Fylkesnytt frå Aust-Agder 1/2015

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om Setesdal som satsar på sau.

Satsar på sau i Setesdal

Stein Førland flytta heim til Straume i Valle i 2013 saman med kone og tre born. Friluftsmannen Stein hadde drøymt om å bli sauebonde heilt frå barndomen av. No realiserte han draumen etter et halvt yrkesliv i politiet og forsvaret. Fast jobb i staten var for lite utfordrande. Stein har tru på landbruket og satsar – ikkje fordi han må, men fordi han har lyst. Å ta i bruk og utnytta ressursane på garden gir meining.  

Stein Førland med nytt sauefjøs under bygging.
Stein Førland med nytt sauefjøs under bygging. Foto: Jakob Saaghus, NLR Setesdal. Foto: Foto: Jakob Saaghus, NLR Setesdal.

Det gamle uthuset var gått ut på dato, og nysatsing måtte til. Stein Førland byggjer nytt til 400 vinterfôra sau. Bygget er oppført i stålbukkar med 8’ plank, sokalla slepplaft, mellom stålbukkane. Treverket er skåre av tømmer frå eigen skog. Førland har lagt opp til blautgjødsel og rullande fôrbrett, og han investerer i fôrmiksar. Garden har store utmarksområde. Nydyrking er også ein del av satsinga, og ca. 100 dekar er under arbeid. 

Føreland er ein av mange som har fått hjelp frå eit prosjekt innan grovfôrbasert kjøtproduksjon i regi av Norsk landbruksrådgiving (NLR) Setesdal. Prosjektet har mobilisert til satsing både innan storfekjøt og sau. Fagturar, fagmøter og hjelp i søknadsprosessen til Innovasjon Norge er mellom tilboda i prosjektet. 

Aust-Agder sau og geit har no tatt initiativ til ei vidare prosjektsatsing på sau i heile Aust-Agder saman med NLR Setesdal og NLR Agder. Målet er å auka produksjonen av sauekjøt i Aust-Agder. Kvalitet på kjøtet og utnytting av beiter er to av temaa prosjektet skal leggja vekt på. Prosjektet tek med seg erfaringane frå prosjektet i Setesdal og frå prosjektet Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder. 

Tørker korn, flis og klesvasken med bioenergi

Med nyinstallert fliskjel sørger Olav Kleivene for at de to boligene på gården og korntørka i uthuset har den energien som trengs for å holde folk varme og kornet tørt. 

Da Olav bestemte seg for å bygge nytt uthus på gården Sigridnes i Åmli, hadde han planene klare for hvordan han ville lage en fremtidsrettet og miljøvennlig løsning for å dekke gårdens varmebehov. Den nye fliskjelen leverer varme til gårdens to innhus og til tørka i uthuset. 

Etter at kornet er levert utpå høsten brukes tørka som et flislager. Helt til venstre i bildet ligger flissiloen med sirkelmater som sørger for flis til kjelen. I taket ses del av solfangeranlegget.
Etter at kornet er levert utpå høsten brukes tørka som et flislager. Helt til venstre i bildet ligger flissiloen med sirkelmater som sørger for flis til kjelen. I taket ses del av solfangeranlegget. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder Foto: Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder

I det ene hjørnet av tørka har han plassert flissilo med sirkelmater som forsyner kjelen med flis – et veldig rasjonelt opplegg hvor tørka brukes som et flislager når kornet er levert utpå høsten.   

– Det eneste arbeidet det er behov for her er et par vendinger med traktorskuffa når flissiloen er tom, og det kan gå en måned eller mer mellom hver gang, sier en fornøyd gårdeier som konstaterer at de to første driftsmånedene til anlegget har vært problemfrie. 

Ved behov kan hele kjelens effekt, 50 kW, leveres til tørka for å tørke korn, såfrø, flis m.m. I tillegg er det bygget et solfangeranlegg som gjør at varmen fra solinnstrålinga på taket til uthuset kan utnyttes i tørka. Råstoffet som brukes i fliskjelen er blant annet heltrevirke fra kulturlandskapet på gården. 

Hele gulvet i tørka har slike luftekanaler hvor varm luft kan blåses gjennom for å tørke korn, flis, m.m. Tørka bruker varme fra solfangeranlegget eller fliskjelen.
Hele gulvet i tørka har slike luftekanaler hvor varm luft kan blåses gjennom for å tørke korn, flis, m.m. Tørka bruker varme fra solfangeranlegget eller fliskjelen. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder. Foto: Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder.

– Dette er et virke som ofte ikke har noen alternativ verdi og er fornuftig å bruke til dette formålet, men fjerninga av energiflistilskuddet har dessverre gjort det mindre aktuelt for mange å utnytte dette, sier Olav. 

Korntørka som i store deler av året altså fungerer som flislager, rommer mer flis enn hva gården har behov for. Derfor har Olav mulighet til å selge flis til andre som har fliskjel, men mangler eget flislager. Bygging av et større flislager kan være en vesentlig del av kostnaden for et biovarmeanlegg, og derfor kan vissheten om at man har tilgang på flis fra en lokal leverandør være med på senke terskelen for andre for å satse på biovarme. Flisa er produsert av en lokal entreprenør med lastebilmontert flishogger. 

Olav Kleivene konstaterer at fliskjelen fungerer etter planen.
Olav Kleivene konstaterer at fliskjelen fungerer etter planen. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder. Foto: Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kjetil Øi, prosjektleder i Bioenergiprosjekt 2014–2016, hjalp til med lønnsomhetsberegninger og søknad om tilskudd fra bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge. 

