Fylkesnytt fra Aust- og Vest-Agder 1/2017

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annen en artikkel om Inn på tunet Sørlandet SA som er i startgropen.

Inn på tunet Sørlandet SA i startgropen

13. mars møttes Inn på tunet-tilbydere på Sørlandet for å snakke sammen om dette fellesprosjektet. 

Inn på tunet Sørlandet SA skal fokusere på å profesjonalisere tilbud av tjenester, utvikle nye tjenester og hente gevinster ved samarbeid om markedsføring, tilbud, fakturering og lignende oppdrag. 

Inn på tunet Sørlandet SA startet opp i 2016. 13. mars ble det invitert til informasjonsmøte om bedriftsetableringen der leder i styringsgruppa Hege Lindstrøm deltok. Nærmere 30 hadde funnet veien til møtet som ble holdt på Inn på tunet-garden til Gunn Lindland. Innovasjon Norge bidrar med prosjektmidler til en prosjektleder i 50 prosent stilling i ett år. 

Hilde Kylland (40) er ansatt i stillingen som prosjektleder. Hilde kommer opprinnelig fra Morgedal, men er nå bosatt på Spjote i Birkenes kommune sammen med sin mann Alfred Kylland. På Spjote driver ekteparet med skog og sau. Hilde er førskolelærer og har lang fartstid som styrer og leder i barnehager. 

Det ligger an til at prosjektet får kontorfellesskap med Bondelagets Agderkontor. Organisasjonssjef Finn Aasheim ser fram til samarbeidet og sier at dette er veldig positivt både for Bondelaget og Inn på tunet-satsingen på Agder. 

Prosjektleder Hilde Kylland, organisasjonssjef Finn Aasheim i Bondelaget og Inn på tunet-tilbyder Brit Mjåland.
Prosjektleder Hilde Kylland, organisasjonssjef Finn Aasheim i Bondelaget og Inn på tunet-tilbyder Brit Mjåland. Foto: Øystein Moi/Bondelaget

Det er i dag 15 godkjente Inn på tunet-garder på Agder og 8 under godkjenning. Interessen for Inn på tunet er økende både blant aktuelle tilbydere og kjøpere. I Mandal pågår det et prosjekt for å etablere plasser for mennesker med demens. Pasient (gjennom Nasjonalforeningen for folkehelse), kjøper (Mandal kommune) og tilbyder (representert med jordbrukssjefen) skal sammen utvikle gode tilbud som får en vinn-vinn-vinn-effekt. 

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har etablert en tverretatlig arbeidsgruppe med representanter fra utdanning, helse og landbruk som bl.a. skal utarbeide en Handlingsplan for Fylkesmannens arbeid med Inn på tunet-satsingen i fylkene. 

Stor interesse for informasjon om nytt søknadssystem for produksjonstilskudd i jordbruket

Kommunene på hele Agder har arrangert møter der Fylkesmannen har informert om det nye tilskuddssystemet og endringer i regelverket i forbindelse med omleggingen. 

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har vært blant de første i landet ut på informasjonsmøter om det nye systemet. Tolv møter er gjennomført i perioden 21. mars–5. april. En stor andel av jordbruksforetakene har møtt fram. 

Fylkesmannen har lagt vekt på å formidle at det nye søknadsskjemaet på nett er enkelt og innebærer mange forbedringer i forhold til det gamle systemet. Kontroller og varsler underveis mens foretaket søker luker ut feil. Og foretaket kan åpne søknaden igjen og gjøre endringer inntil 14 dager etter fristen. Vi har oppfordret søkerne til å være tidlig ute med å sende inn søknaden fordi fristen nå blir absolutt. 

De frammøtte har kommet med spørsmål om søknadsprosessen og regelverket underveis, men ingen har foreløpig etterlyst muligheten for papirsøknad, som nå er borte. Vårt inntrykk er at jordbruks­foretakene har satt pris på informasjonen. Landbruksforvaltningen i kommunene vil veilede søkerne videre om endringene og søknadsprosessen. Den første delen, som i år har telledato 1. mai, er enkel med registrering av dyretall. Det kan komme flere spørsmål ved søknadens del 2 i oktober, der søkerne i tillegg skal registrere areal, avløserkostnader og flere andre opplysninger. 

Rundtur i Aust-Agder for rumenske studenter

Fire rumenske studenter fikk et bredt inntrykk av landbruket i fylket da Fylkesmannens landbruksavdeling tok dem med på rundtur. Studentene var på en ukes hospiteringsopphold i Aust-Agder gjennom Kommunesektorens organisasjon (KS). 

Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt har bygd helt ny driftsbygning med plass til både melkekyr og sau og var et naturlig første stopp for dagen. Med melkerobot, egne avdelinger for både kalver og sjuke dyr er det et topp moderne fjøs som ble vist studentene av skolens rektor Line Marie Poppe og avdelingsleder naturbruk Kjell Rune Haugland. Skolen har også lagt opp til svært fremtidsrettede energiløsninger med både biogass produsert av skolens gjødselressurser, flisfyringsanlegg og solcellepaneler med batterilagring av energien. Leder for Bioenergiprosjektet i regionen, Kjetil Øi, orienterte nærmere om dette. 

