Svar på spørsmål om funksjonshemmedes rettigheter

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra representanten Trine Skei Grande (V) om funksjonshemmedes rettigheter.

Skriftlig spørsmål nr. 808 (2015-2016).
Datert 30.03.2016

Fra representanten Trine Skei Grande (V): 
FN har pekt på at funksjonshemmede er en av de aller mest marginaliserte gruppene i fattige land og i konfliktområder. I desember 2015 i forbindelse med budsjettbehandlingen var det enighet på Stortinget om å løfte funksjonshemmedes rettighetsarbeid. Hvordan prioriterer i praksis UD arbeidet med funksjonshemmedes rettigheter?  

Utenriksministerens svar: 
I 2012 ble det gjennomført en uavhengig evaluering av hvordan funksjonshemmedes rettigheter var integrert i bistanden (Norad, 1/2012 Evaluation).  Evalueringen slo fast at tiltak som direkte rettet seg mot funksjonshemmede, i hovedsak hadde gitt gode resultater. Rapporten viste også at kun en begrenset andel av øvrig bistand hadde styrking av funksjonshemmedes rettigheter som målsetting.

Evalueringen har vært et viktig utgangspunkt for styrket innsats de siste årene. Et sentralt mål er bedret integrering av funksjonshemmedes rettigheter i det totale utviklingssamarbeidet. For å oppnå dette, må det legges til rette for at flere organisasjoner og partnere får anledning til å utvikle kompetanse. Det er positivt at vi nå ser en økning i interessen fra norske og internasjonale organisasjoner for å arbeide målrettet med funksjonshemmedes rettigheter i egne utviklingsprogrammer. 

I vurderingen av årets søknader fra bistandsorganisasjonene, inkludert Atlas-Alliansen, når det gjelder kap.post 160.70 Sivilt samfunn, understreker Norad at de har lagt til grunn at det er de organisasjonene som best kan dokumentere gode resultater og grundige planer, som får økt støtte. Norad har også tatt hensyn til inkludering av funksjonshemmede. Norad har gjennom dette fulgt opp Stortingets føring om å løfte funksjonshemmedes rettighetsarbeid i utviklingssamarbeidet, og samtidig ivaretatt den generelle målsetting om at bistanden skal være resultatorientert.   

Utenriksdepartementets arbeid for funksjonshemmedes rettigheter omfatter en rekke bevilgninger, sektorer og initiativ. Det er særlig grunn til å trekke frem utdanningssatsingen, der integrering av barn og unge med nedsatt funksjonsevne står sentralt både i bilateral og multilateral innsats. Blant annet som et resultat av norsk påtrykk, arbeider partnerne i Global Partnership for Education målrettet for å inkludere barn som faller utenfor eller står i fare for å falle utenfor skolen. Barn med nedsatt funksjonsevne er også inkludert i sektorsamarbeid og landprogram, bl.a. i Malawi og Nepal. 

Inkludering av sårbare grupper som barn og personer med nedsatt funksjonsevne blir videre prioritert innen norsk humanitær innsats. Deler av den humanitære bevilgningen går til tiltak spesielt rettet mot funksjonshemmede. Vårt arbeid for bedre integrering av funksjonshemmedes rettigheter i den humanitære innsatsen er spesielt viktig, fordi kriser ofte fører til at flere blir funksjonshemmede. 

Arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter er også høyt prioritert i vårt menneskerettighetsarbeid, i tråd med de prioriterte innsatsområdene i Meld.St.10  (2014-2015) Muligheter for alle - menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Samtidig arbeides det konkret med hvordan det kan utvikles bedre målbare ordninger for rettighetsbasering som motvirker diskriminering av sårbare grupper både på det humanitære feltet og innenfor de store satsingene på helse og utdanning. Dette vil få økt oppmerksomhet i tiden fremover, og er i tråd med prinsippet om at «ingen skal etterlates» i den nye globale bærekraftsagendaen.