Fylkesnytt fra Aust-Agder 2007

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Aust-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om arealprosjekt i fylket, økoløft i kommunene, beredskapsbeite for sau og verdiskaping innen skog og tre.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har lansert en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

• Arealprosjekt i regi av Knutepunkt Sør
• Økoløft i kommunene
• Ombygging av skogsbilveier
• Beredskapsbeite til sau
• Verdiskapingsanalyse innen skog og tre på Agder

Arealprosjekt i regi av Knutepunkt Sør

Fylkesmannen i Aust-Agder deltar sammen med fylkesmannen i Vest-Agder og fylkeskommunene i et interessant arealprosjekt i regi av Knutepunkt Sør, et samarbeid mellom 7 kommuner i Kristiansandsregionen.  I Aust-Agder inngår kommunene Birkenes, Iveland og Lillesand. Arealprosjektet ønsker å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling og balansert vekst i regionen fram mot 2050. Utgangspunktet er erfaringer fra lignende prosjekt i Rogaland, men hovedfokus er utfordringene i egen region. 

Sett fra fylkesmannens ståsted er dette god anledning til å fremme nasjonale interesser i en tidlig planfase. Samtidig ligger det en utfordring i å koordinere arbeidet over fylkesgrensen.

Prosjektets målsetting er å ”tilrettelegge for bærekraftig utvikling og balansert vekst i Knutepunkt Sør regionen gjennom felles forpliktende arealpolitikk”. Tanken er at dette skal skje som følge av en felles overordnet arealplan for perioden 2009-2050.

Målet er å etablere en felles arealpolitikk innenfor temaene næringsarealer, boligarealer, grøntstruktur, landbruksarealer, senterstruktur og transport/infrastruktur. En sentral premiss for arbeidet er at planen skal være enhetlig på tvers av kommunegrensene, men åpne for ulik praksis mellom sentrale og perifere deler av regionen. Prosjektperioden går fram til høsten 2009. 

Flyfoto over Birkeland, kommunesenteret i Birkenes kommune. Foto: Steinar Nørstebø.

Økoløft i kommunene I Aust-Agder har kommunene Arendal og Grimstad sendt inn søknad til Statens Landbruksforvaltning for å bli med i regjeringens toårige prosjekt ”Økoløft i kommunene”.  Prosjektskissa er utformet i samarbeid med Oikos Agder, Forsøksringen Agder Økologisk avdeling og Gro Industrier. Prosjektet søker å skape et helhetlig økologisk løft i kommunenes matsystem – ”fra jord til bord”. Ved å involvere både forbrukere og produsenter i samarbeid med rådgivere og beslutningstakere, får kommunene et økoløft gjennom hele verdikjeden. Prosjektet ønsker i tillegg å bedre kommunikasjonen og forståelsen mellom de ulike aktørene i matsystemet - et tiltak som kan skape helhetlige løsninger og raskere omstilling nå og fremover.

Tilbud av øko-grønt. Foto: Hans Birger Nilsen

 

Både Arendal og Grimstad har store kommunale kjøkkener og kantiner som er interessert i å legge om til å bruke flere økologiske råvarer og skape tilpassede menyer. Bedriftene er dels interessert i å bruke den lokale foredlingsbedriften Gro Industrier sine foredlede grønnsaksprodukter - dels i å få levert ferske frukt og grønnsaker fra lokale produsenter. Økologiske egg, melke- og kornprodukter vil også være aktuelle å bruke. 

Fylkesmannen har anbefalt prosjektet overfor Statens Landbruksforvaltning. Prosjektet er godt samordnet med Handlingsplan for økologisk landbruk i Aust-Agder for 2006-2010 og Fylkesmannen har forhåpninger til at prosjektet vil gi ringvirkninger i fylket. Prosjektet bør ha muligheter for å lykkes, da Gro Industrier i Grimstad nylig har fått Debio-godkjenning for foredling av økologiske grønnsaker, samtidig som Tine har vedtatt å oppheve klyngesystemet fra 01.01.08.

