Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Agder 3/2019

Fylkesmannen i Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om lokalmat i undervannsrestauranten Under.

Lokalmat i undervannsrestauranten Under

Verdens største undervannsrestaurant – Under – åpnet i mars 2019 i nærheten av Lindesnes havhotell. Her kan du innta et gourmetmåltid på fem meters dyp med vindu mot livet i havet. Arkitektkontoret Snøhetta har tegnet den unike restauranten.

Vi spurte medeier Kathrine Ubostad om de har en matfilosofi for restauranten:

– Mangfold og tilstedeværelse er et nøkkelord for Under. Akkurat her hvor Under ligger har vi et enormt artsmangfold. Vår matfilosofi og arkitektur bygger på et kikkertsikte inn mot de små områdene i havet og mangfoldet som finnes her. Hvis du ser etter, vil du se at Under er tegnet som en gammeldags «sjøkikkert» som du la hodet inntil og dyppet under vann for å ta del i den fantastiske verden som kunne skues der nede. Vi er opptatt av all fisk, skjell, tang og tare. Det store mangfoldet havet her byr på har en plass på tallerkenen hos oss, sier Ubostad. 

– Ferske ingredienser og rene, nakne smaker er viktig for oss. Samtidig ønsker vi å gi en unik matopplevelse som leder våre gjester utover deres komfortsone, sier sjefskokk Nicolai Ellitsgaard Pedersen.

Sjefskokk Nicolai Ellitsgaard Pedersen sanker tang og tare ved restauranten.
Sjefskokk Nicolai Ellitsgaard Pedersen sanker tang og tare ved restauranten. Foto: Stian Broch

Bruker dere råvarer fra lokale fiskere og bønder? Og får dere tak i råvarene dere ønsker?

– Sjefskokk Nicolai startet allerede nesten tre år før åpning med å gjøre seg kjent i området og med aktuelle råvarer for å planlegge hvilke gastronomiske opplevelser gjestene ved Under skal få. Det handler om kreativitet og spenstig presentasjon, men aldri på bekostning av friske råvarer og smak. Han har eksperimentert med lokale råvarer og sammensetninger for å kunne gi gjestene gode matopplevelser. Nicolai har vært rundt hos bønder, fiskere, vært i skogen og snakket med mennesker i området om lokale matretter og tradisjoner – hele tiden med nysgjerrighet og lidenskap som en viktig driver. Det har likevel vært vanskelig å få god råvareflyt. Mye har vi måtte gjøre selv gjennom sanking og oppbevaring av mat fra både land og sjø, forteller Kathrine Ubostad.

– Vi bruker varer fra lokale bønder i så stor utstrekning som mulig og opplever et svært godt samarbeid og mye velvilje. De produserer nye sorter til oss og deler lidenskapen og nysgjerrigheten til Nicolai for sine produkter. Fra lokale bønder får vi blant annet sølvbær, bringebær, jordbær, aronia, solbær, hylleblomst, urter, egg, gulrøtter, pastinakk, blomkål, kål, rødbeter, svinerot og tindve. Vi går mye på «slang» i hager i regionen etter epler, pærer, plommer, rabarbra, stikkelsbær m.m. Vi ønsker å utnytte de lokale ressursene og vil til enhver tid bruke de beste råvarene vi får tilgang på, helst nyhøstete grønnsaker fra jordene på Lindesnes. Når ikke det er sesong for det, vil vi likevel servere kortreist mat som vi enten har fermentert, syltet, tørket eller konservert på andre måter, avslutter Katrine Ubostad.

Mat i sentrum

Lørdag 31. august var torvet i Kristiansand fylt med matvarer fra distriktet, velsmakende retter og gode opplevelser for barn og voksne.

Bondens marked og flere andre lokalprodusenter hadde tatt oppstilling med sine varer. Søgne videregående skole møtte med et bugnende tilbud av økologiske varer fra elevbedriften. Andelslandbruk, Reko-ring og Økologisk Agder stod side om side og fortalte villig vekk til interesserte besøkende. Kompostering og viktigheten av matjord kunne du også se og høre om.

Barn lager insektshotell på 4H sin stand.
Barn lager insektshotell på 4H sin stand. Foto: 4H

Universitetet i Agder og NIBIO, Landvik demonstrerte og fortalte om viktigheten av planter for insekter. På standen til 4H i Wergelandsparken yrte det med barn som lagde sine egne insektshotell. Og ville du sykle «smoothie» var det også mulig. Og for trette barnekropper var det godt å få prøvesitte i en av traktorene fra Felleskjøpet.

