De nye fylkeskommunenes rolle i Norges europeiske samarbeid

Statsråd Frank Bakke-Jensens innlegg på regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene, 10. mai 2017 på Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo.

Sjekkes mot framføring 

Kjære alle sammen.

Jeg er glad for å møte dere igjen i dag.

Jeg møtte jo mange av dere i mars til en dialog om det europeiske arbeidet dere i fylkeskommunene gjør og hvordan vi i fellesskap kan utvikle det videre.

I dag ønsker jeg å se nærmere på hvordan det europeiske arbeidet vil kunne styrke de nye fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere. Både i egen region og i samspillet med andre aktører i Norge.

Gjennom samfunnsoppdraget vil dere utøve fire viktige roller, som dere jo kjenner godt til også i dag: Dere er tjenesteprodusenter, utøvere av offentlig myndighet, ledere for demokratiske arenaer, og dere er ansvarlige for regional samfunnsutvikling.

De nye fylkeskommunenes framtidige rolle som samfunnsutviklere inneholder flere sentrale elementer som alle må forankres hos dere i ledelsen – både den politiske og den administrative:

  • Det er for det første å ta ansvar for at dere i egen region utvikler gode strategier for alle sektorene dere har ansvar for.
  • Det er videre å skape og vedlikeholde gode møteplasser for regionalt samspill.
  • Det er for det tredje å iverksette innovasjonsprosesser.

Gode strategier og sterke nettverk for samarbeid er et nødvendig utgangspunkt.

Et poeng i denne sammenheng er bevisst bruk av offentlige anskaffelser som verktøy for regional innovasjon. Vi har nå fått mye større spillerom enn før når det gjelder bruk av offentlige anskaffelser som verktøy for innovasjon (cf. Leverandørutviklingsprogrammet), og det er en god vei inn i langsiktige strategier for innovasjon.

  • En fjerde del av oppgaven som samfunnsutvikler er rollen som nettverksadministrator. Sterke innovasjonsprosesser drives fram av gode nettverk, både nasjonale og internasjonale.
  • For det femte har vi rollen som mobilisator. Våre regioner består i stor grad av små og mellomstore virksomheter som ofte trenger oppmuntring for å våge å satse utenfor sin komfortsone – både når det gjelder nasjonale og internasjonale satsinger.
    Her kan de nye fylkeskommunene spille en avgjørende rolle for å bistå i utviklingen av prosjekter i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Som jeg sa da vi møttes i mars: Ledelsens involvering er nøkkelen til suksess. Dere som ledere må ville gå inn i prosessene, både gjennom å gi retning, å gi prioriteringer og å sørge for oppfølging.

Det europeiske samarbeidet har en viktig rolle å spille når vi skal utvikle de nye regionene. Her ligger det et ansvar både hos oss i departementene og hos dere i fylkeskommunene.

  • Vi vet, fra mange gode eksempler, hvordan fylkeskommuner og kommuner bruker europeisk prosjektsamarbeid som verktøy i egen sektorutvikling i Norge.
    Gjennom dette får de vesentlige tilskudd til sine budsjetter fra EU-programmene.
    Enda viktigere enn disse budsjett-tilskuddene er nettverkene de får med europeiske partnere som har de samme offensive holdningene og ideene.
  • Oslo kommune har en bred, tverrsektoriell strategi for bruk av europeiske prosjekter, der utvikling av omsorgsbygg er ett av flere gode eksempler.
    Stavanger og flere regionale institusjoner i Rogaland har gjennom mange år samarbeidet med europeiske partnere om byutvikling. Nå sist illustrert med den store suksessen med Triangulum-prosjektet.

Østfold utvikler kraftbørser og smarte energimarkeder i utviklingen av framtidas europeiske kraftmarked, i samarbeid med europeiske partnere.

Akershus driver markedstesting av bruk av hydrogen i transportsektoren i samarbeid med EUs industrinettverk.

Hordaland og Trøndelag gjør systematisk bruk av Erasmus+-samarbeidet for å integrere internasjonal forståelse og kompetansebygging i undervisningen i skolen, både for elever og for lærere.

Dette er bare noen få av veldig mange eksempler på hvordan fylkeskommuner og kommuner bruker europeisk samarbeid som verktøy i egen sektorutvikling.

De som ønsker flere eksempler kan finne dem i rapporten om fylkeskommunenes europeiske arbeid som vi laget sammen med dere.

Disse eksemplene peker på flere poenger vi i departementene burde utvikle videre i gjensidig samarbeid:

  • Vi må utvikle et lagspill der vi fører en styrket dialog om framtidige utviklingstrekk, deler informasjon om trender i Europa, om regelverksutvikling hvor vi blir berørt, og om holdninger vi tar i møter hvor vi har overlappende ansvar («Team Norway»).

Dere som arbeider på regionalt nivå vet mye om hva som skjer i Europa som vi på departementsnivå ikke vet, og motsatt. Et aktiv samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Senter for internasjonalisering av utdanning vil være en naturlig del av dette bildet;

  • Når den nye inndelingen av regionalt folkevalgtnivå er på plass, må vi sørge for at fylkeskommunene er representert i vårt samarbeidsorgan, Europapolitisk Forum.

