Fylkesnytt fra Finnmark 2/2017

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet et reisebrev fra en studietur i Nord-Sverige, og en artikkel om et bygningsvern som skaper aktivitet i Finnmarksskogen.

Bygningsvern skaper aktivitet i finnmarksskogen

Vardø Restored jobber med å restaurere og vedlikeholde verna og verneverdige bygg. Sammen med Varanger museum holdt de nylig et kurs for håndverkere, sagbruk og skogsarbeidere i Pasvik. Formålet var å spre kunnskap om uttak av tømmer til spesielle bygningsformål og å se hvilke kvaliteter Pasvikskogen kunne fremskaffe til slike formål. 

Kløyving av stokk med kiler.
Kløyving av stokk med kiler. Foto: Andreas Kirchhefer

Vardø er den byen i Finnmark som har mest igjen av førkrigsbebyggelsen. Vardø restored er et restaurerings- og stedsutviklingsprosjekt som har som mål å ta vare på denne bygningsmassen og samtidig bruke det for å utvikle byen.

Felling med svans.
Felling med svans. Foto: Andreas Kirchhefer.

Når gamle hus skal restaureres kreves det tilgang på spesielle trelastkvaliteter da det ofte er et krav å bruke tilsvarende eller bedre materialkvalitet enn det originale. Ofte betyr det at det kreves seintvokst tømmer med godt utviklet kjernevedandel. Dette har vi mye av i Finnmark.

19.-21. april var over 20 restaureringssnekkere, sagbrukseiere, skogsarbeidere og forvaltning samlet til kurs om trelastegenskaper, tradisjonelle hogst- og sageteknikker og hvordan vi kan velge ut rett tømmeret til hvert enkelt formål. Sentrale foredragsholdere var restaureringshåndverkerne Arne Graven og Siv K. Holmin fra hhv. Karasjok og Målselv. I tillegg var restaureringsteknikerne Oddmund Aarø og Rasmus Skrydstrup, og Dendrokronolog ved Universitetet i Tromsø, Andreas Kirchhefer sentrale.

Arne Graven fra Karasjok økser planker.
Arne Graven fra Karasjok økser planker. Foto: Andreas Kirchhefer.

Kurset ga først og fremst deltakerne god kunnskap om tømmerkvalitet og hvordan finne rett materiale til hvert enkelt formål. Nesten like viktig var det at kurset gjorde at mange kontakter ble knyttet mellom ulike faggrupper. Nå blir det enklere for snekkere å få tak i lokalt tømmer og trelast - materialer som ikke kan hentes på nærmeste byggevareforretning. Finnmark og Pasvik har helt klart tømmer som egner seg godt til spesialprodukter som ofte kreves til restaurering. Dette vil være en nisje for lokale sagbruk, men slikt tømmer vil ofte gi en vesentlig høyere pris og økt verdiskaping enn standard trelastproduksjon.

Reisebrev fra skogfaglig studietur til Nord-Sverige 29. mai – 1. juni

Finnmark treforum arrangerte i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark en studietur til Nord-Sverige i Arvidsjaur, Vuollerim, Kalix og Muonio. Deltakerne var sagbrukseiere og skogeiere fra Troms og Finnmark. Det er store avstander for skogfolk på Nordkalotten, første og siste dagen gikk med til transport i bil – det er 75 mil fra Alta til Arvidsjaur.

Dag 1

Robert Grimm i Arvidsjaurs allmenning hadde laget et program der vi startet med å besøke GK door som produserer innerdører til det skandinaviske markedet. GK door importerer mye av trelasten i dørene, trelasten er fingerskøytede emner som er limt sammen og utgjør stabile og gode dører. Selv om virket til produksjonen importeres fra Baltikum, er det er av stor samfunnsbetydning at produksjonen foregår i de svenske skoger.

Senere besøkte vi IKEA industry/Glommersträsk sag som produserte møbelmaterialer for IKEA. Trelasten gikk stort sett til sengegavler, sengebunner og bokhyller. Dette ble tørket og levert videre til IKEAs møbelbedrifter som produserte selve varen. Det som var mest interessant var at alt dette ble produsert av tømmer som besto av små dimensjoner, topper o.l. som ble saget opp i 2,5 m. lengde. Små og korte dimensjoner har man mye av i Finnmark, og mulighetene burde være på plass også i våre områder hvis man er kreativ nok.

