Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Aust- og Vest-Agder 3/2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Trebiennalen 2018 som skapte engasjement.

Trebiennalen 2018 skapte engasjement

Arrangementet fikk frem et stort spekter av muligheter og utfordringer ved bruk av tre.

Årets trebiennale ble arrangert i Vennesla kulturhus 22. november. Lokalet var ikke tilfeldig valgt. Vennesla kulturhus er et trearkitektonisk smykke som har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Mer enn 100 deltagere fikk høre arkitektfirmaet Helen og Hard fortelle om Vennesla kulturhus og andre prosjekter de har gjennomført i tre. De vektla alle mulighetene bruk av tre gav og hvilket vakkert estetisk utrykk tre har.

Vennesla kulturhus.
Vennesla kulturhus. Foto: Reidar Tveiten/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Trafo arkitektur i Arendal fortalte om sine prosjekter i tre. De fikk også på en god måte vist frem mulighetene som ligger i bruk av tre, alt i fra små plassbygde skap til hytter i massivtre tilpasset landskapet de ligger i.

Aasmund Bunkholdt fra Trefokus gav et innblikk i status for trebruk i Norge i dag og viste til hvor viktig økt bruk av tre i bygg er for at Norge skal nå sine klimamål. Representanter fra rådgivende firmaer mente at man kunne løse de fleste utfordringer knyttet til trebruk. Det viktige er å planlegge med tre fra tidlig fase i et prosjekt.

Kristine Nore fra Splitkon snakket om noen av de positive effektene ved bruk av tre i bygg som ofte ikke får stor oppmerksomhet. Tre bidrar til et godt innemiljø og har blant annet gode hygroskopiske egenskaper (evne til å regulere fuktigheten i lufta). Hun trakk også frem forskning som har vist at pasienter som lå i rom med trepaneler eksponert på veggene har signifikant kortere liggetid etter operasjon sammenlignet med pasienter som har ligget på et klassisk sykehusrom med hvite vegger.

Til slutt viste både Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune at de har store ambisjoner for bruk av tre i kommende utbygginger. Da gjenstår det bare å se om ambisjonene blir satt ut i live.

BU-prisen 2018 for Vest-Agder gikk til Mjåland gård

– Allsidigheten gir virksomhetene på gården gjensidig næring, vekstmuligheter og liv på gården og i Marnardal, sier prisvinner Brit Mjåland.

Mjåland Gård i Marnardal fikk årets bedriftsutviklingspris for landbruket i Vest-Agder 9. november. Gårdens logo er en frisk og grønn trekløver, som symboliserer de tre hovedaktivitetene: Inn på tunet, økologisk bærproduksjon og fisketurisme og reiseliv på en campingplass ved elva. Mjåland gård er også med i et andelslandbruk sammen med en annen gårdbruker i kommunen. Andelslandbruket har deltakere fra flere omliggende kommuner.

Innovasjon Norge Agders styreleder Sveinung Hovstad berømmet prisvinneren slik:

– På Mjåland gård utnyttes ressursene optimalt for verdiskaping og styrking av lokalsamfunnet. Det er stor aktivitet og kontinuerlig utvikling på gården, og Brit Mjåland selv er en sentral aktør i flere samarbeidstiltak.

Prisutdeling på Mjåland gård. Fra venstre: Sveinung Hovstad fra Innovasjon Norge Agder, Brit Mjåland og samboer Helge Hesland.
Prisutdeling på Mjåland gård. Fra venstre: Sveinung Hovstad fra Innovasjon Norge Agder, Brit Mjåland og samboer Helge Hesland. Foto: Unni Svagård/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

BU-prisen 2018 for Aust-Agder gjekk til Tine Meieriet Setesdal

Arbeidet med å vere innovativ og marknadsorientert er avgjerande for at TINE sitt minste meieri er oppretthalde og har ein solid posisjon både internt i TINE og i regionen.

Tine Meieriet Setesdal fekk bedriftsutviklingsprisen for landbruket i Aust-Agder dette året. Meieriet er ein svært viktig aktør i Setesdal, både som arbeidsplass og lokal næringsutviklar. 

Juryen tildelte prisen til dei tilsette med meierisjef Tor Kåre Helland i spissen. 

– Å drive lønsamt med stadig nye produkt er utfordrande for eit lite anlegg. Utan kompetente og entusiastiske tilsette og solid satsing på medarbeidardreven innovasjon, hadde ikkje dette vore mogeleg, sa meieristyraren.

Meierisjef Tor-Kåre Helland og operatør Arnt Tore Gautestad.
Meierisjef Tor-Kåre Helland og operatør Arnt Tore Gautestad. Foto: Olav Håland/TINE

Reko-ringer – nå også på Agder

Et 40-talls interesserte møtte på oppstartsmøte for Reko-ringer på Agder.

