Fylkeskommunenes europeiske arbeid. Ledelsesforankring og samspill med sentrale myndigheter

Statsråd Frank Bakke-Jensens innlegg på et møte med fylkesordfører- og fylkesrådmannskollegiet.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Fint å være her.

Fylkeskommunenes europapolitiske engasjement /dere her i salens engasjement - er en viktig del av europapolitikken. Og ikke minst en viktig del av innovasjon- og utviklingspolitikken i våre ulike landsdeler. Som igjen er helt avgjørende for om vi i Norge skal være på offensiven i de omstillingene vi nå står i for å sikre morgendagens arbeidsplasser.

Fylkeskommunene har autoritet til å være katalysator i egen region, og dere har evne til å skape arenaer der engasjerte aktører kan møtes og utvikle prosjekter. EU jobber også på høygir for å finne løsninger som sikrer omstilling. Og for oss gjelder det å henge med, og være aktive medspillere. Dette er prosesser av stor betydning for oss alle.

I denne innledningen vil jeg først se på sentrale trekk ved det europeiske arbeidet fylkeskommunene gjør i dag. Så vil jeg trekke fram kjennetegn som ser ut til å føre til spesielt gode resultater. Til slutt vil jeg se nærmere på potensialet for styrket ledelsesforankring og styrket samarbeid mellom fylkeskommunene og sentrale myndigheter.

Først til fylkeskommunenes europeiske arbeid i dag. Det er ingen tvil om at fylkeskommunene har utviklet en større bevissthet knyttet til hvorfor og hvordan de vil engasjere seg i europeisk arbeid.

Dere deltar i europeiske paraplyorganisasjoner, noe som både gir dere både overblikk og nettverk. Dere deltar i viktige innovasjonsprogrammer gjennom Horisont 2020, og i det interregionale samarbeidet gjennom Interreg. Og dere deltar alle i ulike regionkontorer i Brussel.

Og her har jeg bare en ting å si: fortsett slik! Dette er aktiv europapolitikk i praksis.

Fylkenes geografiske plassering fører naturlig nok til ulikheter i hvilke typer grenseregionalt samarbeid den enkelte fylkeskommune engasjerer seg i. Barentssamarbeidet i nord, Nordsjøsamarbeidet i vest og i sør, og Østersjøsamarbeidet i sør-øst og i innlandet er eksempler på dette.

Næringslivets omfang og struktur varierer også fra fylke til fylke, og det samme gjelder næringslivets samspill med fylkeskommunen og med forskning- og utdanningsinstitusjoner. Vi vet at graden av samspill betyr mye. Når dette samarbeidet fungerer godt, skapes dynamikk og gjensidig inspirasjon. Gjøvik, Stavangerregionen, Kongsberg og Ålesund er noen eksempler, i tillegg til Oslo, Bergen og Trondheim. Jeg har også merket meg at det arktiske miljøet i Nord-Norge er i god utvikling nå. Teknologiutviklingen i maritime næringer langs hele kysten setter også sitt tydelige preg på den innovasjonskraften vi nå ser. Det europeiske samarbeidet har sin naturlige plass i dette bildet. Et ferskt eksempel er et EU-prosjekt under ledelse av Norges forskningsråd som i samarbeid med 21 land skal forske på utfordringene knyttet til plast i havet. Prosjektet, som heter JPI Oceans, har fått ca 70 millioner kroner for perioden 2016-19. Et veldig spennende prosjekt.

Forekomsten av utdannings- og forskningsinstitusjoner er også ulik rundt i landet, både når det gjelder institusjonenes størrelse, fagprofil og evne til samarbeid. Og fylkeskommunenes vilje og evne til samarbeid med disse institusjonene varierer også. De store byenes institusjoner har nok en noe enklere jobb både når det gjelder evne til å iverksette store prosjekter, finne gode samarbeidspartnere i EU og oppnå støtte fra EU til sine prosjekter. Samtidig er det viktig å merke seg at flere mindre institusjoner tar smarte grep gjennom blant annet etablering av lokale EU-nettverk og EU-koordinatorer.

Norske regionkontorer i Brussel er som nevnt noe dere alle deltar i. Det tror jeg er klokt.

Her skjer viktig påvirkningsarbeid, kompetansebygging gjennom besøk av folk hjemmefra, nettverksbygging og prosjektutvikling.