Rektor Line Marie Poppe (i midten) og avdelingsleder Kjell Rune Haugland viste fram det nye fjøset på Holt til de rumenske studentene. Prosjektleder Kjetil Øi (bak) orienterte om bioenergi.
Rektor Line Marie Poppe (i midten) og avdelingsleder Kjell Rune Haugland viste fram det nye fjøset på Holt til de rumenske studentene. Prosjektleder Kjetil Øi (bak) orienterte om bioenergi. Foto: Reidar Tveiten/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Videre gikk turen til Åmli hvor det ble orientering om mulige storsatsinger innen bioøkonomien i regionen, herunder storstilt produksjon av biodrivstoff fra skogråstoff. Studentene var opptatt av bærekraftig skogbruk og fikk grundig innblikk i alle tiltak og vurderinger skogeier må gjøre før hogst for å sikre at biologiske verdier blir ivaretatt. 

Til slutt fikk studentene se et større ombyggingsprosjekt av skogsbilvei i Åmli. Her fikk de se hvilke enorme skader en stor flom hadde gjort tre år tilbake og hvordan ny vei ble bygd opp for å forebygge nye klimabetingede skader. På vei tilbake til Arendal fikk de oppleve fôring av hjort på en hjortefarm på Svenes i Froland kommune. 

Fôring av hjort på Svenes i Froland.
Fôring av hjort på Svenes i Froland. Foto: Reidar Tveiten/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

De fire studentene studerer ved Lucian Blaga-universitetet i Sibiu og Petru Maior-universitetet i Targu Mures og to av dem jobber med et prosjekt om «Floating aquaponic farms» mens de to andre har et prosjekt om «Power plant running on solar energy storage with beeswax». Alle var generelt interessert i problemstillinger knyttet til klima og energi. Utplasseringen var en del av et rumensk EØS-program som fokuserer på klimatilpasning, fornybar energi og energieffektivisering og omfatter totalt ti studenter som skal utplasseres to og to hos relevante offentlige institusjoner. KS har det norske ansvaret for opplegget og Aust-Agder fylkeskommune var lokal vert under det seks dager lange oppholdet. 

Tradisjonsrikt seminar om sur nedbør

Årets TEFA-seminar var innom en rekke aktuelle temaer, men som alltid var det siste nytt fra kalkingsfronten og status på den sure nedbøren som dannet bakteppet for seminaret. 

TEFA (Tverrfaglig etatsgruppe for forsuringsspørsmål i Agderfylkene) er et samarbeidsforum mellom forvaltningsetatene på fylkesnivå. TEFA ble opprettet i 1985 for å samordne og informere om alvorlige forsuringsproblemer som følge av langtransportert sur nedbør. 

I TEFA sin oppstart var det stor oppmerksomhet rettet mot skader på skog og landmiljø som følge av sur nedbør. I dag vet vi at skogen i liten grad tar skade av dette og fokus er dermed rettet mot vannmiljø og laks i særdeleshet. 

Fiskeforvalter Frode Kroglund hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder kunne fortelle at selv om den sure nedbøren er avtagende vil det være behov for kalking i lang tid fremover. Det er særlig laksen som er var for episoder med surt vann. En stor flom med surt vann kan være nok til å utradere generasjoner med små laksunger i elvene. Kroglund påpekte derfor viktigheten av fortsatt kalking og overvåking av vannkvalitet. 

Fra TEFA-seminaret 9. mars 2017 i Kristiansand.
Fra TEFA-seminaret 9. mars 2017 i Kristiansand. Foto: Christian Espegren/Skogselskapet i Agder

Forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) Odd Terje Sandlund gav forsamlingen på i overkant av 80 deltagere et innblikk i status for fremmede fiskearter og hvilke konsekvenser innførsel av nye arter kan få for et vassdrag. Utradering av opprinnelige fiskebestander og dårligere vannkvalitet kan være effekter av innførsel av nye fiskearter. Lovverket rundt handtering av levende fisk og flytting av fisk er de siste årene innstrammet, men noe av problemet er utlendinger som har en annen fiskekultur, med bruk av levende fisk som agn, og som ikke kjenner norsk lov. 

Edgar Vegge fra Kvinesdal kommune viste hvordan prosessen med revisjon av konsesjonen til Sira-Kvina utbyggingen ble gjennomført. Gjennom konstruktiv dialog mellom partene har prosessen gått raskere enn tilsvarende prosesser i andre utbygginger. 

Økt verdiskapning knyttet til innlandsfiske og laksen er en målsetning i Agder. Det er investert store summer for å få laksen tilbake i sørlandselvene, noe man har lykkes godt med. Og i motsetning til andre lakseregioner er trenden at fangsten er stigende. Men fortsatt er potensialet for å øke verdiskapningen stort. 

Laksetrappa i Kvåsfossen.
Laksetrappa i Kvåsfossen. Foto: Reidar Tveiten/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Trond Rafoss fra Fjordservice fortalte om prosjektet som gjennomføres i Kvåsfossen i Lygna i Vest-Agder. Her er det etablert et opplevelsessenter i tilknytning til laksetrappa som er bygget forbi Kvåsfossen. Tidligere var dette siste stopp for laksen, men gjennom dette pilotprosjekt kan laksen nå innta nye leveområder og forhåpentligvis øke antall fiskbare lakser. Opplevelsessenteret ved Kvåsfossen er bygget på en slik måte at en kommer tett på naturen både ved at senteret ligger helt på elvekanten ut mot fossen, men også ved god tilrettelegging i selve laksetrappa nede i fjellet.