Historisk arkiv

Fylkesnytt frå Aust-Agder 1/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om et 3-årig prosjekt for klimaeffektive og miljøvennlige trebygg.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om et 3-årig prosjekt for klimaeffektive og miljøvennlige trebygg. Prosjektet ”Agder Wood” skal løfte frem nyskapende fremtidsrettede bygg i tre som forbilder og kunnskapsbase for andre byggeprosjekter.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
 

Økonomi avgjer for mjølkeproduksjonen

Inntekt er viktigast, og høve til ferie og fritid er nest viktigast for vidare drift hjå mjølkeprodusentane i Aust-Agder.

Dette viser ei spørjeundersøking gjennomført av produsentlaga i TINE, Aust-Agder Bondelag, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag og Fylkesmannen i Aust-Agder. Ved sist årsskifte var det 2068 mjølkekyr i Aust-Agder fordelt på 115 føretak.

Mjølkeprodusentane trives med yrket sitt. 70 prosent ønskjer å driva garden på heiltid dersom det er økonomisk mogeleg. Ein del ønskjer å satsa. 27 prosent reknar det som sannsynleg at det blir investeringar i driftsbygning dei neste fem åra. 48 prosent planlegg å kjøpa meir mjølkekvote.

På same tid rår pessimismen når det gjeld trua på økonomisk utvikling i jordbruket. Som figuren viser opplever mange at det økonomiske resultatet går i feil retning. Ein av tre produsentar vurderer å slutta før oppnådd pensjonsalder eller planlagt generasjonsskifte.

Heile 69 prosent er usikker på om neste generasjon vil overta drifta. Berre 14 prosent svarer klart ja på dette. Men hjå ein del av dei usikre er nok enno borna for unge til å ha gjort seg opp ei meining om saka.

Mjølkeprodusent Håvard Dale i Arendal
Det kan bli enno færre mjølkeprodusentar i Aust-Agder, her representert ved Håvard Dale i Arendal. Foto: Olav Håland, TINE
 

Prosjekt for klimaeffektive og miljøvennlige bygg i tre

Prosjektet ”Agder Wood” er en 3-årig satsing som skal bidra til å løfte frem nyskapende fremtidsrettede bygg i tre som skal være forbilder og kunnskapsbase for andre byggeprosjekter.

I prosjektet blir det fokus på miljøvennlig og innovasjonspreget trebyggeri, energibruk, nyskapende trearkitektur og utvikling av regionale kompetansemiljøer. Videre skal ”Agder Wood” stimulere til trebygg som gir bedre verdikjedeutvikling i bransjen. De konkrete aktivitetene i selve prosjektet er informasjon, kompetanseutvikling, nettverksbygging samt å legge til rette for mulige forsknings- og utviklingsprosjekter.

Prosjektet eies av Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Husbanken. Prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med Framtidens Byer Kristiansand og Arendal kommune.

Gjennom felles frokostmøter og kompetanseløft sammen med Framtidens Byer Kristiansand kommune og Husbanken settes det fokus på energibruk og klimavennlig materialbruk i noen byggeprosjekter.

Fylkesnytt: Skogsmaskin
Tre er et klimanøytralt byggemateriale. Prosjektet Agder Wood vil fremme energieffektiv bygging. Foto: Roar Flatland.

Et av hovedmålene til Agder Wood er å bidra til realisering av gode forbildeprosjekter av moderne og energisparende hus i tre etter passivhus-standarden. Agder Wood vil samarbeide tett med bedrifter, utbyggere som har gode prosjekter innenfor tankegangen i prosjektet. Tanken er at en skal spille på lag med aktuelle utbyggere, arkitekter og produsenter med formål å bygge forbildeprosjekter innen klimaeffektive og miljøvennlige bygg i tre.

Trebyggeriet på Evje bygger Norges største passivhus-prosjekt i tre 

Utbyggerne bak Hamresanden Boligutvikling AS skal bygge ut 128 passivleiligheter. Det stilles krav til passivhus-standard og med tilrettelegging for universell utforming. At boligene også er å regne som fleretasjers trehus gjør at man byggteknisk befinner seg helt i fremste rekke av sammenlignbare boligprosjekter i Norge. Trebyggeriet på Evje er nå i gang med prosjektering av "Norges mest miljøvennlige byggeprosjekt".

Fylkesnytt: Hamresanden Boligutvikling AS.
Passivleilighetene til Hamresanden Boligutvikling AS. Tegning: Siv.Ark Gunnar Knutsen AS.
  

