Fylkesnytt fra Finnmark 3/2017

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om Malmfuru som skal bli kledning på det nye administrasjonsbygget til Finnmarkseindommen.

Malmfuru fra Alta til det nye Fefo-bygget

Eiby sag i Alta sager nå opp 5000 meter med Finnnmarksfuru som skal bli kledning på det nye administrasjonsbygget til Finnmarkseindommen i Lakselv. Fefo får dermed et bygg kledd med lokalt trevirke av meget høy kvalitet.

Jann Heitmann med kledning av malmfuru.
Jann Heitmann med kledning av malmfuru. Foto: Magne Kveseth/Altaposte

Skogmyndighetene i Finnmark har de siste årene jobbet målrettet for mer produksjon og bruk av lokale skogressurser. Det er nå økende interesse for å bruke lokale materialer i byggeprosjekter. Fordelene med å bruke Finnmarksfuru er at det er kortreist trelast med høy kvalitet, som også gir verdiskaping for lokale bedrifter. Både privatmarkedet og entreprenører etterspør i økende grad disse kvalitetene og gjør at lokale sagbruk får mer å gjøre. Finnmarkseiendommen er den største skogeieren i fylket og leverer furutømmer til sagbrukene i Finnmark.

Skjul for fuglekikkere laget av Finnmarksfuru, Seglneset i Vardø.
Skjul for fuglekikkere laget av Finnmarksfuru, Seglneset i Vardø. Foto: Tormod Amundsen/Biotope

Malmfuru er den innerste delen av furua, kjerneveden, som har helt unike egenskaper. Materialer skåret fra malmen har svært gode egenskaper mot råte og vil som kledning på en vegg kunne stå ubehandlet i mange år, også i væreutsatte områder.

89 prosent av jordbruksarealet i Finnmark produserer grovfor

NIBIO publiserer nå nye og oppdaterte arealbarometre for jordbruksarealet i Nord- Norge. I Finnmark brukes nesten alt oppdyrket areal - 89 prosent til produksjon av grovfor, hovedsakelig gras. Grovforandelen på landsbasis er 51prosent.

Bygg til grøntfor i Mathisdalen-Alta.
Bygg til grøntfor i Mathisdalen-Alta. Foto: Arne Johanson

Dessverre søkes det produksjonstilskudd for kun 62 prosent av det totale jordbruksarealet i Finnmark. Størst potensiale i Finnmark er på innmarksbeite, der kun 33 prosent er i bruk (søkes produksjonstilskudd på). En årsak til vi har så lave tall på innmarksbeite kan være at det er lite bevissthet blant bøndene til å søke produksjonstilskudd for disse arealene. Samtidig er mye av jordbruksproduksjonen i Finnmark av den type som ikke krever så mye innmarksbeite. Det er stort sett melkeproduksjon og sauehold i Finnmark.

En annen naturlig årsak er at innmarksbeite som regel er knyttet tett opp mot et driftssenter, og med de store avstandene vi har i fylket, så vil disse arealene være de første som går ut av produksjon ved driftsnedleggelse.

Fra produksjonstilskuddstallene

 

Norge

Finnmark

Veksttype Dekar Prosent Dekar Prosent
Innmarksbeite 1 556 699 15,9 9 800 10,7
Grovfôr 5 017 540 51,3 81 773 89,1
Korn 2 960 764 30,3 78 0,1
Potet 119 724 1,2 78 0,1
Grønnsaker 73 090 0,7 5 0
Frukt/bær 45 293 0,5 7 0
Fra AR5
  Norge Finnmark
Arealtype Dekar Andel
tot.areal
Dekar Andel
tot.areal
Fulldyrka 8 751 000 2,9 104 196 0,2
Overflatedyrka 302 000 0,1 14 369 0
Innmarksbeite 2 244 000 0,7 29 965 0,1
Tot. Jordbruksareal 11 297 000 3,7 148 530 0,3

 

Arealbarometeret til NIBIO har fra 2017 tatt inn jordvern som tema. I perioden 2004 til 2015 har det blitt bygget ned 620 dekar jordbruksareal i Finnmark. Det tilsvarer 56 dekar årlig, eller nesten 8 fotballbaner hvert år. Dette utgjør omtrent 0,04 prosent årlig omdisponering av jordbruksarealet i Finnmark. Dette er i tråd med regjeringens mål om å begrense den årlige omdisponeringen av jordbruksareal til 4000 dekar innen 2020.

Fylkesmennene i Troms og Finnmark lager felles regionalt bygdeutviklingsprogram

Den siste uka i november besøkte fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark sine kolleger i Troms, i deres lokaler på fylkeshuset i Tromsø. Siden Troms og Finnmark skal bli ett fylke fra 1.1.2019, har vi fått i oppdrag fra LMD å lage et nytt regionalt bygdeutviklingsprogram for det nye fylket. Regionalt bygdeutviklingsprogram omfatter 3 delprogrammer: næringsprogram, miljøprogram og skog- og klimaprogram. På dette møtet satt vi sammen og lagde en plan for hvordan vi skal arbeide videre med dette. Vi fikk en laget et godt tidsskjema og ble samtidig enig om styringsgruppe, og arbeidsgrupper for de enkelte delprogrammene. Formell oppstart av arbeidet blir i Alta i uke 4 i 2018, med et oppstartsmøte der vi samler våre samarbeidspartnere.

Møtet ble en god start på det kommende samarbeidet i våre to landbruksavdelinger, og vi har stor tro på et godt resultat for landbruket i Troms og Finnmark.

Kontaktpersoner:
Landbruksdirektør i Finnmark, Torhild Gjølme og
Landbruksdirektør i Troms, Berit Nergård Nyre.

God stemning på møtet mellom kollegaer i Troms og Finnmark.
God stemning på møtet mellom kollegaer i Troms og Finnmark. Foto: Åse Berg/Fylkesmannen i Troms

Ospedød i nord 

Skogmyndigheter og skogforskere i Norge, Sverige og Finland har det siste tiåret observert en skade på osp som man så langt ikke har noen forklaring på. Grupper av ospetrær mister gradvis bladene fra stammen og ut mot spissen av greinene, og mot toppen av treet. Til slutt er det kun noen få grønne blader igjen og treet dør. Skaden er observert i nordlige deler av Sverige, Finland og Norge, men det er også meldt om lignende observasjoner i høyereliggende strøk i Sør-Norge. Skadde trær kan stå rett ved siden av helt friske trær.

Krone hos skadd osp i Børselv i Porsanger.
Krone hos skadd osp i Børselv i Porsanger. Foto: Helge Molvig

Fra Finnmark og Troms er det sendt inn prøver for å undersøke om det kan påvises sopp eller insektskader som kan ha forårsaket dette, men så langt er det ikke funnet noe svar. Det kan heller ikke utelukkes at skadene kan ha klimatiske årsaker.

Det skal i 2018 gjøres en registrering av skadd skog i Troms og Finnmark for å bla. avklare om det er noen fellestrekk ved osp og voksested der skader opptrer. Registeringa vil bli fulgt opp av skogforskere ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Vi håper at dette skal gjøre at vi kommer nærmere en forklaring på hva som skjer med ospa i nord.

Kontaktpersoner:
Fylkesskogmester i Finnmark, Helge Molvig eller
Fylkesskogmester i Troms, Trude Hagen Hansen.

Skadde ospetrær i Troms.
Skadde ospetrær i Troms. Foto: Trude Hagen Hansen/FM i Troms