Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Buskerud 3/2015

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Inn på tunet – bedriftutviklingsprogram.

Inn på tunet – bedriftutviklingsprogram

Det har lenge vært etterspurt et tilbud for utvikling av egne tiltak fra etablerte Inn på tunet-tilbydere i vårt område. Utviklingen av Inn på tunet er viktig for landbruket generelt, men spesielt for at landbruket kan komme tettere på flere og ta en enda større del av samfunnsansvaret.

Inn på tunet (IPT) består i hovedsak av enkeltmannsforetak der tilbydere har lite tid til kompetanseheving, nyskaping og nettverksbygging. Mange IPT-bedrifter står i dag foran strategiske veivalg, men mangler et fagmiljø der de kan diskutere og utvikle eget opplegg.

Innovasjon Norge Buskerud/Vestfold og Fylkesmennene i Buskerud og Vestfold tilbyr derfor bedriftsutviklingsprogram og et veilednings- og kursopplegg som består av to deler; mentorordning og kurs for IPT-bedrifter. Mentorordningens bedriftsutviklingsprogram utgjør hoveddelen. Målet er å utvikle eksisterende bedrifter med flere arbeidsplasser og økt lønnsomhet.

Programmet som skal gjennomføres våren og høsten 2016 har utgangspunkt i et tilsvarende opplegg i Hordaland og Sogn og Fjordane - «Inn på tunet+» utviklet av Innovasjon Norge og Fylkesmennenes landbruksavdelinger i de to fylkene.

Tilbudet går til allerede etablerte IPT-bedrifter som har vært i drift i to år og som er godkjent IPT-gård eller er under godkjenning. Inntil ti bedrifter (maks 30 personer) fra Buskerud og Vestfold inviteres til å delta i programmet.

Mentortjeneste for bedriftsledere innen nye næringer er et nytt tilbud fra 2015. Tilbudet om oppfølging innvilges sammen med et bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon Norge som har ansvar for ordningen.

Før og etter mentorprogrammet gjennomgår deltakerne kurs for faglig påfyll og nettverksbygging mellom bedriftene, på tvers av fylkene. Kurset finansieres og organiseres av Fylkesmennene i Buskerud og Vestfold.

Inn på tunet.
Foto: Matmerk

Regionale miljøtiltaksordninger for forbedring av jordstruktur og oppbygging av humus

Fylkesmannen i Buskerud er alene i Norge om å ha to Regionale miljøtiltaksordninger (RMP) der hovedformålet er å bedre jordstrukturen og øke det organiske innholdet i jorda. I 2013 innførte vi tilskudd til «Bedret jordstruktur i grønnsaker». Interessen fra bøndene var god, men første søknad på ordningen kom i 2014, da vi utvidet ordningen til å gjelde alt åpenåkerareal i nedre del av fylket. 2015 ser ut til å bli året da interessen for alvor slår til med en økning fra 170 daa i 2014 til 335 daa i 2015.

Mye tyder på at den voksende interessen henger sammen med årets innføring av tilskudd til «Bruk av kompost» der foreløpig omsøkt areal er på 845 daa. De to ordningene «Bedret jordstruktur» og «Bruk av kompost» kan kombineres i et «Jordvelferdsår», ikke helt tilfeldig innført samme år som FNs internasjonale jordår – der fokus er jordsmonn og jordsmonnets rolle for vår matsikkerhet og viktige økosystemfunksjoner.

De to RMP-ordningene er utviklet i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning (NLR) Viken, NLR Østafjells og Lindum Miljø og ressurs. Buskerud er «Økologisk foregangsfylke» med prosjektet «Levende matjord», der fokuset har vært oppbygging av humus og revitalisering av matjorda. Mange års utrettelig innsats fra fylkesagronom Øystein Haugerud innen økologisk landbruk får med dette vesentlige positive effekter også for det konvensjonelle landbruket. Satsingen er i tråd med FN sine anbefalinger om å bygge opp humus i jord for å motvirke noe av trenden med degradering av matjordressursene og FAOs alarmerende varsel om at verden i snitt bare har ca. 60 avlinger igjen å høste.

Jordtype og jordas innhold av organisk materiale har betydning for plantenes næringstilgang, aggregatstabilitet, eroderbarhet og jordstruktur. God jordstruktur bedrer planterøttenes lufttilgang og bedrer jordas dreneringsevne. Et høyere humusinnhold bidrar også til et høyere opptak av næringsstoffer fra jordvæsken, redusert næringsstoffavrenning til grøftevannet, og betydelig binding av karbondioksid. Dersom jorda skal grøftes, anbefales grøftearbeidet i tørre perioder i vekstsesongen i «jordvelferdsåret». Jordas lagelighet ved grøftearbeidet har avgjørende betydning for grøftenes virkning, forøvrig som effekten av all annen jordarbeiding.

