Fylkesnytt fra Buskerud 1/2016

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om ØKOUKA 2016.

ØKOUKA 2016

ØKOUKA i Drammen er en del av Fylkesmannens arbeid med å fremme økologisk produksjon og forbruk. Når vi knytter oss til denne feiringen av økologien, skaper vi engasjement og sprer variert informasjon om økologisk forbruk og matproduksjon. Arbeidet er med på å oppfylle målene i den Økologiske handlingsplan og bidrar direkte til det overordnede 15 prosentmålet for økologisk produksjon og forbruk innen 2020.

Initiativet til ØKOUKA i Drammen ble tatt i 2014 gjennom Fylkesmannens prosjekt for å fremme økologisk forbruk. Også i år har Fylkesmannen ansvaret for å koordinere innsatsen. Arbeidet er knyttet opp mot lokale produsenter, virksomheter og organisasjoner, samtidig som det er en del av den nasjonale satsingen til Oikos - Økologisk Norge.

Det er med glede vi ser et økende engasjement for å delta under ØKOUKA. Ideene var mange da Fylkesmannen inviterte til åpent møte om ØKOUKA 2016. Tidligere ØKOUKA har samlet mange gode støttespillere og skapt et engasjement i og rundt Drammen. Nå kommer det nye til som ønsker å bidra i arrangementet fra 25. september til 1. oktober. 

ØKOUKA i Drammen 2015.
ØKOUKA i Drammen 2015. Foto: Anita Panman

Kartlegging av humler og dagsommerfugler i blomsterfelt på Steinsletta i Hole kommune

Steinssletta i Hole er et av Norges 22 utvalgte kulturlandskap. Området ligger mellom Steinsfjorden i øst og Tyrifjorden i vest og er fordelt på kommunen Hole og Ringerike. Faktorer som godt klima, kalkrik berggrunn og omliggende elver, innsjøer, skog og våtmark gir grunnlag for et variert plante- og dyreliv på og rundt flatbygdene der. Kombinasjonen med dyktige bønder har gjort dette til et interessant og representativt kulturlandskap i Buskerud. Til tross for et intensivt drevet jordbruk er det fortsatt biologisk interessante områder som små tørrbakker, tidligere beiter, veikanter og ikke minst viktige områder i og rundt de mange fangdammene.

Steinssletta fra øst mot vest.
Steinssletta fra øst mot vest. Foto: Alfred de Haas

Færre pollinerende insekter er en global utfordring, og derfor ønsket vi å kartlegge insektbestanden. Likeså er dårlig jordstruktur et økende problem. Det ble derfor sådd en såkalt pionérblanding spesielt for å forbedre jordstrukturen, men også for å tiltrekke pollinatorer (hovedsakelig humler). Pionérblandingen består av vintervikke/lodnevikke, blodkløver, raigras og honningurt. Denne blandingen trekker til seg mange insekter som bier og humler, og erfaringer viser at pionérblandingen har en positiv effekt på jordstrukturen.

Forsøket som pågikk i 2014 og 2015 skal videreføres i 2016. Sommeren 2014 var et godt insektsår, mens 2015 var noe dårligere. Det ble funnet 16 av Norges totalt 35 arter av humler på de fire undersøkte feltene. Samtlige humlearter påvist i 2014, ble også påvist i 2015. I tillegg ble det funnet tre nye arter. Den vanligste arten var mørk jordhumle. Mørk jordhumle er oppført i Norsk rødliste. Bare ett felt hadde alle humleartene. Ekspertene antar at det kan være mulig å finne inntil 20 typer humler.

Ville bier ble knapt sett, mens det var bra med honningbier (tambier). Det ble observert relativt få arter av dagsommerfugler.

Skogbruket i Buskerud tar i bruk data fra Norsk detaljert høydemodell

Kartverket skal de neste fem årene lage en digital høyde- og terrengmodell av Norge i 3D. Programmet Nasjonal detaljert høydemodell (NDH) er Kartverkets største prosjekt noensinne. Skogbruket i Buskerud vil allerede i 2016 få glede av høydedata fra NDH.

Høyde- og terrengmodellen lages ved hjelp av laserskanning fra fly. I laserskanningen måles høyden av veldig mange punkter på bakken, slik at vi kan sette sammen en svært detaljert 3D-modell av terrenget. Når selve høyde- og terrengmodellen skal lages, blir høydemålingene av alt som står oppå selve terrenget, som for eksempel vegetasjon, skog og hus, fjernet.