Opplysningskontoret for frukt og grønt hadde tatt veien til Kristiansand og hadde en godt besøkt stand i «potetteltet». Norsk landbruksrådgiving hadde med 24 ulike potetsorter som skapte oppmerksomhet og interesse. Den lille chipsfabrikken solgte chips og TaGo solgte potetkaker – alt produsert på nærdyrka potet. Her kunne du også få kjøpt med deg poteter.

Elisabeth Skjeggestad og Toril Guldbrandsen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt serverte potetretter.
Elisabeth Skjeggestad og Toril Guldbrandsen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt serverte potetretter. Foto: Ole Magne Omdal/Fylkesmannen i Agder

På menyen i matteltet stod bl.a. gimre – en rett som fikk gode tilbakemeldinger. Og ville du lage maten selv, kunne du besøke Barnas kokkeskole for å lage dine egne pølser og steike dine egne lomper. Eller om du ville ha fisk, kunne du besøke Geitmyra matkultursenter.

Satsingen er et ledd i Fylkesmannens arbeid med urbant landbruk der vi får profilert «fra jord til bord» og vist betydningen at et landbruk også i og nær byen. Arrangementet er et samarbeid mellom Landbrukets dag SA, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Agder.

Tidlig høst for lauvskogen skyldes soppangrep

Fylkesmannen har fått inn mange spørsmål om tidlig gulning av lauvskogen på Sørlandet i sommer. Spesielt bjørka virker til å slite både med gule blader og tidlig lauvfall. Noe av det samme bildet kan vi se på eikeskogen. Dette skyltes primært masseangrep av de to soppartene Bjørkerustsopp og Eikemjøldoggsopp. Slike masseangrep forekommer med jevne mellom. De betyr lite for den langsiktige skogproduksjonen. Konsekvensene av fjorårets tørkesommer på granskogen gir større grunn til bekymring.

Bjørk med rust.
Bjørk med rust. Foto: Jens Arild Kroken/Fylkesmannen i Agder
Eksempel på bjørkerustangrep tidlig i august 2019.
Eksempel på bjørkerustangrep tidlig i august 2019. Foto: Jens Arild Kroken/Fylkesmannen i Agder

Det er et godt soppår i skogen både for våre vanligste matsopper og de farlige giftsoppene. I tillegg har vi fått masseoppformering av rustsopper og mjøldoggsopper som skadegjørere på bladverket på mye av lauvskogen. Bjørkerustsoppen finnes over hele landet og gjør vanligvis ikke så stor skade. I enkelte år er det masseangrep slik at bladene hos en stor del av bjørkene blir gule og faller av tidlig. Mjøldoggsoppen på eikeskogen er karakteristisk ved at bladene danner et melaktig, hvitt belegg som senere blir grålig eller gråbrunt. Sopper begunstiges spesielt av en fuktig forsommer og varmt vær med høy luftfuktighet utover ettersommeren. Det er en slik sommer vi har hatt i år.

Noe av årsaken er nok også at både bjørka og eika sleit ekstra mye under tørkesommeren i fjor. Da er det slik at naturen responderer med ekstra stor blomstring og frøsetting året etter. Å bruke alle ressurser på slik massefrøsetting svekker normalt motstandskraften mot ytre angrep av sopp og andre skadegjørere. Normalt medfører ikke disse soppangrepene permanente skader på lauvskogen. Etter en ny normal vekstsesong er skadene reparert.

