Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Finnmark 1/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om potensialet for melkeproduksjon i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Rom for 350 nye melkekyr i Finnmark

På fem år har melkekvotene i fylket økt med over 3 millioner liter. Men de produseres ikke. Hva skal til for å fylle kvotene de kommende årene? Vi har sett litt nærmere på saken.

Norsk rødt fe på beite i Finnmark

Norsk rødt fe på utmarksbeite i Finnmark. Foto: FMLA i Finnmark.

Nyere melkehistorie i Finnmark
Vi har sett på utviklingen over melkekvotene de siste ti årene i fylket. Figuren under illustrerer kvoteutviklingen og i hvilken grad de blir produsert.

Rasjonaliseringen av melkeproduksjonen
De siste ti årene har det skjedd relativt store endringer innen produsentmiljøet i Finnmark. De klareste utviklingstrekkene i denne perioden er at:

  • det produseres på stadig færre melkebruk
  • foretakene som produserer melk har investert og fordoblet kvoten på 10 år
  • det produseres på et mindre geografisk område
  • produksjonen i fylket skjer med færre melkekyr
  • melkeytelsen pr ku pr år har økt med over 1000 liter
  • jordbruksareal i drift reduseres i flere melkekommuner


Potensialet er der – hva skal til for å realisere det?
For å øke melkeproduksjonen må det gjennomføres tiltak. Kvotegrunnlaget gir rom for 350 nye melkekyr (2002-antall). Hvordan får vi til dette? Svaret er sammensatt av både biologi og kapital (mennesker og økonomi). Vi har regnet litt og satt opp noen punkter som er vesentlige for å øke produksjonen:

  • Færre melkeprodusenter må slutte, noen må utvide og noen nye må starte opp
  • Gode finansieringsordninger som øker investeringslysten
  • ”Melka kommer fra jorda”. Melkeproduksjonen er en grasbasert produksjon og er dermed avhengig av dyrkings- og beitearealer i en viss nærhet til melkebrukene. Bruk av dyrka og godt dyrkbar jord til andre formål enn produksjon av fôr må minimaliseres (jordvern)
  • 350 nye melkekyr har behov for 6 000 "nye" dekar jordbruksareal i drift. Dette kan være fra tidligere dyrka jord i melkekommunene. Det vil også være et behov for nydyrking.
     
      
  • Se figurer som dokumenterer utvikling og potensiale i Finnmark (pdf, 260 Kb)

Kontaktperson: fylkesagronom Hans Magnus Sætra, tlf: 78 95 05 90.


På jakt etter kirketømmer i Pasvik

Svanvik kapell i Pasvik er bygd i 1934 i lafta tømmer, og unngikk tyskernes nedbrenning av Finnmark under 2. verdenskrig. Nå er det behov for utskifting av en del av stokkene i kapellet. Tømmeret må oppfylle høye kvalitetsmål og hentes fra Øvre-Pasvik.


Svanvik kapell
Svanvik kapell. Foto. Jiri Havran.

Til å utføre jobben er Hans Marumsrud fra Tinn i Telemark og Pål Ballo fra Vadsø engasjert. Nylig var de i Pasvik for å plukke ut tømmeret til restaureringsarbeidet. Der fant de tømmer av meget god kvalitet til restaureringsformål. Seintvokst Pasvikfuru har bl.a. høy andel kjerneved eller malming, som er et viktig utvalgskriterie. Ellers er det krav til lengde, dimensjon i topp/rot, og at stokkene er rettvokste. Tømmeret skal også ha minst 70 prosent kjernevedandel, eller malming.

Malmfuru er naturlig impregnert og derfor meget varig, selv på værutsatte steder. Slikt treverk har blitt benyttet til byggemateriale i Norge i alle tider, blant annet til konstruksjon av stavkirkene våre. Malmfuru er fortsatt mye benyttet til restaureringsformål.

Finnmarksfurua vokser seint, har høy andel kjerneved og egner seg derfor godt til restaureringsformål. Barskogen i Finnmark består i dag av mye yngre produksjonsskog, og en lav andel hogstmoden gammelskog. Derfor er det viktig at vi utnytter den gammelskogen vi har rasjonelt, til sortiment som gir høyest mulig verdiskaping.

kjerneboring i Pasvikfuru. Foto: FMLA Finnmark.
Kjerneboring i Pasvikfuru. Foto: FMLA i Finnmark.

Arktisk kvalitet også på Færøyene?