Bruk av kompostvender i Sigdal.
Bruk av kompostvender i Sigdal. Foto: Øystein Haugerud

Ungdom satser på fjellandbruk

Prosjekt «Fjellandbruket i Telemark og Buskerud» er ledd i Landbruks- og matdepartementets satsing, der de to fylkene har fått tildelt til sammen to millioner kroner i hvert av årene 2014, 2015 og 2016. I alt åtte kommuner i Buskerud og seks kommuner i Telemark inngår i ordningen. Fylkesmannen i Telemark har det administrative ansvaret for ordningen, og representanter fra næringen, kommunene og fylkesmennene danner en styringsgruppe for tildeling av midler. Satsingsområdene er knyttet til ungdom som vil satse, beitebruk på inn- og utmark, kunnskap og produsentmiljø samt ulike samarbeidstiltak. Midlene har gått direkte til næringsutøverne, og omkring 20 % av midlene både i 2014 og 2015 gikk til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte.

Som ledd i prosjektsatsingen var omkring 40 unge bønder samlet til fagdag 26. november 2015 på Lampeland i Buskerud. Temaet var «Ungdom som vil satse», og målet var en inspirasjons- og nettverkssamling for unge bønder som er i ferd med å overta en gård eller nylig har overtatt en fjellgård. Her fikk deltakerne høre om ulike satsinger, veivalg og hvordan de kan se på hele gården som ressurs. Det genuine ved fjellandbruket har bakgrunn i geografi, klima og tradisjoner, og dette former det karakteristiske fjellandbruket med aktiv stølsdrift og beiting.

Ungdommene som deltok på samlingen vil bruke dette i foredling av mat og formidling av opplevelser, og de vil bringe tradisjonene inn i en ny tid med nye konsepter. De unge som vil satse i Fjellandbruket er en mangfoldig gruppe som ser potensiale både i gårdens og sine egne ressurser. Og de ønsker å skape seg et levebrød ved å satse på litt nye måter.

Samlingen på Lampeland knyttet mange utøvere sammen. Fagdagen vil bli fulgt opp med en to dagers fagtur i 2016. Fagturen vil være rettet mot fjellbønder i Telemark og Buskerud og blir særlig myntet på unge utøvere eller unge som er i ferd med å overta. Hensikten er å vise fram gode eksempler på fjellbønder som har lykkes med å utvikle næringsvirksomhet basert på hele gårdens ressurser og det særegne ved fjellandbruk. Det blir eksempler på viderefordeling til ost, kjøtt og lokalmat, foredling av fiskeressurser, «Inn på tunet»-satsing og gårdsturisme blant mye annet. Primærlandbruket ligger i bunn for satsingen, og dyra er en hovedaktør. Det blir gode muligheter for å utvikle kjennskap med andre i liknende situasjon og knytte varige kontakter i nettverk med andre fjellbønder.

Ung fjellbonde i Vats, Ål i Buskerud.
Ung fjellbonde i Vats, Ål i Buskerud. Foto: Anne Aasmundsen.

Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruket

Etter initiativ fra Buskerud Bondelag har Fylkesmannen i samarbeid med faglagene, fylkeskommunen og Innovasjon Norge satt søkelys på mulighetene for økt matproduksjon i kombinasjonsjordbruket. Buskerud er et fylke med mange små enheter, og mange unge vegrer seg for å gå inn i næringen fordi gården ikke er stor nok. Ved for eksempel å satse på ammeku kombinert med kornproduksjon, kan imidlertid gårdsbruket bli mer robust. Husdyrgjødsla kan bidra til økte kornavlinger, samtidig som det blir produsert kjøtt til et marked med underskudd.  Satsingen som rettes inn mot alle gårdens ressurser, kan gi levebrød til flere og bidra til en større verdiskaping også på de mindre og mellomstore gårdsbrukene.

Buskerud er det fylket i landet som har flest gårdsbruk med tilleggsinntekter basert på gårdens ressurser. Forutsetningen for å lykkes med kombinasjonsjordbruk, er derfor tilstede i hele fylket.

Gjennom regionale møter med lokale bondelag, bonde- og småbrukarlag og kommunenes landbruksforvaltning har Fylkesmannen kartlagt hva næringen og landbruksforvaltningen mener kan gjøres lokalt for å bidra til økt matproduksjon, nettopp ved å utnytte alle gårdens ressurser. Fem temaer peker seg ut som særlig viktige:

  1. Produksjonsmiljø
  2. Beitebruk og gjerdehold
  3. Vekstskifte og samarbeid
  4. Landbruksutdanning
  5. Matnettverk og lokalmatutsalg

Innenfor disse temaene har faglagene og kommunal landbruksforvaltning foreslått konkrete tiltak. Planen nå er å få til handling. Virkemidlene fra Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen vil være viktige for å utløse gode tiltak som er på gang rundt om i fylket.

