Fylkesnytt fra Finnmark 2/2016

Fylkesmannen i Finnmark er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om at Finnmarkstrømmer gir varme og verdier.

Opplev et år i arktisk landbruk på 5 minutter

Alta kommune er den største landbrukskommunen i Finnmark. Kommunen har nå laget en film som forklarer hva som skjer i jord- og skogbruket i løpet av et år. Sett av fem minutter og opplev et år i arktisk landbruk.

Finnmarkstømmer gir varme og verdier

Tynning av skogen i Finnmark skaper arbeidsplasser og gir fornybar energi. Finnmarkseiendommen (FeFo) har nå over 11.000 kubikkmeter tømmer i Pasvik, Karasjok og Alta, som skal bli til fjernvarme.

I Finnmark er det store arealer med yngre skog som nå er i tynningsfasen. Bare i Pasvik er det ca 200 000 daa med furuskog der man nå reduseres treantallet fra 160 til 110 trær per daa, altså en reduksjon på 30%. Formålet er å skape en skog med god kvalitet i god vekst. Samtidig blir det verdiskaping lokalt.

Johan Bjørkgren og Erik Malterud fra Pasvik biovarme og Nils Rune Moeng i Karaskog står for hogsten i Pasvik.
Johan Bjørkgren og Erik Malterud fra Pasvik biovarme og Nils Rune Moeng i Karaskog står for hogsten i Pasvik. Foto: Helge Kårstad

Det som tynnes går i hovedsak til bioenergi i fjernvarmeanlegg. I tillegg kommer det fram noe sagtømmer, stolpevirke og ved i driftene. Om noen tiår vil det være mye skogareal i Finnmark med førsteklasses sagtømmer og da er det virkelig store verdier som kan høstes.

Skogbruk er en langsiktig næring og når vi skjøtter skogen i dag gir det grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping i framtida. Samtidig er det å drive skogbruk et godt klimatiltak. Ved å bruke tre som erstatning for fossil energi, og bygge hus av tømmer i stedet for betong reduserer vi våre samla karbonutslipp.

Flis fra Pasvikskogen.
Flis fra Pasvikskogen. Foto: Yngve Grønvik/Sør-Varanger avis

Helt på jordet! En konferanse om mat, jord og muligheter

8.-9. september inviterte Fylkesmannen i Finnmark til landbrukskonferanse i Alta med fokus på muligheter, bynært landbruk og matjord. Målgruppa var det brede fagmiljøet i Finnmark, og politikere fra kommunene og fylkeskommunen.

Konferansen ble planlagt i samråd med partnerskap landbruk i Finnmark. Ønsket var å få til et program som var egnet til å motivere og inspirere, og formidle kunnskap om hva landbruket betyr for Finnmark.

Alt i alt var det samlet 45 deltakere på konferansen; gårdbrukere fra hele fylket, kommunepolitikere, en fylkespolitiker, fagpersoner fra kommuner, veiledningstjeneste og offentlig forvaltning.

Landbruksdirektør Torhild Gjølme åpnet konferansen, og pekte på de mange grunnene vi har til å være stolte og optimistiske for fremtida i landbruket i Finnmark.  Foreleserne var ellers fra landbruksdirektoratet, faglag, forsknings- og utviklingsmiljøet innen landbruk i Norge.

I tillegg hadde vi med 3 unge gårdbrukere, blant annet Mats Hegg Jacobsen som ble kåret til “Årets unge bonde 2015”. Han fortalte inspirerende om hvordan han utnytter ressursene til fulle på familiens lille gårdsbruk 10 km fra Tromsø sentrum, blant annet ved å adoptere bort geitekillinger, selge kjøtt fra frittgående økologisk svin, supplert av villsau og høns og litt grønnsaker. Et godt eksempel på hvordan man kan skape og formidle store og viktige verdier med utgangspunkt i relativt små arealer.