– For mange kan det være greit å ha en fagkyndig person å diskutere med i en planleggingsfase og ikke minst er det nyttig at prosjektlederen bidrar i prosessen med søknad til Innovasjon Norge, sier Olav, som anbefaler skogeiere og andre som vurderer biovarme å kontakte Kjetil Øi. 

– Biovarme gir økt komfort for mennesker og dyr, og bruk av virke med lav alternativ verdi bedrer bondens økonomi. I tillegg til at behovet for annen energi blir kraftig redusert, kan det være andre vinninger. Vesentlig reduserte fôr- og veterinærkostnader etter omlegging til biovarme var tilfelle for en lokal svineprodusent. Slike positive alternative verdier ved biovarme blir sjelden vurdert, men kan være av stor betydning i enkelte prosjekt, sier prosjektleder Kjetil Øi. 

Aktivt Skogbruk – et viktig skogpolitisk virkemiddel i Aust-Agder

Aktivt Skogbruk er et landsdekkende tilbud om skogbrukskurs. Tilbudet er myntet på skogeiere, skogsarbeidere og skogsmaskinførere. 

Kursene er også aktuelle for andre grupper som benytter skogbruksredskaper, enten i sitt arbeid eller på fritida. Det er det ledende fagtilbudet innen desentralisert opplæring i skogbruket, nært deltakernes hjemsted eller på arbeidsplassene. Kurstilbudet har vært et av skognæringas viktigste redskaper for å rekruttere og skolere høyt faglig kvalifisert arbeidskraft. 

Aktivt Skogbruk-kursene er et viktig virkemiddel for å motivere og rekruttere ny faglig kvalifisert arbeidskraft inn i skognæringa. Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder. Foto: Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder.

I Aust-Agder har kurstilbudet eksistert helt siden oppstarten i 1977. Fylket har i hele denne tidsepoken hatt en bra kursaktivitet med et gjennomsnitt på ca. 45 kurs i året. 

2014 har vært et godt gjennomsnittsår for kursserien. Det utmerker seg med flere lange 52,5-timers kurs i skoleverket. En aktiv satsing på valgfag skogbruk i ungdomsskolens 10. trinn har slått godt til i flere kommuner. Den høye aktiviteten over tid skyldtes i hovedsak et meget dyktig og velrenommert instruktørkorps. Instruktørene har tilført kursene høy faglig kvalitet. De har alltid mottatt gode kurskritikker og tilbakemeldinger. I tillegg har skogbruksnæringa i fylket hatt kursserien som et prioritert virkemiddel i ulike satsninger og strategier. 

Diagramtekst Antall kurs per år i regi av Aktivt Skogbruk i Aust-Agder.
Antall kurs per år i regi av Aktivt Skogbruk i Aust-Agder.

I 2014 var aktiviteten spesielt høy i Birkenes og Lillesand kommuner. I Lillesandsposten 13.01.2015 uttaler skogbruksrådgiver Nils Kåre Belland at det satses på omfattende kursvirksomhet gjennom Aktivt Skogbruk-tilbudet for å styrke kunnskapen til skogeierne. Skogeiere og andre interesserte får tilbud om kurs i alt fra praktisk vedlikehold av motorsag, sikker hogstteknikk til teoretisk informasjon om smart bruk av skogfond og annen økonomisk prioritering. 

– Sånn som det har blitt, driver verken kommunen eller skogeierforeningen med veiledning lenger. Dagens skogeiere er en annen type enn tidligere. De har et fjernere forhold til praktiske gjøremål i skogen. De har kanskje gått andre veier og ikke deltatt så mye i skogsarbeid, men etter at de har tatt over skogeiendommen får de bruk for ny kunnskap, sier Belland.

Plan for økt verdiskapning og innovasjon i Agder-fylkene

Ved å utnytte Agderfylkenes fortrinn og ved å legge til rette for innovasjon og verdiskapning i offentlig og privat sektor skal vi sikre videre vekst og utvikling i regionen. 

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) er en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Det er fylkestingene i de to fylkene som er prosjekteiere og som skal vedta planen og påfølgende handlingsprogram. 

Trevirke og bioenergi er områder med potensiale for økt verdiskaping på Agder. Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder. Foto: Foto: Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder.

Formålet med VINN Agder er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor. Planen skal sette overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskapning i Agder med en tidshorisont fra 2015 til 2030. 

Fem arbeidsgrupper utarbeider innhold til temaområdene

  • reiseliv
  • FoU
  • landbruk og marine næringer
  • innovasjon i offentlig sektor
  • entreprenørskap 

Gruppen landbruk og marine næringer består av medlemmer fra næringene og forvaltning og ledes av Reidar Tveiten som til daglig jobber i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder. 

– Det er spennende å lytte til hva næringen mener regionen bør satse på og å få fram synspunkter på hva som skal til for å lykkes, sier Tveiten om arbeidet i gruppen. 

Planprogram for VINN Agder ble fastsatt av fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i juni 2014, og nå pågår arbeidet med planen for fullt. Planen skal ut på høring våren 2015. Ambisjonen er å lage en plan som er relevant for hele landsdelen med regionale myndigheter, kommuner, FoU-sektor og privat næringsliv som sentrale målgrupper. 

– Bred forankring er viktig for at planen skal nå sine mål. Kom derfor med innspill til planens innhold der det er relevant, oppfordrer Reidar Tveiten.

Samordna nettsatsing

Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir følgd opp. På vegne av fleire departement utfører Fylkesmannen ei rekkje forvaltningsoppgåver ovanfor kommunar og enkeltpersonar, er klageinstans og fører tilsyn.