Kjente IKEA møbler, her er bestillingen til Glommersträsk sagbruk.
Kjente IKEA møbler, her er bestillingen til Glommersträsk sagbruk. Foto: Tor H. Sund.

På andre siden av sagbruket var det produksjon av pellets hos Glommers miljöenergi AB. Råvaren til pelletsproduksjonen kom fra sagbruket rett ved. Pellets er fortsatt aktuelt i Sverige og konkurrerer prismessig med strøm som oppvarmingskilde. På samme bedrift var det også mottak og produksjon av bær, Glommers bär, fortrinnsvis blåbær og tyttebær. Her var produktene tørkede bær, blåbærjuice og tyttebærjuice.

Helautomatisk rensebord for bær hos Glommers bär.
Helautomatisk rensebord for bær hos Glommers bär. Foto: Tor H. Sund.
Pellets er et biprodukt fra sagbruket og foredles hos nabobedriften GME-pellets.
Pellets er et biprodukt fra sagbruket og foredles hos nabobedriften GME-pellets. Foto: Tor H. Sund.

Dag 2

Vi besøkte Uteträ AB/Stenwalls sagbruk som produserer ca 1000 gjerdestolper om dagen. Stolpene ble spisset, trykkimpregnert og pakket for det svenske og norske markedet. Reindrift og bønder var de største mottakerne. De produserte også trelast til lekeutstyr til parker og barnehager.

Ved siden av dette hadde de en 13 meter lang tank der trelast ble varmebehandlet. Varmebehandling er en forholdsvis ny impregneringsmetode, og de kunne fortelle at varmebehandlet trevirke for tiden var svært trendy og etterspurt. 

Stolpeproduksjon Stenswall sag, både varmebehandlet tre og tradisjonell impregnering.
Stolpeproduksjon Stenswall sag, både varmebehandlet tre og tradisjonell impregnering. Foto: Tor H. Sund.
Stenswalls sag sitt anlegg for varmebehandling av tre.
Stenswalls sag sitt anlegg for varmebehandling av tre. Foto: Tor H. Sund.

Etter lunsj dro vi ut i skogen å så på flere gjødslingsfelt i Arvidsjaur allmenning, både i tynnede og utynnede bestand. Kombinasjonen tynning og gjødsling ga meget god effekt på tilveksten. Ikke ukjent var det at anbefalt gjødslingstidspunkt var 10 år før avvirkning. I dette området så var hogstmodenhetsalder 90 år. Hvis man skulle slutthogge tidligere så måtte man søke Skogsstyrelsen om det. Søknad om tidligere sluttavirkning var veldig aktuelt i befaringsområdet, fordi man så at ved gjødsling fikk man samme volum pr hektar ved 75 års alder, som de ville nådd ved 90 års alder. De bruker Skogan gjødsel og sprer 150 kg/ha.

Det foretrekkes gjødsling fra helikopter framfor bruk av traktor fordi det gir mer nøyaktig fordeling. Ulempen med gjødsling, eller kanskje er det en fordel også, er at det blir mye gress. Gresset hemmet lyngvegetasjonen (blåbær og tyttebær) for ca 4-5 år, men derimot var elgen svært glad i gjødslede områder med mye gress. Elgjakta var veldig god i disse områdene kunne Robert fortelle.

Robert Grimm orienterer om resultatene av gjødsling hos Arvidsjaur allmenning.
Robert Grimm orienterer om resultatene av gjødsling hos Arvidsjaur allmenning. Foto: Tor H. Sund.

På slutten av dagen spiste vi «smørgås» på en typisk svensk husmannsplass. Plassen var barndomshjemmet til en av våre deltakere Halvard Larsson (88), som hadde mye å fortelle fra livet i skogen i barne- og ungdomsår. Slike fortellinger og omvisninger av en tidligere skogarbeider i de svenske skoger var en flott bonus på turen. Etter smørbrødeansen takket vi av Robert Grimm for et svært innholdsrikt og godt program.