Ombygging av skogsbilveier

Det er økende interesse for ombygging av skogsbilveier i Aust-Agder. Dette skyldes den nye skogfondsordningen, bedret lønnsomhet, større framtidstro på næringen og revitalisering av ordningen med statstilskudd. Det er derfor stort press på skogsveibevilgningen. Det nødvendiggjør hard prioritering der de viktige hovedveiene med mange interessenter stiller først i køen. Det er bare reell ombygging som er tilskuddsberettiget. Opprustning som en følge av sviktende vedlikeholdsrutiner gis det ikke tilskudd til. 

Aust-Agder var tidlig ute med moderne byggeteknikk på skogsbilveiene. Det ble allerede tidlig på 80-tallet brukt sprengstein som overbygning/bærelag og knust maskingrus til slitelag. De siste 15- årene har denne veibyggingsteknikken vært nesten enerådende i fylket. Det har resultert i svært solide veier med helårs bæreevne uavhengig av værforholdene og enkelt, billig vedlikehold. Kostnadsnivået er imidlertid høyt og ligger som et gjennomsnitt nær dobbel meterpris av ”løsmassefylkene” lenger øst. Aust-Agder er ved siden av Vestfold det skogfylke som har den høyeste bilveitettheten gjennom produktiv mark. Behovsanalyser og kommunale oversiktsplaner har konkludert med at vi med våre 2500 km med private skogsbilveier har bygd ut minst 90 % av veinettet. Undersøkelser av veistandarden på skogsbilveinettet viser imidlertid at en stor andel av det veinettet som ble bygd først (50-60-70-tallet), er moden for full ombygging. Det er beregnet et ombyggingsbehov på 30-35%, tilsvarende 800-900 km. Den omtalte byggeteknikken medfører at verdien av det gamle veinettet er lav og kostnadsnivået for ombygging tilsvarende høyt. Det ligger på 70-100% av nivået til nyanlegg.

Nylig ombygd skogsbilvei i Aust-Agder. Byggeteknikk med overbygning/ bærelag av grovknust fjell. Slitelag med knust maskingrus. Bildet er tatt før siste del av slitelaget er lagt ut. Foto: Jens Arild Kroken.

 

Beredskapsbeite til sau

Sau på beite. Foto: Lisbeth S. Kismul		I Aust-Agder er det i de senere åra registrert relativt store lammetap i deler av fylket på grunn av freda rovvilt. De største lammetapene har vi hatt i skogområdene i midtfylket der det er åreviss forekomst av gaupe og sporadisk streif av ulv og bjørn. Det mest effektive tiltaket i forhold til tap av lam har vært å ta dyra hjem fra utmarksbeite. Mange har imidlertid begrenset tilgang på innmarksbeite og trenger grasarealene til å høste vinterfôr. Fylkesmannen har derfor i år leid et område på vel 180 daa med dels fulldyrka eng og dels skogsbeite til bruk for de besetninger som er hardest rammet. Området ble gjerdet inn og tatt i bruk da ulven slo til i m.a. Åmli kommune i sommer. Allerede midt i juni måtte 4 gårdbrukere ta dyra hjem og en av besetningene benyttet beredskapsbeite fram til det var tid for slakting.
Aust-Agder Sau og Geit har uttalt at tiltaket med beredskapsbeiter er svært positivt.

Verdiskapingsanalyse innen skog og tre på Agder

Agder Tresenter har fått i oppgave å utarbeide en analyse av verdiskapingen innen skog og tre i Agderfylkene. Bak undersøkelsen står Trenæringen på Agder i samarbeid med Fylkesmennene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Trebransjen er et prioritert satsingsområde innenfor felles handlingsprogram og en ønsker å bidra til videreutvikling og styrking av bedriftene. 

Agder Tresenter er et servicekontor for trebaserte næringer i Agder med mer enn 50 medlemsbedrifter. I Agderfylkene er det totalt i overkant av 100 trebearbeidene bedrifter med en omsetning på ca 1 milliard kr. Ikke minst er næringen viktig for mange kommuner i indre Agder.