Hanne Harila og Karl Even Paulsen, fortalte om hvordan det er å være ung bonde i Finnmark.
Hanne Harila og Karl Even Paulsen, fortalte om hvordan det er å være ung bonde i Finnmark. Foto: Terje Balandin

Vi hadde også invitert 2 unge bønder fra Finnmark for å fortelle om utfordringer og muligheter de ser for seg selv og sine kolleger: Hanne Harila fra Kariel i Vadsø, med en melkekvote på 400 000 kg og robot, og Karl Even Paulsen fra Porsanger, med båsfjøs og 130 000 kg i melkekvote. Begge to godt fornøyde med sine valg og sin hverdag, tross ganske ulikt driftsomfang.

Programmet tok oss ned i grasrota og opp i de større perspektiver, det siste ved hjelp av Ove D. Jakobsen fra Nord Universitet i Bodø, med foredraget “I morgen skal vi gjøre noe annet”. Skal vi forandre retning, må det større endringer til enn bare å øke avgifter eller minske prosentandeler utslipp. Det er de økonomiske modellene som er kraftig foreldet, mener Jakobsen.

Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse ga oss ellers et innblikk i det grønne skifte i forhold til den norske jordbruksmodellen, jordbrukets bidrag i bioøkonomien og andelslandbruk. Innenfor temaet matjord og muligheter fikk vi et blikk på innovasjon i arealforvaltningen, landbrukets sære lover, og hvordan sikre videre drift av landbruksarealer.

Avslutningsinnlegget ble vel utført av kommunepolitikeren Miriam Akkouche (MDG) fra Alta, en kommune med mye bynært landbruk, utbyggingsbehov og utfordringer med tilgang på matjord. 

God jordbrukssommer i Finnmark i år

Gode avlinger

Sesongen startet med tidlig og varm vår. I store deler av fylket kunne man melde om at våronna kom i gang 2-3 uker tidligere enn vanlig. Jevnt med nedbør i juni gjorde at veksten kom godt i gang. Dermed ble det rekordtidlig slått i store deler av fylket, og avlinger en god del over det vanlige.

Utover i juli kom det i meste laget med nedbør, og dette skapte problemer for mange, spesielt de som har myrjord.

Gode avlinger i Finnmark.
Gode avlinger i Finnmark. Foto: Arne Johanson

Høyere sommertemperaturer enn et normalår, gjorde at det ble mulig med to slåtter flere steder i fylket. Totalt sett ble avlingene godt over normalt.  Det er ikke meldt inn klimabetingede avlingsskader i Finnmark i år.

Lite rovdyrtap

Sammenliknet med fjoråret da det var mye bjørn i enkelte beiteområder, har det vært stille på den fronten i år. Til nå er det ikke kommet meldinger om bjørneangrep på husdyr. Dette kan forklares med en tidlig vår og godt med bær i utmarka slik at bjørnen har funnet mat nok. Gaupe og jerv har derimot tatt noen dyr, så langt er det påvist 5 sau tatt av gaupe og 4 sau tatt av jerv.

God søkning til landbruk og naturbruk

Også i rekrutteringen vokser og gror det, og det ser ut til å være stor interesse for utdanningstilbud i landbruk og naturbruk, både blant ungdom og unge voksne. 

Tana videregående skole er fylkets eneste naturbruksskole. Skolen har tilbud innen naturbruk, naturbruk med hundekjøring, landbruk og gartnernæring, hest og hovslager, generell studiekompetanse, nettbasert agronomutdanning og LOSA (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet). Skolen er også med i et forsøk med lærlingordning (2+2) i landbruket, med 3 lærlinger engasjert for dette skoleåret.

Elever og lærere reklamerer for Finnmarks eneste landbruksskole.
Elever og lærere reklamerer for Finnmarks eneste landbruksskole. Foto: Ida Ophus

Skolen ble etablert i 1918 – da som Fagskolen for Finnmarkens næringsliv, med et bredt tilbud. Senere fikk den navnet Finnmark landbruksskole. Dette er verdens nordligste skole inne landbruk og naturbruk. Staten sto som eier frem til høsten 1994 da Finnmark fylkeskommune overtok drifta. Skolen har siden da hett Tana videregående skole/Deanu Joatkkaskuvla.

I 1998 fikk skolen nytt redskapshus, høytørke og ny driftsbygning for melkeproduksjon, storfe og gris. Den gamle driftsbygningen ble omgjort til stall for skolens og elevenes hester, og i 2011 ble griseproduksjon lagt ned til fordel for okser. I dag har skolen melkeproduksjon med 152 300 kg melkekvote, og ligger blant de 10 beste i landet når det gjelder ytelse pr årsku. I tillegg har skolen 44 vinterfora sau og 14 stallplasser til hest.