På kvelden gikk turen til Vuollerim (litt sør for Jokkmokk). Her besøkte vi Anders Mattson som hadde et lite sagbruk. Han saget mellom 500 – 700 m3 i året. Saga var en Ecosåg som har 2 blad som sto vannrett over saga og fungerte i prinsippet som man sager tømmer med for eksempel Woodmizer. I forhold til ei bandsag så var Ecosågen mye hurtigere i sagsnittet, men ellers samme prinsipp ved at stokken ligger i ro under saging. Etter dette besøket kjørte vi til Luleå for overnatting.

Dag 3

Vi besøkte Rolfs såg i Kalix som i dag eies av Setraguppen. Sagbruket er relativt stort, i alle fall i finnmarksmålestokk. Det kommer 200 000 m3 tømmer inn og 100 000 m3 trelast ut i ulike sortimenter og dimensjoner. Dette var ei tradisjonell saglinje der stokken splittes og fordeles til listverk, planker og bordkledning og det som ble til overs flises og brukes i tørka. Det var i snitt 70 mann i arbeid på dette sagbruket.

Etter omvisningen i Kalix tok vi retning mot nord. I Muonio i Finland stoppet vi på et lite sagbruk. De sager ca 2000 m3 tømmer i året og har god avsetning på virket. Også her som i Kalix ble tømmeret splittet og saget opp både til grov og fin trelast. Selvfølgelig tok det lengre tid, men det er også mindre investeringer og det ga lønn til 2 personer som levde godt av dette.

Dette var 4 dager på studietur med Finnmark Treforum i 2017, og alle var enige om at dette hadde vært en nyttig, sosial og flott tur!

Deltakerne fra Finnmark treforums studietur ved barndomshjemmet til Halvar Larsson. Robert Grimm, Per Johnny Lyngmo, Halvard Larsson, Tor H. Sund, Roger Larsson, Klemet Kildedam, Ola Losvar, Ørjan Haldorsen og Stig Hjalmar Jacobsen. Lars Petter Granmo var også med, men ikke på bildet.
Deltakerne fra Finnmark treforums studietur ved barndomshjemmet til Halvar Larsson. Robert Grimm, Per Johnny Lyngmo, Halvard Larsson, Tor H. Sund, Roger Larsson, Klemet Kildedam, Ola Losvar, Ørjan Haldorsen og Stig Hjalmar Jacobsen. Lars Petter Granmo var også med, men ikke på bildet. Foto: Tor H. Sund.

Finnmark fylkeskommune og BU-fondet hos Fylkesmannen i Finnmark bidro med støtte til turen. Takk til de som har bidratt.

Høye kostnader ved periodisk ajourhold av AR5 i Finnmark

Finnmark er landets største fylke i areal, og de bebygde områdene som inngår i AR5 kartleggingen utgjør en svært liten del av totalarealet. Dette gir oss en del utfordringer i forhold til kostnader ved ajourhold av AR5. Det betyr at når vi skal oppdatere kartet for Finnmark - endringer som skjer i bebygde strøk, krever det flyfotografering av hele kommunens areal. For eksempel er det i Kautokeino kommune kun 9% av flybildene som brukes i AR5 kartleggingen, resten 91% blir ikke brukt, men kostnadene for dette arealet må likevel dekkes av GEOVEKST midlene.

Sammenlignet med andre mer tett befolkede kommuner, øker kostnadene i Finnmark dramatisk når vi ser arealet i forholdet til innbyggertallet. Som et eksempler vil kartleggingen i Asker koste 0,07 kr per innbygger, mens i Kautokeino blir kostnadene 129 kr per innbygger. Disse merkostnadene gjør det utfordrende å få gjennomført periodisk ajourhold av AR5 i Finnmark. Dermed vil kvaliteten på AR5 synke og skape merarbeid for kommunene. Til sist vil dette gå utover den enkelte bonde som er avhengig av oppdaterte kart i forhold til f.eks. søknad om produksjonstilskudd.