Jeg har også lyst til å nevne klyngeprogrammet med GCE-, NCE- og Arena-klyngene. Dette programmet har bidratt til dannelsen av en rekke klynger i alle deler av landet og utgjør kraftsentra i regional utvikling og kreativitet. Klyngene drives jo fram gjennom egne initiativ, i samarbeid med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. En offensiv og positiv innstilling fra både fylkeskommuner og sentrale myndigheter er avgjørende for å styrke disse.

Regionale forskningsfond ble for noen år siden etablert av sentrale myndigheter med Forskningsrådet som administrator. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse fondene styres lokalt og det har vært hovedårsaken til deres suksess for å stimulere lokale myndigheters engasjement i forskning og innovasjon. Den lokale styringen er nå befestet, og det blir viktig å følge med på videre utvikling. Det blir blant annet spennende å følge med på hvordan fondene klarer å stimulere lokale aktørers utvikling av samarbeid med europeiske partnere og bruk av Horisont 2020.

Så har jeg lyst til å nevne EØS-midlene som er en omfattende ressurs som gir grunnlag for tett samarbeid med EU-medlemslandene fra Sentral- og Øst-Europa, samt Portugal, Hellas, Kypros og Malta.

For de fylkeskommunene som ønsker å utvikle et partnerskap med ett eller flere av disse EU-landene, kan det gi store langsiktige gevinster i form av gjensidig læring, innsyn i medlemslandenes EU-arbeid, samt tidlig varsling om prosjektplaner på utvalgte områder. KS og Innovasjon Norge viser vei inn i dette samarbeidet.

Vi har i dag en rekke gode eksempler på vellykkete europeiske samarbeidsprosjekter som fylkeskommunene har vært og er involvert i: Rapporten dere har fått, og som dere har bidratt aktivt til, lister opp 16 sider med eksempler fra hele landet.

Det er en del kjennetegn som går igjen blant de vellykkete europeiske samarbeidsprosjektene fylkeskommunene er med på. Det viktigste jeg vil nevne er god ledelsesforankring av prosjektene. Vi vet alle at de signalene en leder gir til sin organisasjon har stor virkning for hvordan ledere, mellomledere og ansatte prioriterer. Hvis en leder gjennom sine handlinger eller ord signaliserer at han eller hun ikke legger vekt på europeisk samarbeid, så blir ikke det prioritert i organisasjonen. Dette gjelder uansett om man har laget en internasjonal strategi eller ikke.

Motsatt ser vi en spennende dynamikk hvor lederne er opptatt av å bruke europeisk samarbeid som et virkemiddel i det løpende arbeidet. Da ser vi også at de ansatte blir mer motivert i sitt arbeid, fordi det å møte mennesker fra andre kulturer og andre land gir en vitamininnsprøytning i det daglige arbeidet.

Viktigheten av ledelsesforankring gjelder for øvrig ikke bare lederne i fylkeskommunene. Den gjelder like mye lederne i statlige institusjoner og etater. Departementene, de underliggende etatene og de regionale representantene for aktuelle statlige etater, er også engasjert i europeisk samarbeid. Alle departementer har omfattende engasjement i EØS-samarbeidet. Det kan dere se av Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2017 som jeg har tatt med i dag til dere, i tilfelle noen av dere ikke har sett det ennå.

De høyest prioriterte temaene i regjeringens arbeidsprogram for i år er:

  • Økt konkurransekraft og verdiskaping
  • Bedre kvalitet i forskning og utdanning
  • En ambisiøs klima- og energipolitikk
  • Økt trygghet og sikkerhet
  • En helhetlig migrasjonspolitikk

Jeg er glad for at vi ser høy grad av samsvar mellom EUs planer og hovedlinjene i regjeringens arbeidsprogram. Da har vi et godt utgangspunkt for å lykkes i arbeidet vårt. I tillegg til disse fem prioriterte hovedområdene arbeider Regjeringen med en rekke andre saker som også er svært relevante for fylkeskommunene. Disse kan dere finne en oversikt over i vedlegget til arbeidsprogrammet.

Så til slutt: Mitt utgangspunkt som EØS/EU-minister er at god politikk utvikles gjennom åpenhet, diskusjon og samarbeid. Det er i felleskap vi kan løse utfordringene. Jeg mener at vi har mye å vinne på å få til et enda sterkere samarbeid mellom våre regioner, departementene og de statlige etatene på det europapolitiske området.

Vi har ofte ulike nettverk og ulike erfaringer og informasjon. Derfor er det så viktig at vi kommer sammen, lytter og diskuterer. Derfor er godt lagarbeid så viktig. Derfor er en møteplass som dette så viktig.

Takk for oppmerksomheten – jeg ser frem til diskusjonen!