Dette vil gjøre det lettere å styrke dialogen mellom sentrale og regionale myndigheter i Norge;

  • Fylkeskommunenes ledelse bør bidra til å styrke rollen til regionkontorene i Brussel som aktive medspillere for regionutviklingen.

Regionkontorene har nettverk i Europa, de er lytteposter, kontaktskapere, læringsarenaer for regionenes egne innbyggere og innovasjonsaktører.

  • Forskningsrådet har i den senere tid bygget opp regionale og faglige nettverk som tar sikte på å stimulere regionale aktører til å gå inn i europeiske innovasjonsallianser.

EU-nettverkene vil være viktige katalysatorer for innovasjonsprosjekter innenfor rammen av Horisont 2020-programmet.
Dette kan også ses i sammenheng med det sterke klyngesamarbeidet som Innovasjon Norge og Forskningsrådet har ansvar for, og der fylkeskommunene naturligvis har en viktig rolle å spille;

  • Integrering av internasjonal praksis og læring i utdanningsløpet er, som allerede nevnt, en berikelse både for elever og lærere.
    Flere fylkeskommuner i tillegg til Hordaland og Trøndelag bruker Erasmus+ systematisk for å styrke egne utdanningstilbud. Dette er inspirerende!
  • De nye regionenes rolle som igangsetter og pådriver av utviklingsprosjekter vil kunne rette seg mot hele spekteret av EUs programmer, avhengig av behovene i de ulike delene av fylkeskommunens tjenesteyting.
    Offentlig sektors tjenesteyting er øremerket som ett av tre prioriterte områder for tildeling av ressurser, sammen med forskning og innovasjon i næringslivet.
    Vår offentlige sektor har solide tradisjoner og er vel ansett som samarbeidspartner. Forbedringer på helsesektoren og eldreomsorgen er for eksempel et område som har høy profil;
  • EØS-midlene gir åpninger for samarbeid med Sentral- og Øst-Europa, Portugal, Malta og Kypros. De har en ramme på 25 milliarder kroner for inneværende sjuårsperiode fram til 2021.
    Om dere ønsker å se nærmere på mulighetene her, vil Innovasjon Norge og KS kunne hjelpe dere videre;
  • Fylkeskommunens ledelse må utfordre silotenkningen i både statlige og regionale etater. Vi ser i dag at mye av den kreativiteten som utspiller seg internasjonalt, dreier seg om nye former for tverrsektorielt samarbeid.
  • Å drive bevisst utvikling av regionens sterke sider, smart spesialisering, er noe mange av dere gjør. EUs prosesser og verktøy rundt dette kan være til god hjelp, noe dere kan fortelle mer om;
  • Som nevnt er et av våre viktigste innovasjonsverktøy bruken av offentlige anskaffelser. Det gir et direkte inntak til samarbeid med privat sektor, forskningsinstitusjoner og aktuelle fagdepartementer. Det har også den store fordelen at det krever langsiktige perspektiver for å kunne utnyttes maksimalt. Dermed vil det være en medspiller for god strategi-tenkning.
  • Regionale forskningsfond er et sentralt virkemiddel for regionenes direkte engasjement i forskning og innovasjon.
    De Regionale forskningsfondene er gode arenaer for regional dialog om innovasjon.

De har gode forutsetninger for å nå ut til små virksomheter som ønsker å utvikle seg, men som ikke har de ekstra ressursene og kompetansen som trengs for å komme i gang. Gjennom disse vil veien til stimulerende internasjonalt samarbeid for små virksomheter bli kortere.

  • Aktiv og stabil deltakelse i europeiske paraplyorganisasjoner gir nettverk og åpner dørene for norske aktører.
    Dere deltar alle i europeiske paraplyorganisasjoner på ulike områder.
    Dere forteller også hvor effektivt slik deltakelse er for å skape nettverk og derigjennom gå inn i felles internasjonale prosjekter.
    Dette stemmer godt med de erfaringene vi har.
    Slik deltakelse er ikke passive utgiftsposter, det er investeringer dersom dere bruker dette målrettet.
  • Regionene har, som allerede nevnt, gjennomført mange vellykkete europeiske samarbeidsprosjekter.
    De gode eksemplene må fram i lyset, slik at vi alle kan la oss inspirere av dem.
    Vi finner suksesshistorier på mange nettsider, men vi må bli flinkere til å synliggjøre dem!
    Da vil vi få full effekt av disse erfaringene.

Et systematisk og bevisst forhold til de poengene jeg her har nevnt, vil bidra til å gi de nye fylkeskommunene en god dynamikk i innovasjonsarbeidet og i deres rolle som samfunnsutviklere.

De vil få en administrativ tyngde som gjør dem til naturlige medspillere for departementene der hvor sentrale og regionale myndigheter har felles interesser.

Regionene må sørge for å etterspørre departementenes medvirkning når det oppfattes som relevant.

Takk for oppmerksomheten!