Mjøldogg på eik.
Mjøldogg på eik. Foto: Jens Arild Kroken/Fylkesmannen i Agder

Tørkesommeren i fjor rammet skogen hardt med mer vedvarende konsekvenser. Den gav seg raskest utslag på grana, men selv den normalt hardføre furua fikk tørkeskader på den aller skrinneste og svakeste marka. Utover høsten, vinteren og i våren har vi fått stadig nye granroser med tørre og døde trær. En tørkesvekket granskog gav grunn til stor bekymring for påfølgende barkbilleangrep. Noen spredte angrep har vi fått både av den mest alvorlige skadegjøreren, den store granbarkbillen, og av de tre andre vanligste granbarkbillene. Tørke og ettervirkningene av tørken er hovedutfordringen for granskogen. En relativt kald, våt og fuktig forsommer og jevnt med nedbør resten av vekstsesongen har gitt grana gode livsbetingelser i år. Samtidig er det negativt for sesongens første sverming og oppformering av barkbiller i sørlandsskogene. Det har nok bremset de negative følgeskadene noe i vår region. Vi har ikke fått den masseoppformeringen av granbarkbiller vi kunne frykte og som vi nå ser i deler av Sverige og Mellom Europa. I Norge er skadebildet av direkte tørke og biller mer omfattende i grenseområdene øst for Agder og spesielt i Vestfold. Situasjonen er imidlertid også latent hos oss. Det betinger årvåkenhet og tett oppfølging med god skoghygiene.

Tørkeskade på granskog.
Tørkeskade på granskog. Foto: Jens Arild Kroken/Fylkesmannen i Agder

Engasjerende Inn på tunet-seminar under Arendalsuka

13. august arrangerte Fylkesmannen i Agder frokostseminar i samarbeid med Norges Bondelag og Inn på tunet SA Norge. Vi kalte seminaret «Aktivitet og arbeid, psykisk helse og rus – med gården som arena.»

Alle skal gis mulighet til å leve et aktivt liv, kunne delta i meningsfylte og helsefremmede aktiviteter og oppleve et godt sosialt felleskap. For mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus vil det aktive gårdslivet ofte oppleves meningsfullt.

Journalist Sjur Sætre og fylkesmann Stein A. Ytterdahl.
Journalist Sjur Sætre og fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Foto: Lisbeth Svendsen Kismul/Fylkesmannen i Agder

Fylkesmann Stein A. Ytterdahl var ordstyrer og ledet oss gjennom en svært engasjert formiddag. Leder for Stortingets helse- og omsorgskomite, Kjersti Toppe, satte Inn på tunet inn i et helseperspektiv. Hun pekte på mulighetene til gode tilbud på gården. TV-journalist Sjur Sætre hadde besøkt en Inn på tunet-gård i Skien og var svært berørt av det den positive opplevelsen. Han så helt klart hva gården og menneskene der betydde for brukerne av denne tjenesten.

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad snakket med stor entusiasme om gården som arena for helsefremmende tiltak. Hun ville arbeide for å få til et tverrfaglig samarbeid med bruk av gården som arena for aktiviteter og arbeid for personer med utfordringer innen psykisk helse.

En engasjert landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad.
En engasjert landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad. Foto: Åse Hodne Hørsdal/Inn på tunet Sørlandet

Årungen utedrift i Ås kommune gir tilbud til personer med rus og psykiske utfordringer. Eier Kjersti K. Jensen fortalte om drifta av gården og Sissel Hylland Kallestad orienterte om erfaringer fra Frogn kommune som kjøper av tjenester på gården.

Seminaret var godt besøkt. Nesten 100 personer fant veien til Arendal vgs. denne formiddagen midt i Arendalsuka.

Flott jubileumsfeiring for UKL Vest-Lista

16. juni feiret vi utvalgt kulturlandskap på Vest-Lista. Vi feiret både 10-årsjubileet og utvidelsen av UKL-området. I tillegg markerte vi åpningen av tursykkelruten Vita Velo som går gjennom hele UKL-området, fra Lista fyr i sør til Varnes fyr i nord. Og det var 10-årsjubileum for Lista museum på Nordberg Fort.

Og hvilken feiring det ble! Konserter, taler, sykkeltur, aktiviteter for barn – det var arrangementer rundt i det storslagne UKL-landskapet. Publikum ble invitert til å sykle mellom de ulike arrangementene. Det startet med snorklipping på Lista fyr om formiddagen og fortsatte med hovedarrangement på Nordberg fort. Det var konsertpauser i Verevågen og i Jøllestø. Dagen ble avsluttet med en magisk konsertopplevelse på Varnes fyr.

Åpning av tursykkelruten Vita Velo på Lista fyr ved fylkesordfører Terje Damman, ordfører Arnt Abrahamsen og Erling Jonassen fra Statens vegvesen.
Åpning av tursykkelruten Vita Velo på Lista fyr ved fylkesordfører Terje Damman, ordfører Arnt Abrahamsen og Erling Jonassen fra Statens vegvesen. Foto: Ellen Synnøve Eskeland/Fylkesmannen i Agder
Til toppen