Hvordan kan det ha seg at mat dyrket på Færøyene kalles arktisk når det ligger så langt sør?

Grensen er fastsatt av Arktisk Råd, som er det eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte arktiske land: de fem nordiske pluss USA, Canada og Russland. Arktisk klima betyr at middeltemperaturen ligger under +10°C i årets varmeste måned.  Skulle vi fulgt denne definisjonen, er det strengt tatt bare Vardø i Finnmark som faller inn under det arktiske begrepet med + 9,20°C i middel. Færøyene har en gjennomsnittstemperatur på 10,70°C i juli.

Kart over arktisk sone 

Kart over arktisk sone.

Færøyene, Grønland, Island og Nord-Norge er nå midt i prosjektet ”Arctic Quality”. Hensikten er å kartlegge de klimatiske forhold for jordbruket og samtidig undersøke interessen for å gjøre arktisk landbruk til en merkevare.

Det er nå sendt ut et spørreskjema til bl.a. bondeorganisasjonene i Nord-Norge, utvalgte butikker og restauranter samt reiselivsselskaper, TINE Nord og Nortura for å få svar på dette. Flere miljø innen landbruket i Nord-Norge jobber i samme retning.

Prosjektet er finansiert av NORA. og ble presentert for EU den 8. april. Prosjektrapport skal leveres høsten 2011.

jordbruk på Færøyene
Jordbrukslandskap på Færøyene. Foto: FMLA i Finnmark 

Kontaktperson hos Fylkesmannen i Finnmark er Åse Vøllestad, tlf: 78 95 05 72.
 

Er landbruk noe for deg?

Det var spørsmålet vi stilte på utdannings- og yrkesorienteringsmessene i Finnmark i år.

Fylkemannens landbruksavdeling stilte med stand i Hammerfest, Alta og Kirkenes. Landbruket var godt representert på messene. Finnmark fylkeskommune, Finnmark 4H, Tana videregående skole, Finnmark Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag var alle på plass for å fortelle ungdom hva landbruk kan tilby. 

 
Superbønder
Det var lagd en spørreundersøkelse for å teste bondeegenskapene til ungdommene. De fleste endte opp som «superbonde».

- Det kan kanskje forklares med spørsmålsformuleringen i den uformelle undersøkelsen. Men ungdommene fikk muligheten til å reflektere over det å produsere mat, og at det er en viktig jobb forteller Stina Nordbak, rådgiver på Fylkesmannens landbruksavdeling. Vi ønsker å få ungdommen til å se verdien av landbruket, og å bidra til økt rekruttering her i Finnmark, avslutter Nordbak.

Ikke bare bonde
Selv om spørreundersøkelsen avdekket mange blivende bønder, synes vi det var viktig å påpeke at det finnes flere yrkesmuligheter innen landbruket enn gårdbruker. Det kom kanskje som en overraskelse på noen at du kan få jobb innen landbruk som jurist eller rådgiver.

Fylkesmannens landbruksavdeling vil fortsette satsinga på rekruttering til landbruket ved å stille på yrkes- og utdanningsmesser i Finnmark også neste år.

Yrkesmessa 2011 i Alta
Yrkesmessa i Alta. Foto: Tana videregående skole.

Kontaktperson: rådgiver Stina Nordbak, tlf 78 95 05 74.
 

Farmen i fokus

Fylkesmannen i Finnmark er gjennom prosjekt "Inn på tunet" i gang med å utarbeide et program for å styrke kompetansen hos utvalgte gårdbrukere innen Inn på tunet (IPT). Disse utvalgte fokusgårdene vil deretter få funksjon som mentorer for andre IPT-tilbydere i fylket. Grundig og solid kompetanse hos gårdbruker og rett kvalitet på tiltak som etableres skal føre til at kjøpere av tjenesten og samfunnet for øvrig oppfatter IPT-næringen som en seriøs samarbeidspartner.

Hovedmålet for utviklingsprogrammet er å sette en standard for kvaliteten på Inn på tunet gårdene og å skape gode eksempler for det videre arbeidet i fylket. Programmet skal også bidra til å skape et godt omdømme for Inn på tunet og det skal være et ledd i nettverksetablering innen Inn på tunet næringen i fylket. Fylkesmannen har tro på at programmet, med sin mentor ordning, kan bidra til å skape positive relasjoner mellom aktørene i næringen.

      Jenter og lam
Foto: FMLA i Finnmark