Fylkesnytt fra Buskerud 2/2017

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om krevende arealplan for nytt jernbanespor.

Krevende arealplan for nytt jernbanespor 

Bane Nor har lagt fram planforslag om nytt dobbeltspor for jernbane mellom Gulskogen i Drammen kommune og Hokksund i Øvre Eiker kommune. Planforslaget er en del av Intercityprosjektet som skal redusere reisetid og bidra til et attraktivt kollektivtilbud. 

Fylkesmannen legger vekt på at valg av alternativ må følge statlige retningslinjer og føringer som nasjonal jordvernstrategi og Statlig planretningslinje om samordning av bolig, areal og transportplanlegging. Transportbehov og klimagassutslipp skal reduseres gjennom å utvikle kompakte byer og bygge tett rundt kollektivknutepunkt jf. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. 

Utredningen bekrefter at jernbaneprosjektet vil ha store negative virkninger for nasjonale landbruksinteresser. Det må derfor gjøres betydelige avveininger mellom disse interessene og andre samfunnshensyn. Forslag til kommunedelplan har i stor grad vektlagt kostnader og jernbanetekniske løsninger fremfor de ikke prissatte konsekvensene, eksempelvis hvor mye dyrket mark som beslaglegges. 

Planforslaget som er lagt ut til offentlig ettersyn følger ikke opp den nasjonale jordbruksstrategien om å redusere omdisponering av dyrka mark. Foreslåtte korridorer medfører at det blir omdisponert ca. 400 daa dyrka mark. Dette tilsvarer rundt 10 prosent av den nasjonale grensen på 4 000 daa som Stortinget har vedtatt. 

Både Statens vegvesen og Fylkesmannen i Buskerud har fremmet innsigelse til planforslaget. Begrunnelsen for innsigelsen er manglende konsekvensutredning av E 134 og hensynet til de nasjonale føringene for jordvern. Fylkesmannen mener at planforslaget strider mot de nasjonale og viktige regionale interesser Statens vegvesen og Fylkesmannen i Buskerud skal ivareta. 

Kontakt: Otto Galleberg, fmbuoga@fylkesmannen.no. 

Urbant landbruk - et lokalt initiativ 

Arbeidet med urbant landbruk i Buskerud skjøt først fart etter en omfattende kartlegging med en gruppe studenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet høsten 2016. Etter dette fulgte vi opp med kjøkkenhage- og dyrkingskurs i ulike former utover våren 2017, markdager for andelslandbrukene og ikke minst med konferansen Urbant landbruk i mars. Nå i september fyller vi en buss med mennesker med interesse for urbant og bynært landbruk. Turen starter i Drammen og går videre til Oslo for å hente mer inspirasjon. 

I vårt arbeid med urbant landbruk lytter vi til ønsker og behov fra de som vil jobbe med ulike dyrkingsprosjekter i og rundt byen. Fylkesmannen har lagt stor vekt på å heve det agronomiske kunnskapsnivået blant deltakerne, slik at de har den beste forutsetningen for å lykkes. Fellesprosjektet er også viktig som sosiale arenaer og for å utveksle erfaringer. 

Edel Gervin og Kristiane Brudevold som begge er initiativtakere til Bragernes kirkepark.
Edel Gervin og Kristiane Brudevold som begge er initiativtakere til Bragernes kirkepark. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannens mål for arbeidet:

  • Vise gode eksempler på urbant og bynært landbruk
  • Bidra til at de som jobber med dette fagområdet kommer sammen og deler erfaringer
  • Gi inspirasjon og kunnskap til videre arbeid 

For å skape et varig og bærekraftig urbant landbruk, er det viktig at prosjektene har god lokal forankring og benytter lokale og tilgjengelige ressurser i utviklingen. 

Kontakt:  Anita Panman, fmbuapa@fylkesmannen.no 

Norges største frivillige verneområde er åpnet 

Vel et år etter vedtaket var det tid for å feire vernet av Vikerfjell naturreservat. Rundt 60 hytteeiere, grunneiere, organisasjoner, ansatte i forvaltningen og andre møtte opp på Skarrudseter og deltok på markeringen den16. august. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen takket skogeierne for velvilje og orienterte om viktigheten av skogvern. Vi er fortsatt mindre enn halvveis til målet som er å verne ti prosent av skogen i Norge. Buskerud ligger likevel litt over gjennomsnittet nasjonalt, takket være blant annet vernet av Vikerfjell. Med et velanrettet øksehogg kuttet Helgesen det røde båndet og erklærte Vikerfjell naturreservat for åpnet. 