For skogbruket er imidlertid høydemålingene av skogen og vegetasjonen over selve terrenget det mest interessante. I over ti år har skogbruket i Norge benyttet laserskanning fra fly til å taksere skogen. Metoden for taksering av skog ved hjelp av laserskanning er utviklet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og gir svært nøyaktige data på hvor mye skog vi har.

Nasjonal detaljert høydemodell vil nå gi hele Buskerud laserdata som kan benyttes rett inn i skogbruksplanleggingen i fylket. Ringerike, Krødsherad og Hole er blant de første kommunene som vil bli laserskannet i NDH i 2016, og kommunene er allerede godt i gang med planleggingen av skogtaksering i kommunene. Krødsherad kommune var også den første kommunen i landet til å ta i bruk laserskanning i skogbruksplanlegging så tidlig som i 2001.

Laserskanning fra fly utføres ved at laserpulser sendes mot terrenget, og ved å måle tiden før pulsene returneres, beregnes avstanden til objektet. Ved å samle inn flere hundre tusen slike punkter hvert sekund, modelleres bakken, trær, hus, veier og objekter med ekstremt høy nøyaktighet og punkttetthet. Kilde: lidar-america.com
Laserskanning fra fly utføres ved at laserpulser sendes mot terrenget, og ved å måle tiden før pulsene returneres, beregnes avstanden til objektet. Ved å samle inn flere hundre tusen slike punkter hvert sekund, modelleres bakken, trær, hus, veier og objekter med ekstremt høy nøyaktighet og punkttetthet. Kilde: lidar-america.com

Numedalsbanen gjenåpnes for flis- og tømmertransport

Høsten 2013 ble Numedalsbanen åpnet for godstrafikk mellom Flesberg og Kongsberg, men bare et halvt år senere ble banen stengt på grunn av at et flistog fra Moelven Numedal sporet av ved Svene. Alt tømmer og flis fra sagbruket har etter dette blitt kjørt med bil til aktuell industri eller terminal for videre transport.

Jernbaneverket har i tiden som har gått skiftet ut 50 000 sviller mellom Kongsberg og Flesberg. Banen er nå klar for bruk, og Moelven Numedal kan igjen bruke banen til å kjøre tømmer og flis på. Dette er viktig for økonomi, miljø og trafikksikkerhet. Det er også et viktig bidrag for å sikre verdiskaping og sysselsetting i Numedalskogbruket og passer godt inn i Viken Skog SA sitt initiativ med å etablere prosjekt «Skogvekst i Numedal-Kongsberg». Prosjektet er delfinansiert av Fylkesmannen i Buskerud og er forankret i vår Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2014-2017.

Terminal for massevirke i Flesberg.
Terminal for massevirke i Flesberg. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Fagseminar om god jordstruktur og mangfoldig jordliv – hvordan skal vi dyrke jorda?

Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud landbruksselskap arrangerte sent i mars fagmøte om God jordstruktur og mangfoldig jordliv – Hvordan dyrke jorda? I alt deltok over 70 ivrige matprodusenter og praktiserende bønder. Det var et rikholdig program med foredragsholdere fra forskningen, landbruksrådgivningen og bønder som delte sine erfaringer. Det ble en intens fagdag hvor deltakerne var aktivt engasjert helt til siste minutt.

Fagseminaret vil bli fulgt opp av regionale markdager med demonstrasjon av praktiske forsøk, maskinelt utstyr og tid til å utveksle erfaringer. Det er foreløpig planlagt tre markdager i løpet av årets vekstsesong, og vi satser på minst like stort engasjement som på fagseminaret på Sole!

  • Markdag i korn- og grønnsaksområde innen temaene jordstrukturforbedring, grøfting og kompost i Lier kommune. Arrangementet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Landbruksselskap og én av mange korn- og grønnsaksbønder i Lier.
  • Markdag i kornområde vil bli holdt på Steinssletta i kommunene Hole og Ringerike. Arrangementet er et samarbeid mellom Buskerud Landbruksselskap og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells.
  • Markdag i husdyr- og grovfôrområde arrangeres i Hallingdal i regi av Buskerud Landbruksselskap. 

