Frivillighet Norge

Statsminister Erna Solbergs innlegg på Frivillighet Norges topplederkonferanse i Oslo, 28. februar 2018.

Sjekkes mot fremføring

Endringene rundt oss foregår raskt.

Samtidig vet vi at det aldri mer vil gå så sakte som nå.

Derfor må samfunnet rustes for digitalisering.

Fordi det endrer Norge.

Fordi det endrer oss.

Fordi det gir unike muligheter vi må gripe – og utfordringer vi må forstå.

Robotisering og 3D-print.

Nye materialer og sensorteknologi.

Tingenes internett, stordata og kunstig intelligens.

Vi vil få fantastiske muligheter til å løse store utfordringer.

Men vi vil også få noen nye.

Vi kan få tjenester og opplevelser vi foreløpig knapt kan forestille oss.

I 1903 fikk Henry Fords advokat tips om å ikke investere i Ford med begrunnelsen at: "Hesten er her for å bli".

115 år senere kjører bilene snart av seg selv.

Det er aldri enkelt å spå, spesielt ikke om fremtiden - men:

Norge er godt rustet til å utnytte mulighetene ny teknologi gir.

Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssamfunn.

Vi er et blant de landene i verden som har tatt den digitale teknologien mest i bruk allerede.

Og ikke minst – vi har et sterkt sivilsamfunn.

 

Det er flott at Frivillighet Norge har gitt årets topplederkonferanse dette temaet.

Teknologi er ikke et mål i seg selv.

Men det gir både uante muligheter – og noen utfordringer.

Hvordan påvirker teknologi og digitalisering frivilligheten?

Gjør teknologien det enklere å engasjere seg for noen og vanskeligere for andre?

Blir det nye og andre skiller i hvem som deltar?

Hvilken betydning får digitalisering for demokrati og medborgerskap – og hvordan virker dette inn på den viktige rollen frivillige organisasjoner har?

Sosiale medier og internett er i aller høyeste grad blitt en integrert del av samfunnet – og hverdagen – til mange av oss.

Bruken av digitale verktøy og sosiale medier i frivillige organisasjoner er utbredt, men det gir også noen utfordringer.

Å skape interaktivitet på Facebook og i andre kanaler er krevende. Det blir ofte mye informasjon ut og kan fort oppleves mer som en monolog enn et rom for dialog og debatt.

I tillegg har digitalisering også gjerne en kostnad, spesielt på kort sikt.

Og selvsagt er det utfordringer knyttet til personvern.

 

Men viktigere er at digitalisering åpner opp for nye typer av frivillighet og deltakelse.

I forbindelse med flyktningekrisen i 2015 så vi hvordan et omfattende sivilt engasjement spredte seg raskt.

Både digitalt og fysisk.

I takt med flyktningeankomstene og opprettelsen av asylmottak over hele landet fikk vi initiativ som "Refugees Welcome to Norway" og "Dråpen i Havet".

For de som tok del i de nye initiativene var sosiale medier ikke bare én av mange, men den viktigste kanalen for informasjon om mulighet til å bidra.

Én ting vi er gode på i Norge, er samarbeid.

Det er en styrke vi skal bygge videre på.

For det er ingen tvil om at digitalisering og ny teknologi bidrar til at organisasjonene kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på samarbeid.

Mer tid på den frivillige aktiviteten.

Teknologi gir en ny type frivillig arbeid, der nye oppgaver skal løses.

Informasjons- og kommunikasjonsarbeid, innholdsproduksjon til nettsider og sosiale medier utføres og utvikles gjerne av den yngre generasjonen.

Digitalisering har dessuten gitt:

  • Bedre oversikt og enklere oppfølging av medlemmer og frivillige,
  • Det har blitt enklere å finne frem til tilskuddsordninger som er relevante, og
  • Det har blitt lettere for frivillige å finne arrangement eller organisasjoner.

Men vi har mer å gå på.

Sammen må vi fortsette jobben med å finne ut av hvor den digitale skoen trykker i frivilligheten.

Hva er det digitale handlingsrommet – og hvordan kan staten bidra til forenkling?

I dag opplever mange av dere, og flere andre i frivilligheten, at det må søkes flere ganger på forskjellige steder.

Og at de ulike stedene krever både samme – og ymse – informasjon.

For hver time som brukes på søking, rapportering og levering, mister man en time til aktivitet og formål.

Dette må vi se på.

Regjeringen er opptatt av forenkling og har som mål å gjøre det enklere for frivillig sektor å gjøre frivillig innsats.

Vi må se på hvordan staten innretter sine tilskudd.

For det første blir det viktig å se på hva som er gode kriterier for generelt tilskudd til frivilligheten.

I dag er medlemskap og lokallag viktige kriterier, men frivilligheten endrer seg.

Finnes det flere gode kriterier som treffer frivillig engasjement i mange former, og som er enkle i bruk?