Kartlegging av landbrukets arealer skjer gjennom Geovekst

Geovekst er et samarbeid om etablering og vedlikehold av kartdata i Norge. NIBIO representerer landbruksparten i Geovekst. De sentrale Geovekst-partene er Statens Vegvesen, Energiforsyningen, Kommuner, Statens kartverk, Telenor, og Landbruket.

For å sikre at det nasjonale datasettet AR5 (FKB AR5) er homogent over hele landet, må datasettet tas ut til periodisk ajourhold fra tid til annen. I det periodiske ajourholdet fanges det opp evt. unøyaktigheter og det harmoniseres mot øvrige oppdaterte datasett, som vei og vann.

De fleste GEOVEKST prosjekt tar utgangspunkt i flybilder og dette er også den største utgiftsposten. Ordinære GEOVEKST prosjekter dekker som regel bykjerner og veieakser.

Omløpsfotografering i Finnmark 2012-2016, store deler av fylket gjenstår.
Omløpsfotografering i Finnmark 2012-2016, store deler av fylket gjenstår. Foto: Statens Kartverk.

I Finnmark har vi kommet til at den eneste måten å få gjennomført store og heldekkende FKB-C prosjekter, som er utgangspunktet for kontinuerlig ajourhold av AR5, er å kjøpe inn flybilder fra Nasjonalt program for omløpsfotografering (omløpsfotoprogrammet).

Dilemmaet da er at omløpsfotoprogrammet krever at det kjøpes inn bilder for hele kommunen når det planlegges et FKB-C prosjekt, ikke bare de områder som man ønsker nykartlagt (ØK areal). Pr. juni 2017 er prisen 40 kr/ km2. Dette slår veldig skjevt ut for Finnmark. Eksempelvis vil omløpsbilder for Kautokeino kommune med sine 9 700 km2 i et FKB-C prosjekt koste 388 000 kr. Til gjengjeld dekker FKB-C prosjektet kun 889 km2 av kommunens landareal (ca 9%/ 35500 kr). GEOVEKST sitter dermed igjen med en kostnad for kjøp av omløpsbilder for 91 % av for kommunen tilsvarende kr 352 500, som ikke vil kunne brukes og generere inntekter via Norge Digitalt.

Store jerveskader i viktige beiteområder i Øst-Finnmark

I henhold til rovviltforliket skal det være 10 jerveynglinger i Troms og Finnmark årlig. Rovviltnemnda i regionen har bestemt at tre av disse ynglingene skal være i Finnmark. De siste årene har den registrerte jervebestanden i regionen ligget over bestandsmålet. For årene 2014-2016 ble det registrert et gjennomsnitt på 6,3 jerveynglinger i Finnmark. Jervebestanden i Finnmark ligger altså godt over de vedtatte målene.

For årene 2014-2016 ble det registrert et gjennomsnitt på 6,3 jerveynglinger i Finnmark. Jervebestanden i Finnmark ligger altså godt over de vedtatte målene.
For årene 2014-2016 ble det registrert et gjennomsnitt på 6,3 jerveynglinger i Finnmark. Jervebestanden i Finnmark ligger altså godt over de vedtatte målene. Foto: Colourbox.

I løpet av vinteren 2016/2017 har det blitt felt totalt 21 jerv i Finnmark, hvorav 8 er felt på lisensfelling. De øvrige er felt på skadefelling eller ekstraordinære uttak.

I vinter har Várjjatnjárga reinbeitedistrikt i kommunene Nesseby og Sør-Varanger hatt store tap av rein til jerv. Fra januar og frem til utgangen av mai var i alt 103 reinkadaver undersøkt av Statens naturoppsyn. Av disse fikk 99 status «dokumentert» eller «antatt sikkert» skadet av jerv. Miljødirektoratet har gitt skadefellingstillatelse på jerv i området, men ingen dyr ble felt.

I dette området i Nesseby og Sør-Varanger er 99 rein drept av jerv i vinter.
I dette området i Nesseby og Sør-Varanger er 99 rein drept av jerv i vinter. Foto: Rovbase.

Dette er et område som ligger mellom tre beiteområder for sau: Neiden, Varanger og Tana, som er beiteområde for om lag 10 000 sau og lam.
Det er mye jerv i Finnmark, noe som gir utfordringer for beitenæringene i fylket.