Ungdomssatsing på messa Naturligvis

Fylkesnytt: Naturligvis logoDen tradisjonsrike messa ”Naturligvis - landbruk, mat og opplevelser på Agder” (tidligere Landbrukets dag) arrangeres på Evje 13.-15. august. Nytt av året er et stort og mangfoldig tilbud til barn og ungdom.

Samtaler med elever på de videregående skolene på Holt, Bygland og Søgne har ført til en villmarks-avdeling med ulike aktiviteter, alt fra stell av vilt, fluekasting, rafting til leirdueskyting og en hestedag på søndag med oppvisninger og utstilling. Årets 4H-leir for aspiranter i begge fylker er lagt til området, og besøkende får glede av å delta på alle leiraktivitetene. Kokkenes Mesterlaug i Aust-Agder holder fem kokkekurs for barn.

Kalvemønstring, hvor barn konkurrerer om å vise fram kalven sin fram for publikum, er alltid et populært innslag. I tillegg kan barna glede seg over møte med dyr i alle størrelser. 

Lørdag er tema ”Bondebryllup og bunadsparade”. Det blir opptog med ”brudepar” og bunader fra Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Elever og unge musikere fra Bygland/Setesdal viser ”Bondebryllup” fra Setesdal.

Arbeidet med regional arealplan for Kristiansandsregionen

Sterk befolkningsvekst og økende næringsaktivitet skaper arealpress i kommunene rundt Kristiansand. Mer mobilitet og pendling har gitt i et felles bo- og arbeidsmarked på tvers av fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder.

De sju kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Kristiansand, Søgne og Songdalen, med et samlet innbyggertall på over 120 000, inngår i et formalisert interkommunalt samarbeidsorgan under navnet Knutepunkt Sørlandet. I 2005 vedtok kommunene at det skulle utarbeides en felles forpliktende arealplan for hele regionen. En administrativ prosjektgruppe med representanter fra de berørte kommuner, veivesenet, jernbaneverket samt begge fylkeskommuner og fylkesmannsembeter har hatt hovedansvaret for å utarbeide forslaget til en felles arealplan.

Det overordnede målet for arbeidet har vært å legge til rette for bærekraftig vekst og verdiskapning i regionen, ut fra en forventet befolkningsøkning på 60 000 personer fram til 2050. Med et økende klimafokus har en viktig del av oppgaven vært å bidra til mindre bilbruk gjennom å gi flertallet av innbyggerne et godt kollektivtilbud. I planforslaget foreslås det å styrke kommunesentre og lokalsentre med boliger handel og tjenester og knytte disse sammen med et høykvalitets busstilbud. Nye utbyggingsområder planlegges med tanke på å gi markedsgrunnlag for et godt kollektivtilbud.

Fylkesnytt: Møglestu i Lillesand
Møglestu i Lillesand er et viktig jordbruksområde det er arbeidet med i arealplanen.
Foto: Kjellfrid Straume, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Det er en stor utfordring å tilrettelegge for høy befolkningsvekst samtidig som veksten i biltrafikken skal begrenses og de viktigste frilufts- og jordbruksarealene skal spares for utbygging. Prosjektarbeidet har vist at ofte er statlige målsettinger i innbyrdes konflikt. Svært ofte ligger den dyrka marka inntil hovedveiene. Hensynet til jordvern har tidligere medført utbygging av mange spredte boligområder oppe i åssidene. Ulempen ved en slik utbyggingsstruktur er at det blir umulig å tilrettelegge et godt kollektivtilbud. Rundt de større sammenhengende jordbruksarealene i regionen er det lagt ut hensynssone landbruk. I de tilfeller jordbruksareal inngår i et potensielt utbygningsområde stiller planen krav om høy utnyttelsesgrad. 

Som bakgrunn for valg av utbygningsområder ble det fastsatt et sett med kriterier for å vurdere potensielle utbyggingsområder opp mot hverandre. Gjennom bruk av GIS-analyser ble 43 områder konsekvensvurdert etter en fastsatt modell. Hvert analyseområde ble deretter beskrevet og gitt en kort vurdering og konklusjon. Denne konklusjonen var så grunnlaget for forslag til endelig plankart og plandokument. Planforlaget er nå til behandling i kommunenes interne organer, og utfallet her vil avgjøre om man kan enes om å legge forslag til ”Regional plan for Kristiansandsregionen” ut på offentlig høring.