I vakre omgivelser med utsikt til verneområdet ble Vikerfjell naturreservat offisielt åpnet.
I vakre omgivelser med utsikt til verneområdet ble Vikerfjell naturreservat offisielt åpnet. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Vernet av Vikerfjell er viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog både i regional og nasjonal sammenheng. Med sine 80 000 dekar er dette det fjerde største skogreservatet i landet. Og det er det største reservatet som i sin helhet er vernet gjennom frivillige avtaler mellom skogeiere og Staten. Området er et godt eksempel på at frivillig vern fungerer som en arbeidsform. Størst naturverdi har Vikerfjell som et storområde med gammel barskog. Vernet er viktig for å bevare biologiske ressurser, og det er i tillegg viktig for å sikre gode naturopplevelser for framtida. For mange er dette deres nærmeste fjellområde, og det blir brukt aktivt av lokalbefolkning, hytteeiere og tilreisende. 

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen og grunneier Ole Erik Elsrud med Vikerfjell naturreservat i bakgrunnen.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen og grunneier Ole Erik Elsrud med Vikerfjell naturreservat i bakgrunnen. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Grunneieren Ole Erik Elsrud understreket hvor viktig samarbeidet mellom grunneiere og Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet er. For de som satser på næringsutvikling, er det av stor verdi at et så stort og flott område er sikret for fremtiden. Samtidig er de opptatt av at området skal kunne brukes gjennom et godt sti- og skiløypetilbud, jakt og annet friluftsliv. Det er også viktig å kunne videreføre de friluftslivarrangementene som er etablert. 

Kontakt
Eldfrid Engen, fmbueen@fylkesmannen.no og 
Olav Thøger Haaverstad, fmbuoth@fylkesmannen.no

Økouka - for fjerde gang i Buskerud 

Økouka gir en unik mulighet til å sette fokus på økologien i vid forstand. Det er en flott feiring av norsk økologisk mat og jordbruk. Samarbeid er sentralt og i år arrangeres det 13 ulike Økouker i vårt langstrakte land. Alle bidrar til å spre informasjon og forståelse for det store mangfoldet økologisk matproduksjon representerer. 

Vi trenger alle bonden, og bonden trenger den bevisste forbruker, kokk og kjøpmann. 

Fylkesmannen i Buskerud har i år overdratt koordineringen av Økouka til faglagene i fylket. I Buskerud er det et allsidig program med ulike arrangement i perioden fra 22. til 30. september. Det skal arrangeres en stor markedsdag, kurs, åpne gårder og en rekke seminarer. Fylkesmannen i Buskerud med sitt økologiske foregangsfylke «Levende matjord» invitere til seminar og aktiviteter om den levende matjorda fra mandag 25. september til og med fredag 29. september på Evje gård i Sigdal. 

Økouka gir økt kunnskap for små og store.
Økouka gir økt kunnskap for små og store. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Vi ønsker Buskerud Bonde- og Småbrukarlag og Buskerud Bondelag lykke til med årets gjennomføring av Økouka i Buskerud. De vil gjøre en flott jobb med videreføringen og utviklingen av arbeidet med denne og fremtidige Økouker i Buskerud. 

Kontakt: Anita Panman, fmbuapa@fylkesmannen.no. 

Nye skogbruksplaner med miljøregistreringer på 2,7 millioner dekar i Buskerud 

I løpet av en femårs-periode vil omtrent halvparten av skogarealet i Buskerud bli kartlagt for å utarbeide nye skogbruksplaner med både nye skogregistreringer og oppdaterte miljøregistreringer. Fylkesmannen i Buskerud koordinerer framdriften i fylket gjennom sin hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer som nettopp er revidert. 

