsen og Tove Karoline Knutsen at fritt behandlingsvalg er en fiasko. Jeg tror ikke de over 2000 pasientene som til nå har fått større valgmulighet og kortere ventetider i ordningen, er enig i dette. At ordningen er ønsket, viser også den stadig økende bruken.

Ved å overføre makt fra systemet til pasienten, finner sykehusene nye og bedre måter å gi god og rask behandling. Når vi i tillegg fjerner det øvre taket på hvor mange pasienter de offentlige sykehus kan behandle, øker aktiviteten ytterligere.

Ventetidene og køene går ned. 80.000 færre mennesker står i helsekø. Men det er fortsatt for mange pasienter som venter for lenge på behandling. Derfor tar vi i bruk mangfoldet av aktører i offentlig og privat sektor. I motsetning til Arbeiderpartiet, er det ikke avgjørende for regjeringen hvem som utfører helsehjelpen. Vi benytter gjerne private helseinstitusjoner dersom det gir pasienten større valgfrihet og bedre og raskere behandling.

Siden oppstarten i november 2015 har 2000 pasienter benyttet seg av fritt behandlingsvalg. Både antall pasienter som benytter seg av ordningen og antall institusjoner som slutter seg til den, fortsetter å øke når reformen nå er bedre kjent. Men det er ikke et mål at aktiviteten i fritt behandlingsvalg skal være størst mulig. Målet er å redusere ventetidene og gi økt valgfrihet.

Det er selvsagt ulike grunner til at pasientene velger behandling gjennom denne ordningen. De to mest nærliggende årsakene er at det gir kortere ventetid eller at pasientene har et spesielt ønske om behandlingssted. Vi spør ikke pasientene om årsaken til at de velger noe annet enn den offentlige helsetjenesten. Jeg mener valgmuligheten til den enkelte er begrunnelse god nok.

Pasienter med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer vil ofte ha en sterk oppfatning om hvilket behandlingsted de ønsker å benytte. Fritt behandlingsvalg øker den valgfriheten. Tall fra Helsedirektoratet viser at ca. 60 prosent av utbetalingene innenfor fritt behandlingsvalg er knyttet til rusbehandling, mens 35 prosent av kostnadene er knyttet til psykisk helsevern. Med andre ord, regjeringen prioriterer rusbehandling og psykisk helse.

Michaelsen og Knudsen glemmer å nevne at fritt behandlingsvalg også utvider den tilgjengelig behandling samlet sett. Den kommer nemlig i tillegg til den behandlingskapasiteten som er i de offentlige sykehusene og omfanget som det er inngått avtaler om gjennom anbud. Det bidrar også til å redusere køer og ventetid.

Det AP kaller for økt byråkrati og kostnader til byråkrati i ordningen, handler om å gi pasientene moderne enklere nettbaserte løsninger for å kunne velge behandling, også mellom offentlige sykehus. Økt bruk av nettløsningen "Velg behandlingsted" på Helsenorge.no bidrar til å utnytte den samlede kapasiteten i helsetjenesten vår bedre og gir pasientene økt valgmulighet.

Micaelsen og Knutsen påstår uriktig at private helseforsikringer har skutt fart under denne regjeringen. Sannheten er at økningen i antall helseforsikringer er mindre enn på lenge. I løpet av tre år med vår regjering har antallet økt med om lag 100.000. Under den rødgrønne regjeringen økte antall forsikrede med over 100.000, bare mellom 2010 og 2011.

Jeg mener tiden har løpt fra politikere som setter systemet før pasientene. Valgfrihet må være grunnleggende i den offentlige helsetjenesten. Fordi det fører til at tjenestene blir bedre. Fordi det reduserer køer. Og viktigst av alt, fordi det respekterer at vi mennesker er forskjellige.