Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Buskerud 1/2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om vannprøvetaking i Lierelva. Lierelva renner gjennom Lierdalen, som har meget intensiv jordbruksdrift med blant annet mye grønnsaker, bær og frukt.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om vannprøvetaking i Lierelva. Lierelva renner gjennom Lierdalen, som har meget intensiv jordbruksdrift med blant annet mye grønnsaker, bær og frukt. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

 

Vannprøvetaking i Lierelva i gang igjen

Landbruks- og næringsavdelingen er også i år i gang med å ta vannprøver fra Lierelva som en del av JOVA-programmet (Programmet for Jord- og vannovervåking i landbruket) som Statens landbruksforvaltning er oppdragsgiver for.

 

Lierelva renner gjennom Lierdalen som har meget intensiv jordbruksdrift med blant annet mye grønnsaker, bær og frukt. Det er av stor betydning at vannet har god nok kvalitet, da det brukes til vanning av disse produksjonene. Nedbørsfeltet til Lierelva er 302 km2, herav 42 100 dekar jordbruksareal. Hele 80 prosent av jordbruksarealet i Lier kommune drenerer til Lierelva.

      Vannprøvetaking i Lierelva. Foto: Øystein Haugerud
Vannprøvetaking i Lierelva. Foto: Øystein Haugerud
 

Vannprøvetaking i Lierelva ble første gang gjennomført i 1997. Det er tatt prøver alle årene etter dette med unntak av i 2000. Prøvene av elvevannet er undersøkt for rester av plantevernmidler. Bioforsk (tidligere Jordforsk) registrerer funn av rester fra en lang rekke ulike sprøytemidler. Det er få prøver med funn, men enkelte har hatt funn over fastsatte grenseverdier.
  

Buskerud - foregangsfylke innen økologisk produksjon og forbruk?

Bakgrunnen for å etablere foregangsfylker for økologisk produksjon og forbruk er Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015.

Buskerud har som ett av fem fylker blitt invitert til å sende søknad om å få status som foregangsfylke. Buskerud er invitert til å søke om å bli foregangsfylke innen jordkunnskap og jordkultur. Spørsmål knyttet til bruk av ”biorest” etter eventuelle biogassanlegg vil også være en del av prosjektsøknaden. Landbruks- og næringsavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud har bygget opp kompetanse omkring dette foregangsområdet siden slutten av 1980-tallet både i forhold til teori og praksis. Prosjektet som nå er under utarbeidelse vil omfatte opplæring og formidling av kunnskap, utprøving av metoder i storfelt og opparbeidelse av kunnskap innen analyse av jordbiologi. Prosjektet vil søke å samarbeide med aktuelle aktører både inne og utover fylkets grenser.

      
Sopphyfe med forgreining. Tydelige septa, stor diameter og mørk farge angir at denne jordboende soppen er positiv for planteveksten. Forstørrelse x 400. Foto: Øystein Haugerud
Sopphyfe med forgreining. Tydelige septa, stor diameter og mørk farge angir at denne jordboende soppen er positiv for planteveksten. Forstørrelse x 400. Foto: Øystein Haugerud

Jordvern i Buskerud

Den nasjonale målsettingen om å ivareta dyrka mark for framtidig matproduksjon er sentral i Buskerud. Det har vært arbeidet målrettet i tråd med den nasjonale målsettingen om at det skal være en halvering av omdisponeringen av slike arealer innen 2010.

Oversikt over arealer med dyrka mark som vedtas omdisponert til andre formål, blir rapportert av kommunene gjennom KOSTRA-rapporteringen (Kommune-Stat Rapportering). I fylket har det vært betydelig årlige variasjoner i antall dekar som er vedtatt brukt til andre formål, men gjennomsnittet har i lengre tid ligget på i overkant av 600 dekar årlig. En halvering blir dermed 300 dekar årlig for fylket.

KOSTRA-tallene har vist en fallende trend de tre siste årene. Innrapportert omdisponering for 2008 var vel 300 dekar. Fylkesmannen håper at dette er en varig reduksjon, og at kommunene nå legger større vekt på vern av dyrka mark for framtidig matproduksjon.

Fylkesmannen ser samtidig at arbeidet med jordvern fortsatt vil være viktig i årene framover, da flere kommuneplaner nå utarbeides med til dels ambisiøs vekst i utbyggingsareal. Dette er en utfordring i forhold til fortsatt vern av dyrka mark, og fylkesmannen vil følge disse kommuneplanprosessene tett framover.

Aker-Smørgrav slik dagens bruk har bevart det. Foto: Pål Morten Skollerud
Aker-Smørgrav slik dagens bruk har bevart det. Foto: Pål Morten Skollerud
 

Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud

Prosjektet for regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet i skogbruket i Buskerud skal avsluttes før sommerferien. I løpet av prosjektperioden har fem regiongrupper i Buskerud gjennomført et regionalt strategiarbeid som nå settes sammen til en strategiplan for hele fylket.