Spesialisert kjøttproduksjon i Flå, Buskerud.
Spesialisert kjøttproduksjon i Flå, Buskerud. Foto: Pål M. Skollerud

Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Buskerud

Biologisk mangfold i Norge registreres blant annet gjennom Miljødirektoratets naturtypekartlegging. Slike registreringer har blitt gjennomført i hele landet siden 1999. I Buskerud er det registrert totalt 2 725 naturtypelokaliteter. Den nye Landbruks- og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud arbeider nå med å forbedre kvaliteten på disse dataene.

Områder som er viktige for biologisk mangfold har vært registrert og verdisatt etter Miljødirektoratets «Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper-verdsetting av biologisk mangfold». Resultatene er tilgjengelig i Miljødirektoratets database for natur- og friluftverdier, Naturbase. Naturbase er derfor et viktig verktøy for både offentlig og privat arealforvaltning. Presis avgrensning, klar verdibegrunnelse, god lokalitetsbeskrivelse og etterprøvbar informasjon gir best mulig grunnlag for gode forvaltningsprosesser og for å ivareta naturmangfold i tråd med lovkrav og retningslinjer. Skogbruksnæringen er også en aktiv bruker av Naturbase for å få informasjon om viktig miljøverdier når hogst og andre skogtiltak skal planlegges. Norsk PEFC skogstandard har også et eget kravpunkt som beskriver hvordan naturtypelokaliteter skal håndteres.

Naturtypekartlegging har blitt gjennomført over en 15-årsperiode i alle landets kommuner og av mange ulike kartleggere. Det er derfor varierende kvalitet på dataene i Naturbase. For å forbedre kvaliteten på naturtypene, spesielt i skog, har Miljødirektoratet derfor satt i gang et stort kvalitetssikringsprogram for å bedre datakvaliteten. Det er Fylkesmennene som organiserer og gjennomfører dette arbeidet. Landbruks- og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud har begynt arbeidet med å sjekke og kvalitetssikre flere hundre naturtypelokaliteter i skog i Buskerud. Lokalitetene som er verdsatt som «Svært viktige» (A-verdi) i henhold til Håndbok 13 blir prioritert. I tillegg er gamle registreringer med dårlig datateknisk kvalitet prioritert.

I 2014 og 2015 har det vært gjennomført feltarbeid i 30 naturtypelokaliteter i Buskerud, med et samlet areal på ca. 17 000 daa. I tillegg vil det bli gjennomført et omfattende arbeid for å forbedre datakvaliteten i Naturbase. Landbruks- og miljøvernavdelingen vil fortsette kvalitetssikringen i 2016 slik at Naturbase vil bli et enda bedre verktøy for både skogbruket i Buskerud og for alle andre som arbeider med arealforvaltning i fylket. 

Skjermbilde fra Naturbase.no som viser naturtypelokaliteter i nedre Buskerud. Totalt er det registrert 2 725 naturtypelokaliteter i fylket.
Skjermbilde fra Naturbase.no som viser naturtypelokaliteter i nedre Buskerud. Totalt er det registrert 2 725 naturtypelokaliteter i fylket. Foto: Naturbase.no

Grüne Woche 2016

Buskerud deltar med fire bedrifter på den «Internationale Grüne Woche Berlin 2016», som er en av verdens største mat og reiselivsmesser. Internasjonale Grüne Woche er en viktig møte plass for utvikling av lokal mat og landbruksbasert reiseliv i Norge. De som deltar markedsfører først og fremst Norge, men også regionen og selvfølgelig egen bedrift. 

Det enestående er samhandlingen mellom mat og reiseliv i tillegg til muligheten for nettverksbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Blant de 35 deltagerne fra Oslofjordregionen deltar godt etablerte og nye bedrifter side om side for å fremme gode norske opplevelser og smak. Det er satt sammen en unik meny som skal serveres fra standen i Berlin. Rettene lages av kokker og lærlinger blant annet fra Buskerud.

Oslofjordregionens deltagelse på Grüne Woche er koordinert som et samarbeid mellom

Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og nedre deler av Hedmark, Oppland, Telemark og Buskerud. Fra Buskerud er disse bedriften valgt ut til å delta:

Vi ønsker lykke til i Berlin!

Buskeruds representanter under Grüne Woche i Berlin 2016
Buskeruds representanter under Grüne Woche i Berlin 2016 Foto: Mary Tønder Vold