For det andre er det helt nødvendig at det blir sett på hvordan informasjon kan gjenbrukes.

Ideelt sett skal det holde å levere bare én gang til det offentlige.

Effektivisering er et helt sentralt tema i den kommende Frivillighetsmeldingen.

Om én uke arrangerer departementet et idéverksted om forenkling, der både ekspertgruppen, forvaltere og representanter for frivilligheten skal delta.

Jeg oppfordrer alle her til å komme med innspill til forenklingstiltak som kan gjøre det enklere for organisasjoner å drive frivillig innsats.

 

Kulturministeren nevnte Frivillig.no i sitt åpningsinnlegg. Frivillig.no må kunne karakteriseres som en suksess for rekruttering til frivillighet.

Bare i 2017 kom det inn over 15 000 interessemeldinger til alle landets fylker, og:

  • Bortimot halvparten av de som meldte seg var under 30 år,
  • 35 prosent hadde aldri utført frivillig innsats tidligere, og
  • Hver fjerde oppga at de har foreldre født utenfor Norden.

Å senke terskelen for deltakelse og øke anerkjennelsen for frivillighet er viktig for å opprettholde en sterk og mangfoldig frivillig sektor.

Jeg har lyst til å trekke frem at Frivillig.no er et spleiselag mellom flere aktører;

  • Gjensidigestiftelsen og sparebankstiftelsen DNB med oppstartsmidler, og
  • Oslo kommune, Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet.

Å ha flere bein å stå på gir et godt grunnlag for virksomheten.

Og viser at vi er gode på samarbeid.

 

Allerede nå ser vi hvordan en rekke frivillige organisasjoner på kreative og innovative måter har benyttet digital teknologi til markedsføring og innsamling.

Og selv om TV-aksjonen heldigvis fortsatt kommer til å kjennetegnes av at blide og engasjerte nordmenn tar på seg skoene og ringer på dører med bøssen i hånd, er digitale innsamlingsbøsser et godt supplement – og et flott tilbud til de som ikke har mulighet til å få noen på døren.

Teknologi gjør det enklere å samle inn penger, men det krever også en økt bevissthet for å sørge for at midlene kommer dit de skal.

Men dette handler selvfølgelig ikke bare om registre og økonomi – men også om selve utførelsen av frivillig aktivitet.

Teknologi redder liv.

I Norge har vi et livsviktig samarbeid om rednings- og beredskapsarbeid.

Et samarbeid som skaper trygghet, sikrer beredskap og berger mennesker.

En livsviktig innsats.

For eksempel er mange av de høyteknologiske redningsbåtene bemannet av frivillige.

Da er det avgjørende at de frivillige settes i stand til å møte kravene til digital kompetanse.

Et annet eksempel er Røde Kors i Norge, som den siste tiden fått meg seg både næringsliv og utviklere som frivillig har bidratt til å utvikle teknologi som kan samle informasjon som gjør det mulig å identifisere epidemier på et tidligere tidspunkt.

Små samarbeid skaper store gjennombrudd.

Jeg vet at Frivillighet Norge sammen med NIF og andre organisasjoner er opptatt av å henge med på digitaliseringen av samfunnet, og at dere er i gang med et prosjekt som skal kartlegge de digitale behovene som er så viktig at vi oppdager.

Regjeringen støtter dette arbeidet (KUD har gitt 750 000 til et forprosjekt)

Forvandling og digitalisering henger sammen.

Derfor blir digitalisering et viktig tema i frivillighetsmeldingen.

9. april arrangeres det innspillskonferanse om digitalisering til Frivillighetsmeldingen og her tror jeg vi vil få gode innspill til hva staten kan bidra til.

Det skal bli interessant å følge det videre arbeidet med hvordan digitalisering kan effektivisere drift og bidra til å løse nye samfunnsutfordringer.

 

Regjeringen har en sterk tro på at mennesker som blir gitt tillit – tar ansvar.

Det gjelder også i frivillig sektor.

For et godt samfunn bygges nedenfra.

Store samfunnsbidrag i Norge har vært tuftet på frivillig innsats, og slik er det fortsatt.

Men det er også summen av de små innsatsene som blir lagt ned hver dag.

Den lille ekstra innsatsen som får samfunnet vårt til å gå rundt.

Teknologien endrer ikke det overordnede målet, eller våre grunnleggende behov.

Hverken som individer eller samfunn.

Men det endrer forutsetningene for å komme dit.

I Norge er vi godt rustet, men det må ikke gjøre oss passive i møtet med endringer.

Teknologi og digitalisering gir uante muligheter som vi må gripe.

Slik kan digitaliseringen utvikle oss som folk, styrke oss som nasjon og bidra til å bygge de fellesskapene som samfunnet er tuftet på.

Vi vil få nye former for frivillighet og nye former for fellesskap, men det endrer ikke frivillighetens samfunnsbidrag.

Det understreker den.

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen