Fylkesnytt fra Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om Finnmark som er først ut med inspirasjonsdager om matglede for eldre.

Finnmark først ut med inspirasjonsdager om matglede for eldre

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud og eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen inviterer til inspirasjonsdager om matglede og helse for eldre. Først ute er Finnmark med arrangement i Alta og Vadsø 10. og 11. oktober.

Vil ha flere gode måltider og redusere underernæring 

– God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Nå arrangerer vi seks inspirasjonsdager. Målet er å bidra til flere gode måltider på sykehjem, redusere underernæring hos den eldre befolkningen og gi dem som jobber i eldreomsorgen faglig påfyll, sier landbruks- og matminister Bård Hoksrud. 

Eldre som spiser mat.
God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Foto: Colourbox

Skal inspirere ansatte i eldreomsorgen

Inspirasjonsdagene arrangeres for de som arbeider med matfag, de som har pleieoppgaver i institusjoner og i hjemmetjenesten, og for de som inspirerer kommuneadministrasjonen til å se sammenhenger mellom innkjøp av mat, kosthold og matglede.

– God matomsorg reduserer medisinbruk og gir bedre livskvalitet. Det er avgjørende for å møte flere samfunns- og helseutfordringer. Inspirasjonsdagene vil løfte fram gode eksempler til inspirasjon for ansatte i eldreomsorgen, sier Hoksrud.

Måltidsglede er en av satsningsområdene i meldingen Leve hele livet. Mat for eldre inkluderes også i arbeidet med å utvikle Matnasjonen Norge.

Arrangementene i Finnmark vil fokusere på samiske mattradisjoner, og arrangementet starter med lunsj der det serveres kortreist og tradisjonell mat. Arrangementene har allerede over 100 påmeldte pr 05.10.2018, så det er tydelig at temaet fenger.

Program for arrangementene i Finnmark ligger hos Fylkesmannen i Finnmark.
Mer informasjon hos Seniorrådgiver Marta Valdez, tlf 78 95 03 90.

Helt på jordet – matjordkonferanse i Karasjok

19.-20. september møttes bønder, byråkrater og gründere i flotte omgivelser i Karasjok for matjordkonferansen «Helt på jordet». Mål: Løfte fram matjordas betydning, brakkjordas verdi og bøndenes muligheter i landbruket for å inspirere og motivere.

I salen satt bønder, nyetablerere, unge, gründere og representanter for Sametinget, kommunene, Finnmarkseiendommen og landbruksnæringen for øvrig. Det var spesielt hyggelig å se så mange unge og noen engasjerte nyetablerere.

De 50 deltakerne fikk høre Hanne Irene Eldby fra AgriAnalyse fortelle om jordbrukets utvikling i Finnmark. Eldby konkluderte med at det ser lysere ut for landbruket i Finnmark enn noen skal ha det til.

Oskar Puschmann fra NIBIO fortalte om matjordas betydning for fremtidig beredskap. Puschmann viste før- og etterbilder på steder der landbruket er lagt ned og poengterte hvor viktig det er med levende kulturlandskap.

Dag Jørund Lønning, rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, fortalte om hva nyskaping er og hvordan alt henger sammen med alt. Han snakket om hvordan naturen har en plan med alt og hvordan vi burde la naturen arbeide for oss i stedet for å lage monokulturer med livløs jord.

Vi fikk høre om erfaringer fra ulike steder, både fra prosjekt med nydyrking, gjødselhåndtering, bær og grønnsaker og fra gründere innen småskala matproduksjon.

Bonde Trond Ivar Qvale fortalte om gressfora storfe og hvordan han har en holistisk tankegang rundt gårdsdriften.

Mathilde og Håvard Winther, gründerne bak bedriften Han Sylte, ga oss et innblikk i prosessen fra idé og kjøkkenbenken hjemme til produksjonslokaler og egen butikk.

Lærer, politiker og bonde Helga Pedersen snakket om framtidens finnmarkslandbruk. Tana videregående skole var ellers godt representert med lærere, elever, lærlinger, fagarbeidere og agronomer.

Hanne Harila fra Vestre Jakobselv fortalte om livet som (stor-)bonde. Hennes budskap var at landbruket må gjøres tydeligere for vanlige folk.

Hanne Harila
Hanne Harila fra Vestre Jakobselv fortalte om livet som (stor-)bonde. Foto: Eli C. Myrseth

Fokuser på verdiskapning og arbeidsplasser, ikke årskyr, konsesjon og dekar. Vi bør øke andelen småprodusenter og få ned investeringskostnadene. Og vi må snakke til de utenfor landbruket - ikke bare til oss selv.

Et viktig poeng og en av årsakene til at Fylkesmannens landbruksavdeling inviterer til denne typen arrangementer.

Laftekurs i Pasvik

Finnmark treforum har i høst arrangert laftekurs i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og Finnmarkseiendommen. Målet er at flere skal lære seg håndverket og starte opp med produksjon av lafteprodukter. Seks håndverkere fra Troms og Finnmark har deltatt. Flere hadde noe erfaring fra tidligere, men er nå i stand til å produsere egne produkter.

Harald Einarson tilpasser nova.
Harald Einarson tilpasser nova. Foto: Helge Molvig

Kursholder er Leif Ollila som sannsynligvis er den i Finnmark som har flest laftebygg på samvittigheten. Han var ansatt på Laftehallen da Pasvikhytta ble produsert på Melkefoss og lafter ca. ett bygg i året.

Finnmarkseiendommen har bidratt med tømmer til kurset. Tømmeret er seintvokst og kjernevedrik furu fra Pasvik av høy kvalitet. Bygget blir på 5x4 meter og blir kombinert badstu/anneks og skal settes opp igjen på Skoganvarre i Porsanger.

Leif Ollila demonstrerer meddragshøvel for Bjørn Sotkajærvi.
Leif Ollila demonstrerer meddragshøvel for Bjørn Sotkajærvi. Foto: Helge Molvig

Fylkesmannen i Finnmark jobber for økt bruk av tre. Finnmarksfurua egner seg godt til laft og det er ønskelig at det blir større produksjon av lokalt produserte treprodukter. Ved at flere får kunnskap om lafting, håper vi at det skal føre til økt sysselsetting og verdiskaping basert på lokale ressurser.

Nye laftere fra venstre: Johan Bjørkgren, Stig Knutsen, Eirik Larsen, Harald Einarson og instruktør Leif Ollila.
Nye laftere, fra venstre: Johan Bjørkgren, Stig Knutsen, Eirik Larsen, Harald Einarson og instruktør Leif Ollila. Fredrik Amundsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Helge Molvig

Holder finnmarksfurua kravene til konstruksjonsvirke?

På 1960-tallet ble det gjort tretekniske undersøkelser på furu fra Finnmark som indikerte at den ikke holder kravene til styrke for trelast til konstruksjonsformål. Stemmer dette fortsatt i dag i bestand som er skjøttet og med bedre vekstforhold? Dette skal forskere og forvaltning nå studere nærmere.

Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med Fylkesmannen i Troms, Finnmarkseiendommen, Statskog Troms og Nibio søkt og fått tildelt midler fra regionalt forskningsfond i Nord-Norge. Tildelingen er en såkalt kvalifiseringsstøtte der vi skal jobbe med en søknad til et hovedprosjekt for å kartlegge tretekniske egenskaper til furu i Troms og Finnmark. 10.-11 oktober samles prosjektgruppa til en workshop på Svanhovd i Pasvik.

Finnmarksfuru av den grove sorten i Alta.
Finnmarksfuru av den grove sorten i Alta. Foto: Helge Molvig

Det er kjent at furu som vokser langt nord er lettere og svakere enn virke lenger sør. Tidligere utførte styrketester har vist at trelast fra furu i Nord-Norge ikke holder kravene til konstruksjonsvirke fordi andelen sommerved er for lav. Sommerveden er styrkeveden i treet, og den har 3 ganger så høy densitet (900 kg/m3), sammenlignet med 300 kg/m3 i vårveden. Det er en utbredt oppfatning at furu fra Finnmark og i noen grad Troms er lett og svak, og ikke kan brukes til konstruksjonsformål i bygg.

Grunnlaget for de testene som ble utført av Treteknisk institutt på 60 tallet var uskjøttet naturskog som antagelig har vokst meget sakte. Etter 1945 er det drevet et aktivt bestandsskogbruk med skjøtsel av kulturskogen som har gitt bedre vekst. Har denne skogen bedre styrke enn naturskog? Dersom mer av den lokale skogen kan foredles til styrkegodkjent trelast vil det være viktig for framtidig næringsutvikling fra skogbruket i Troms og Finnmark. Bedre kunnskap om materialegenskapene til furu vil ha betydning for verdiskapingen og riktig bruk av råstoffet fra hele regionen. 

Mer informasjon kan fås hos:
Fylkesskogmester i Finnmark Helge Molvig, tlf 78 95 05 82.

Prosjekt: «Landskapsarkitektur i Arktisk»

Dette er stor satsing fra flere land, der en ønsker å utnytte naturresurser i det sårbare arktiske klima på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Men denne satsingen kan ha både positive og negative konsekvenser for innbyggere i arktiske områder.

Slike satsinger har oftest blitt drevet av store internasjonale selskaper som i utgangspunktet har et sterkt fokus på profitt. Lokalsamfunn som ofte har lite kompetanse til å håndtere en slik utvikling, og vil kunne risikere at de lokale behov ikke blir ivaretatt på en god nok måte.

Gjennom tiltaket landskapsarkitektur for arktisk strøk er det ønskelig å fokusere på de arktiske områder og de spesifikke behov som er i disse områdene, både klimatisk og befolkningsmessig. Et annet poeng er å få med Russland i dette prosjektet, da de vil være en viktig bidragsyter i og med at Russland dekker 2/3 av arktisk område. Før prosjektet startet var det lite slik kompetanse samt satsing fra russisk side på dette.

Hva er gjort

I 2013 startet utdanning i landskapsarkitektur i Arktisk strøk ved kunstfaglig fakultet ved UiT og 20 studenter fikk plass. Første masterstudent ble uteksaminert i 2015.

Utdanninga fokuserer på utfordringer skapt av klimaendringer, geopolitiske krefter, økt industrialisering og migrasjon i de sirkumpolare områdene.

Landskapsarkitekter er viktige fordi de innehar kompetanse som skal til for å planlegge for en bærekraftig utvikling i subarktiske og arktiske områder, forme og forvalte landskap, byer, tettsteder, økosystemer og ny infrastruktur.

Fylkesmannen i Finnmark initierte i 2016, ved prosjektkoordinator sjefingeniør Nedzad Zdralovic, prosjektet «Landskapsarkitektur i Arktis» mellom Norge og Russland som et samarbeidsprosjekt mellom høgskoler og universiteter fra Norge og Russland.

Rektor ved MARHI, Dimitrij Olegovich Shvdikovskij og rektor ved AHO, Ole Gustavsen.
Rektor ved MARHI, Dimitrij Olegovich Shvdikovskij og rektor ved AHO, Ole Gustavsen. Foto: Nedzad Zdralovic

De første 2 år ble i hovedsak brukt til å utvikle gode relasjoner   mellom aktørene Norges arktiske universitet(UiT), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo(AHO), Nord arktiske Federal universitet(NArFU) og  Institutt for arkitektur i Moskva(MARHI).

For å få de viktigste fagmiljøene inn i prosjektet, igangsatte vi internt samarbeid mellom de to russiske universiteter NArFU og MARHI. Dette resulterte i en intern samarbeidsavtale mellom disse to universitetene, samt at MARHI fra dette skoleåret opprette masterlinje for «Arkitektur i ekstreme miljøer».

Begge universitetene var meget fornøyd, og det har de sendt skriftlig tilbakemelding ved brev til Fylkesmannen i Finnmark som takk for initiativ og støtte.

Formelt samarbeid ble startet opp med felles møte 4. september 2018 i Moskva.  Den 25 september 2018 leverte overnevnte universiteter felles søknad til Senter for internasjonalisering av utdanning(SIU) for å få finansiert samarbeidet.

Det har vært veldig mye fram og tilbake under prosessen. Dette skyldes objektive og subjektive omstendigheter som ellers preger samarbeid mellom Norge og Russland.

Under hele prosessen har vi fått uvurderlig hjelp fra rektor Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) som er en pådriver og har vært veldig positiv til samarbeidet.

Veien videre

Fylkesmannen i Finnmark skal aktivt delta i det samarbeidet og ønsker å bidra til å involvere ytterligere samarbeidspartnere både fra Norge og Russland for å få et enda sterkere fagmiljø.

Dette prosjektet er viktig, ikke bare for Norge og Russland, men for hele verden.

Flere bygg i tre

Det er en økning i bruk av tre til offentlige bygninger i Finnmark og Nord-Troms for tiden.

Kvænangen barne-og ungdomsskole

Bygget er under oppføring. Her ble 4800 m2 oppført på 1,5 mnd. Byggentreprenør Bengt Andersen er umåtelig stolt og påpekte hele tiden hvor kjapt dette gikk, samt at det er et meget godt innemiljø underbyggeprosessen. Det er utrolig ryddig, rent og pent under oppføringen (kun noen skrumaskiner, beslag, skruer og noen gardintrapper var å finne på byggeplassen). Leveransen kommer fra Østerrike.

Byggherre er Kvænangen kommune.

Alta omsorgssenter

Byggingen av Alta omsorgssenter er stort sett i rute. Byggherre er Alta kommune – brutto byggeareal er i overkant av 24000 m2.

Omsorgssenteret i er fylkets største bygningsmasse som noen gang har vært under oppføring på en gang. Dette krever god logistikk på byggeplassen melder Alta kommunes prosjektleder Johan Fredrik Nilsen.

Leveransen kommer fra Latvia.               

Ny liten kirke i Alta - av tre

Her benyttes bærende konstruksjoner av limtredragere med massivtre elementer mellom limtredragerne.

FeFo sitt nye bygg

Finnmarks og landets største private grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) har fått nye kontorlokaler.

I Lakselv har det kommet opp et praktbygg hvor det er lagt vekt på lokale varer.

FeFo har lagt vekt på at all utvendig kledning skulle være fra eget fylke. Det er mange faktorer knyttet til det, som bla identitet, arbeidsplasser, miljø og klima mm.

FeFo sitt nye bygg i Lakselv under oppføring
FeFo sitt nye bygg i Lakselv under oppføring. Her er det brukt trevirke fra Finnmark på ytterkledningen. Foto: Tor Håvard Sund

Det er Eiby sag i Alta som har levert trelasten og tømmeret kommer fra Altaskogene. FeFo har plantet hogstfeltet umiddelbart etter hogst.

Lokal trelast har mange miljø-og klimaaspekter, ikke minst til at bruk av lokal trelast så er Co2 utslipp redusert til det minimale samt at karbonet bindes i bygningen, og planting etter hogst har bidratt til ny karbonbinding på hogstflata.

Virket består av kjerneved av furu (malmfuru) som er impregnert fra naturens side, og når dette er brukt på riktig måte, så vil veggene på FeFobygget være noe av det siste som har behov for restaurering – dette vil vare i flere hundre år.

Verdiskapinga er 100 prosent, fra den er plantet, til den er avvirket og foredlet på det lokale sagbruket.

Økt bruk av tre skaper større oppmerksomhet hos den fornybare og klimavennlige skognæringa både nasjonalt og lokalt. Som nevnt i flere sammenhenger, «Regner det på presten så drypper det på klokkeren» - dvs økt bruk av tre vil bidra til økt bruk av lokal trelast.

Til toppen