Det faktiske elevtallet på Vg1 har økt de 3 siste årene. Tana videregående er den ene av to skoler i Finnmark med positiv elevtallsutvikling for skoleåret 2015/2016, og denne utviklingen har fortsatt for skoleåret 2016/2017. Det ser ut for at stadig flere er interessert i naturbruk og landbruk, og ønsker å satse på en naturbruksnæring i fremtida.

Høsten 2015 startet det opp en ny klasse med voksne elever på nettbasert agronomutdanning, hovedsakelig unge bønder. 4 av disse er tilknyttet Fylkesmannens trainèeprosjekt. Dette skoleåret går de Vg3 Landbruk og skal ta eksamen våren 2017. Nettbasert agronomutdanning gir en god faglig ballast, og bidrar til å skape gode nettverk mellom elevene.

Finnmarkinger på studietur til Troms sitt Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) i Skárfvággi/Skardalen

Ildsjeler fra Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgt kulturlandskap i Finnmark dro i september på en studietur til Troms sitt UKL-område Skárfvággi/Skardalen i Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, kvener og nordmenn. Det samme er tilfellet for finnmarks utvalgte kulturlandskap i Porsanger. Begge de to nordligste kulturlandskapsområdene ligger i sjøsamiske områder, hvor befolkningen over lang tid har drevet kombinasjonsdrift fiske, utmarkshøsting og husdyrhold.

Skárfvággi /Skardalen har hatt status som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket siden 2009, og har derfor mer erfaring i arbeidet med ordningen enn vi i Finnmark (arbeidet i Goarahat og Sandvikhalvøya startet i 2013-14).  Vi ville derfor besøke Troms for å lære mer om erfaringene og organisering av UKL-arbeidet.

Idar Pedersen, Per og Ruth Larsen og Vigdis Saksehaug er sentrale i bevaringa av kulturlandskapet i Skardalen.
Idar Pedersen, Per og Ruth Larsen og Vigdis Saksehaug er sentrale i bevaringa av kulturlandskapet i Skardalen. Foto: André Nilsen/Sametinget

Vertene Idar Pedersen, Vigdis Saksehaug, og Ruth og Per Larsen delte historier og kunnskap om drift og tradisjoner fra Skardalen. Et særtrekk for området er de svært gamle landbruksløene i beitemarka, bygg som har stått der over flere generasjoner og som ikke ble brent under andre verdenskrig. Både i Nord-Troms og i Finnmark bærer jordbrukslandskapet preg av tyskernes brente jords taktikk, samt konsekvensene av fornorskingsprosessen. Jordgammer knyttet til den sjøsamiske levemåten var tidligere svært utbredt, men er i dag nesten forsvunnet fra området.

Særlig interessant for Finnmarksdelegasjonen var det å få raste ved jordgamma som ligger godt skjult i beiteskogen langs stien til Gárdegohppi. Gamma er en rekonstruksjon av det opprinnelige bygget som ble brukt som skjulested under andre verdenskrig for bygdefolk som nektet tvangsevakuering.

Evakueringsgamma i Skardalen i Troms.
Evakueringsgamma i Skardalen i Troms. Foto: André Nilsen/Sametinget
Sjøsamisk naust bygde i tradisjonell stil med bruk av bjørk, never og torv.
Sjøsamisk naust bygde i tradisjonell stil med bruk av bjørk, never og torv. Foto: André Nilsen/Sametinget

Vi erfarte hvor viktig det er å ha tilgang på håndverkere som har tid og kompetanse til å restaurere og rekonstruere tradisjonsbygg. Dette er noe vi bør jobbe videre med i Finnmark. Vi dro hjem med tanker om hvordan vi kan bli bedre på å formidle verdier, kunnskap og historier fra vårt kulturlandskap. Fortsatt er det mye som gjenstår i arbeidet med å formidle Finnmarks utvalgte kulturlandskapsområde, men turen ga masse inspirasjon til å jobbe videre.