Statsbudsjettet 2018

Fullt trykk i jernbanebyggingen, høy planleggingsaktivitet og flere nye tog

- Jernbanen er et viktig satsingsområde for regjeringen, for å kunne gi passasjerer og næringsliv et godt transporttilbud. I løpet av de siste årene har bevilgningene økt betraktelig, og vi opplever nå en betydelig passasjervekst, økt kundetilfredshet og en positiv utvikling for godstransporten. Regjeringen legger opp til å øke bevilgningene også i 2018. Vi prioriterer et høyt aktivitetsnivå innen planlegging for å gjøre nye prosjekter klare til bygging. Vi prioriterer også midler til innfasing av et nytt signalsystem som skal bidra til vesentlig færre forsinkelser og innstillinger enn det er i dag. I 2018 får enda flere passasjerer reise med nye tog, ikke minst på Gjøvikbanen og Vossebanen, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Alt i alt foreslår regjeringen 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018, en økning på 5,7 prosent sammenliknet med vedtatt budsjett i 2017.

Fullt trykk i pågående utbyggingsprosjekter – mulig anleggsstart for to nye

Til utbygging av ny jernbaneinfrastruktur er det satt av nær 8,9 milliarder kroner. Regjeringen prioriterer rasjonell gjennomføring av alle pågående utbyggingsprosjekter på jernbanen. Blant de viktigste som videreføres i 2018 er:

  • Follobanen – nytt dobbeltspor på strekningen Oslo-Ski. Prosjektet vil gi redusert reisetid og økt kapasitet for togtrafikken mellom Oslo og Akershus og videre sørover i Østfold ved åpningen i desember 2021.
  • Farriseidet-Porsgrunn på Vestfoldbanen – dobbeltspor mellom Larvik og Porsgrunn. Prosjektet gir i første omgang flere togavganger og redusert reisetid for InterCity-passasjerer til og fra Telemark ved åpning høsten 2018.
  • Arna-Fløen på Bergensbanen – ny Ulriken tunnel. Den nye tunnelen skal tas i bruk i 2020, og dagens Ulriken tunnel er planlagt fornyet i 2022.

I 2018 blir det mulig anleggsstart for to nye InterCity-prosjekter som skal bidra til redusert reisetid og halvtimesfrekvens med ekstra rushtidsavganger på InterCity-strekningene mellom Oslo og henholdsvis Hamar og Fredrikstad i 2024:

  • Venjar-Eidsvoll-Kleverud på Gardermo- og Dovrebanen. Strekningen på 13 km skal knytte dobbeltsporet Langset-Kleverud på Dovrebanen saman med Venjar på Gardemobanen og vil gi sammenhengende dobbeltspor frå Oslo til Kleverud på Dovrebanen.
  • Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen. Strekningen er på om lag 10 km og vil gi sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Råde på Østfoldbanen. Prosjektet bidrar til å ta ut nytten i Follobanen som er planlagt tatt i bruk i desember 2021.

Foruten å styrke persontogtrafikken, legger pågående og nye utbyggingsprosjekter til rette for økt kapasitet og bedre driftsstabilitet for godstransporten. For den skinnegående varetransporten er det i tillegg prioritert midler til bygging av kryssingsspor på Bolstadøyri på Bergensbanen samt på Ler og Kvam på Dovrebanen. På Alnabru godsterminal – som er navet for containertransport på bane i Norge – legges det opp til ulike tiltak for å styrke driftsstabilitet og effektivitet.

Høy planleggingsaktivitet

Regjeringen foreslår om lag 2,1 milliarder kroner til planlegging av ny infrastruktur, en økning på 26 prosent fra vedtatt budsjett 2017. Den høye planleggingsaktiviteten er i første rekke prioritert for å realisere milepælene for bedre togtilbud på InterCity-strekningene i 2024 og 2026. Blant de prioriterte dobbeltsporprosjektene på InterCity-strekningene er:

  • Ringeriksbanen mellom Sandvika-Hønefoss, med planlagt byggestart i 2021/22. Prosjektet planlegges sammen med ny E16 fra Høgkastet til Hønefoss.
  • Drammen-Gulskogen-Kobberviksdalen, Nykirke-Barkåker og Tønsberg-Larvik på Vestfoldbanen. De to første prosjektene planlegges med ferdigstillelse i 2024. Mellom Tønsberg og Larvik skal sammenhengende dobbeltspor stå klart i 2032.
  • Haug-Seut og Seut-Sarpsborg på Østfoldbanen, med planlagt ferdigstilling i henholdsvis 2024 og 2026.
  • Kleverud-Sørli og Sørli-Åkersvika på Dovrebanen, med planlagt ferdigstilling i 2024.

Det er også satt av planleggingsmidler til blant annet dobbeltspor på strekningen Arna-Stanghelle på Vossebanen, plattformforlengelser og - forhøyelser på Vossebanen og Gjøvikbanen, økt hensettingskapasitet på Kongsvingerbanen og modernisering av Nygårdstangen godsterminal.

I tillegg til den omfattende planleggingsaktiviteten er det satt av midler til utredninger. For godstransporten omfatter dette blant annet kryssingsspor på Kongsvingerbanen, Sørlandsbanen, Gjøvik- og Bergensbanen og tiltak for tømmertransport, i første rekke tømmerterminaler.

Nye tog på Gjøvikbanen og Vossebanen

Dagens togmateriell på Gjøvikbanen og Vossebanen er gammelt og modent for utskifting. I 2018 skal i alt 14 nye togsett av typen Flirt settes i trafikk på disse to banene. Dette er den samme togtypen som er satt i trafikk på flere strekninger på Østlandet de siste årene. De nye togene vil blant gi de reisende en bedre komfort.

Vedlikehold av dagens jernbanenett og nytt signalsystem

Til drift og vedlikehold av dagens jernbanenett er det foreslått nær 7,8 milliarder kroner, en økning på 6,2 prosent fra vedtatt budsjett 2017.
Regjeringen legger opp til at Jernbanedirektoratet kan inngå flerårige avtaler med Bane NOR om drift og vedlikehold. Endringen er et resultat av jernbanereformen, og legger til rette for at Bane NOR kan inngå mer langsiktige kontrakter med leverandører i markedet og øke konkurranseutsettingen av drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanenettet. Større forutsigbarhet for både Bane NOR og leverandørmarkedet er ventet å gi vesentlige effektiviseringsgevinster.
For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, er nær 5,2 milliarder kroner av midlene til drift og vedlikehold i 2018 satt av til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornying og 925 millioner kroner til ERTMS-prosjektet.
Flere signalsystemer er i dag i bruk på jernbanen, og flere av dem er gamle og utdaterte. En konsekvens av dette er at feil på signalanleggene altfor ofte fører til forsinkelser og innstillinger i togtrafikken. I løpet av de kommende 15 årene skal signal- og sikringssystemet ERTMS erstatte dagens signalanlegg på det norske jernbanenettet. ERTMS vil gi en mer driftsstabil og effektiv avvikling av togtrafikken. Regjeringen prioriterer derfor å øke aktiviteten i ERTMS-prosjektet i Bane NOR for å sikre rasjonell gjennomføring.