En skogeier som ønsker å hogge tømmer trenger en skogbruksplan med miljøregistreringer. En slik plan inneholder viktige data, informasjon og kart om både skogen og viktige miljøverdier. Systematisk skogbruksplanlegging i Buskerud startet på 1980-tallet. Skogen forandrer seg over tid både ved at den vokser og ved at den hogges, og skogeieren har derfor behov for nye skogdata med jevne mellomrom. Siden 80-tallet har det blitt laget skogbruksplaner for skogeierne i hele fylket to ganger. Vi er nå inne i den tredje runden med skogbruksplanlegging i Buskerud. Siden 2000 har også miljøregistreringervært en obligatorisk del av skogbruksplanleggingen. I dag er det gjennomført miljøregistreringer av alt produktivt skogareal i fylket. 

En moderne skogbruksplan lages på grunnnlag av laserscanning fra fly. Hele landet laserscannes i disse dager gjennom kartverkets prosjekt «Nasjonal detaljert høydemodell (NDH)». Skogbruket i Buskerud benytter derfor denne muligheten for å lage nye skogbruksplaner basert på ferske laserdata fra NDH. I perioden 2016-2020 vil skogeierne på omtrent halvparten av skogarealet i Buskerud få tilbud om skogbruksplan for tredje gang.  Alle miljøregistreringene i skog vil også bli revidert og oppdatert samtidig. 

Kartet viser planlagte skogbruksplanprosjekter i Buskerud i perioden 2015-2020.
Kartet viser planlagte skogbruksplanprosjekter i Buskerud i perioden 2015-2020. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Skogeierne i Kongsberg, Drammen, Krødsherad, Ringerike, Hole, Modum, Lier, Røyken og Hurum får tilbud om å kjøpe nye skogbruksplaner med miljøregistreringer. Hele 2,7 millioner deker produktiv skog vil kunne få nye skogbruksplaner i femårs-perioden.

Kilde: Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Buskerud 2017-2027). 

Kontakt: Rune Groven, fmburgr@fylkesmannen.no

Utmarksbeite og økt matproduksjon – beitebruksplan som verktøy 

Som ledd i arbeidet med å øke matproduksjonen i Buskerud, har partnerskapet for landbruksbasert næringsutvikling en egen handlingsplan, der beite- og gjerdespørsmål er et av fem satsingsområder. I 2017 har partnerskapet valgt «beite» som sitt hovedfokus. 

Fylkesmannen har nylig gjennomført en kartlegging av beitebruksplaner i Buskeruds kommuner. Noen kommuner er i gang med å utarbeide/revidere beitebruksplan, og flere kommuner ønsker å starte opp. Beiting i hytteområder og gjerdeproblematikk er blant de oftest nevnte problemstillingene. 

I vinter ble det arrangert regionale beitemøter rundt i fylket, og i sommer har det vært tre regionale markdager. Hovedtema har vært riktig utnyttelse av utmarksbeite og ny teknologi for overvåking av husdyr på beite. Møtene har vært i regi av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells i samarbeid med Nortura, Buskerud fylkeskommune og Buskerud Landbruksrådgiving. Fylkesmannen i Buskerud har støttet arrangementene. Dette har samlet mange beitebrukere, både storfe- og småfeprodusenter. De fikk også en praktisk demonstrasjon av hvordan radiobjeller, droner og «NoFence-gjerde» fungerer som gode hjelpemidler. 

Utmarksbeiting.
Utmarksbeiting. Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Som det tredje tiltaket i 2017 inviterer partnerskapet i Buskerud til fagdag om «Beiting og økt matproduksjon – beitebruksplan som verktøy». Fagdagen holdes 17. oktober på Jakt- og fiskesenteret i Flå. Målgruppe for fagdagen er kommunene og beite- og sankelag, lokale faglag, reiseliv og andre interesserte. Fagdagen har et praktisk tilsnitt med både lokale og eksterne innledere. Med utgangspunkt i beitebruksplanen for Golsfjellet, belyses ulike temaer som forholdet til hyttebygging, gjerdespørsmål, samarbeid med reiseliv, gode prosesser for å ivareta ulike interesser og eksempler på organisering av beite i nye beiteområder. 

Målet med fagdagen 17. oktober er å motivere til å lage gode planer som følges opp i praksis. Fylkesmannen yter noe tilskudd til beitebruksplan for å stimulere til økt utmarksbeiting og matproduksjon. 

Kontakt: Astrid Aass, fmbuaaa@fylkesmannen.no.