Strategiplanen vil hovedsakelig omhandle primærskogbrukets aktiviteter i Buskerud. Med primærskogbruket menes de aktivitetene som er knyttet til avvirkning (sluttavvirkning og tynning) og skogkultur (foryngelse, planting og ungskogpleie). Disse ”basisaktivitetene” i skogbruket er forutsetningen for all annen verdiskapning i skogsektoren både på kort og lang sikt.

Basert på en gjennomgang av og analyse av situasjonen har regiongruppene satt seg mål for ulike aktiviteter. Målet for avvirkning ligger rundt 2007-nivå på ca 1 millioner m3 og tynningsaktiviteten ønskes økt med 80 prosent. Målene for planting og ungskogpleie er en økning på 50 prosent fra 2007-nivå.

I prosjektperioden fra 2007 til i dag har det blitt store endringer i rammebetingelsene for skogbruket med avsetningsproblemer og prisfall på tømmer. Det er derfor valgt en strategi for å etablere samarbeids-fora og nettverk som skal kunne arbeide langsiktig.

     Moderne skogsdrift. Foto: Pål Morten Skollerud
Moderne skogsdrift. Foto: Pål Morten Skollerud

Strategien i regiongruppene kan foreløpig oppsummeres i fire punkter:

  • Mer samarbeid og aktive regionale nettverk 
  • Finne nye løsninger på gamle problemer
  • Spre informasjon, kunnskap og begeistring både i og utenfor skogbruket 
  • Videreutvikle og skape attraktive, lokale arbeidsplasser i skogbruket

Strategiplanen utarbeides nå av Fylkesmannen i Buskerud som også har vært sekretariat for styringsgruppen i prosjektet. Styringsgruppen skal samles før sommeren for en siste gjennomgang av strategiplanen.
 

Steinssletta som utvalgt kulturlandskap

Regjeringen har pekt ut 20 kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. I Buskerud er det Steinssletta i Ringerike og Hole kommune som har blitt valgt ut og er en representant for flatbygdene. Området er et stort og sammenhengende jordbrukslandskap på 12 000 dekar og 54 gårdsbruk. Steinssletta har hatt en kontinuerlig jordbruksdrift i 4000 år og er i dag preget av et aktivt jordbruk. Det meste av jordbruksarealet er fulldyrka med korn, oljevekster, frø, poteter og grønnsaker. I tillegg er det noe husdyrhold.

Kalkrik berggrunn med omliggende sjøer, elver, skog og våtmark gir grunnlag for et variert plante- og dyreliv. De biologisk mest interessante områdene er små tørrbakker, tidligere beiter, veikanter og områdene i og rundt fangdammene.
 
De kulturhistoriske verdier er dels knyttet til overordna eiendomsstruktur, dels til enkeltelementer i form av forhistoriske kulturminner, tun og bygninger. Området har en rekke gravhauger fra jernalderen, blant dem Halvdanshaugen. Stein gård har vært et viktig knutepunkt langt tilbake i tid. Her ligger en kirkeruin fra 1200-tallet. De største gårdene har et stort antall verneverdige bygninger, hvorav to er fredet. Det er også flere mindre bruk, der noen opprinnelig har vært husmannsplasser.

Steinssletta. Foto: Eirik Kolsrud
Steinssletta. Foto: Eirik Kolsrud
 

Vedlikeholdskontroll av skogsbilveiene i Buskerud

For å sikre at skogsbilveiene i fylket holder krav til gjeldende standard, har fylkesmannen tatt initiativ til og ansvaret for at det blir iverksatt veivedlikeholdskontroller i alle kommunene.
Veivedlikeholdskontrollene blir igangsatt i mai og vil foregå gjennom hele barmarksperioden. Inntil åtte veier per kommune skal kontrolleres. Skogbrukssjefen i hver kommune har ansvar for å velge ut veier for kontroll, samt å informere og invitere med eierne av veiene i forkant av kontrollen. Det er en klar fordel at eierne deltar under kontrollen.

Det er meget viktig at infrastrukturen på skogsbilveinettet holder god standard slik at tømmerlogistikken fungerer optimalt. Et jevnt vedlikehold vil øke levetiden på veien og være økonomisk gunstig sett over tid.

Skogbruksmyndighetene skal kontrollere at veiene holder den standarden de skal ha og at offentlige tilskuddsmidler forvaltes i samsvar med forutsetningene.

     Skogsbilvei i Buskerud. Foto: Lars Kihle
Skogsbilvei i Buskerud. Foto: Lars Kihle

 

Informasjonsskriv fra landbruks- og næringsavdelingen

Landbruks- og næringsavdelingen er ute med et nytt informasjonsskriv om jordbruk, skogbruk og økologisk landbruk i Buskerud,

Sambeiting, Sønsteby i Flå. Foto: Pål Morten Skollerud
Sambeiting, Sønsteby i Flå. Foto: Pål Morten Skollerud