Skogplanteproduksjon og planteskolestruktur i Buskerud

Aktiviteten i Buskerudskogbruket peker oppover, og det er stor aktivitet blant de ulike aktørene. Det er ny giv på Follum – Treklyngen og i tillegg arbeider Sødra og Statkraft med nye prosjekter på Tofte. Dette gjør at Lars Kihle, daglig leder for skogplanteskolen i Hokksund, ser positivt på fremtiden.

Totalt ble det satt ut ca. to millioner planter i Buskerud sist år. Dette er noen flere enn tidligere år. Fortsatt plantes det for lite i forhold til behovet og målet. I følge vår Strategiplan for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2014-2017 bør det i forhold til hogd tømmervolum, minimum plantes 2,5 millioner skogplanter.

Siste plante solgt

Planteskolen til Skogselskapet i Buskerud (SiB) solgte 4,6 millioner planter i 2015. «Vi gikk tom for planter, og det går som bare det med bestillingene for våren 2016. Per dato er vi utsolgt og har dermed 3,6 millioner planter klare for utplanting våren 2016» sier Kihle, og fortsetter. «Vi har levert planter til de største kundene våre med leveringsavtaler og til enkelte skogeiere som bestilte tidlig! Vi har store forhåpninger om at etterspørselen blir stor også til høsten, siden vi fortsatt registrerer stor hogstaktivitet.»

Foryngelsen er sikret!
Foryngelsen er sikret! Foto: Lars Kihle

Foredlet norsk plantemateriale

Det å plante på rett sted, bruk av rett proveniens og bruk av plantasjefrø ved foryngelse av ny skog, er sammen med ungskogpleie de viktigste verdiøkende tiltakene i skogbruket. Det er viktig for SiB som forvalter av en skogplanteskole å kunne videreføre produksjonen av norskproduserte skogplanter med god kvalitet, konkurransedyktige priser, miljøsertifiserte snutebillepreparater og provenienser som er tilpasset våre områder.

Fremtidsplaner

Utearealene har en kapasitet på ca. 17 millioner planter (M95), og kjølelageret har en kapasitet på 5,5 millioner planter. Planteskolen kan produsere 6 millioner planter med nåværende produksjonsapparat uten vesentlige investeringer. SiB ser videre på mulighetene for samarbeid eller sammenslåing med andre aktører innen skogplanteproduksjon på Østlandet. Dette for å sikre norsk produksjon av skogplanter med konkurransedyktige priser, rett proveniens, høy kvalitet og en fornuftig logistikk. 

Studietur for fjellbønder i Telemark og Buskerud i august 2016

Satsingen «Fjellandbruk» har gleden av å invitere fjellbønder i Telemark og Buskerud til studietur i Hol og Ål 29. til 30. august 2016. Hensikten er å samle fjellbønder som vil satse på landbruk i fjellregionen, enten de har drevet gården en stund, nylig har overtatt eller er i en overtakelsesfase. Målet med turen er todelt: Å gi inspirasjon til å utvikle fjellgården med utgangspunkt i hele gårdens ressurser, og å bidra til utvikling av faglige nettverk fjellbønder imellom.

På turen vil vi besøke gårdsbruk som driver med husdyr som geiter, ammekyr, melkekyr og sau, og fjellgårder som utnytter ressursene i fjellet, blant annet gjennom aktiv støling og videreforedling av melk, kjøtt og fisk. Primærlandbruket ligger i bunn for satsingen, og dyra er en hovedaktør. Hensikten er å vise fram gode eksempler på fjellbønder som har lykkes med å utvikle næringsvirksomhet basert på hele gårdens ressurser og det særegne ved fjellandbruk. Det blir gode muligheter for å bli kjent med andre i liknende situasjon og knytte varige kontakter.

«Fjellandbruk» i Telemark og Buskerud er en treårig satsing med midler fra Landbruks- og matdepartementet i årene 2014-2016. De to fylkene har fått tildelt til sammen to millioner kroner i hvert av årene 2014-2016. I alt åtte kommuner i Buskerud (Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Flå og Rollag) og seks kommuner i Telemark (Vinje, Tinn, Hjartdal, Seljord, Tokke og Fyresdal) inngår i ordningen. Studieturen er en oppfølging av en fagdag på Lampeland i november 2015, der 40 unge bønder var samlet til en inspirasjons- og nettverkssamling.

Fjellandbruk.
Fjellandbruk. Foto: Olav Andres Ådnegard