Møtet ble avholdt i Kristiansand tidlig i november. Rebekka Bond fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag fortalte om erfaringer fra andre steder i Skandinavia og fortalte forsamlingen om hvordan en ring starter og organiseres. Innen kvelden var omme hadde omkring 30 produsenter meldt sin interesse.

Det ble oppstart i Arendal, Kristiansand og Lyngdal, alle steder med vareutlevering i november 2018. Interessen blant forbrukere er også stor, og gruppene har allerede fått et tusentalls følgere på Facebook.

Ny utskipingshavn for tømmer i Mandal

Den nye tømmerkaien i Strømsvika er 120 meter lang og blant de største i landet. Flyttingen fra Gismerøya betyr større kapasitet, reduserte kostnader og mindre tungtrafikk gjennom byen.

18. oktober 2018 åpnet landbruks- og matminister Bård Hoksrud den nye tømmerkaien i Strømsvika i Mandal.

– Kaianlegg til tømmer er en flaskehals i Norge, så derfor blir dette fantastiske anlegget viktig både for Norge og Sørlandet. Det er også gode tider i skogbruksnæringen nå. Her finnes masse muligheter for utvikling i fremtiden, uttalte Hoksrud under åpningen.

Bård Hoksrud med godt driv i øksa – som en ekte Telemarking.
Bård Hoksrud med godt driv i øksa – som en ekte Telemarking. Foto: Karl Gjermund S. Damli/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Den nye tømmerkaien erstatter den tidligere utskipingshavna på Gismerøya i Mandal. Så langt har det årlig blitt skipet ut rett i underkant av 200 000 m³ over Gismerøya, mens potensialet i Strømsvika er minst det doble. Den nye tømmerkaien er større og langt mer effektiv, og vil trolig redusere logistikkostnadene med 10–20 kr per kubikkmeter. En annen viktig effekt på lokalmiljøet, er at tungtrafikken med tømmerbiler nå fjernes fra sentrumsområdene i Mandal by – noe som utgjør ca. 30 daglige passeringer med tømmervogntog. 

Prosessen rundt planene om ny tømmerkai startet allerede i 2012. Ordfører Alf Erik Andersen i Mandal takket de mange aktørene innen politikk, forvaltning og næring for et godt samarbeid for å få dette realisert.

De totale kostnadene på 68 millioner kroner er finansiert gjennom et spleiselag. Staten ved Landbruksdirektoratet har støttet prosjektet med 28 millioner, Mandal Havn har investert 20 millioner, og de resterende 20 millionene kommer fra Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral kommuner.

Utsikt fra broa på lasteskipet som fraktet de første 6000 m³ ut fra tømmerkaien i Strømsvika.
Utsikt fra broa på lasteskipet som fraktet de første 6000 m³ ut fra tømmerkaien i Strømsvika. Foto: Karl Gjermund S. Damli/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kulturlandskap med rike kulturhistoriske og biologiske verdier

Det utvalgte kulturlandskapet på Vest-Lista blir sannsynligvis utvidet til hele 11 000 dekar.

Etter at departementene og direktoratene godkjente utvidelse av UKL-området på Vest-Lista, gikk kommunestyret i Farsund i sommer enstemmig inn for utvidelsen – til Varnes fyr i nord og til Lista fyr i sør. Og i høst har det vært dialog med grunneierne, ved brev og møte.

Utvidelsesområdet følger stort sett samme avgrensning som Listastrendene landskapsvernområde, og det har vært få kritiske merknader til utvidelsen. Alt tyder derfor på at utvidelsen blir en realitet fra nyttår.

Det samlede området viser bredden i Lista-landskapet – fra rullesteinsfjæra via frodig jordbrukslandskap til heielandskap med karrige områder. Utvidelsesområdet har rike kulturhistoriske og biologiske verdier og utgjør et helhetlig landskap med stor tidsdybde. En regner med at det har vært kontinuerlig jordbruksdrift i området i over 6 000 år, og det er jordbruksaktiviteten som har formet dette landskapet.

Området inneholder mange kulturminner blant annet flere gravminner, Lista fyr med fredete kulturminner og et forsvarsanlegg på Varnes fyr – som er en del av «Atlanterhavsvollen».  Av biologiske verdier kan vi trekke fram naturbeitemark, kystlynghei, fuktige strandenger og en god bestand klokkesøte. Det er også registrert en del truede fuglearter og sommerfuglarter. 

Lista fyr.
Lista fyr. Foto: Tore K. Haus/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder