Fylkesnytt fra Hedmark 2/2018

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om strategier i melke- og kjøttproduksjonen.

Strategier i melke- og kjøttproduksjonen

Når lønner det seg å kjøpe/leie mer melkekvote og når lønner det seg heller å ha ammeku i tillegg til melkeproduksjonen? Det har NIBIO sett på i en ny rapport på oppdrag fra Storfekjøttsatsingene i Hedmark, Oslo og Akershus.

Høye kvotepriser

Med kvotepriser opp mot tjue kroner literen mente styringsgruppa for storfekjøttsatsingene at det var behov for beregninger som gjør at en lettere kan dra opp diskusjonen om ulike strategier i storfeproduksjonen på den enkelte gard (andre produksjoner ble holdt utenom). Det var flere årsaker til at en ønsket å sette dette på dagsorden:

  • Kvoteprisene har blitt så høye at mange melkeprodusenter bør vurdere å bruke eventuell ledig fjøsplass og vinterfôr på å etablere en ammekubesetning i tillegg i stedet for kvotekjøp/-leie. Mange fjøs er utformet slik at den ene enden av mjølkekuavdelingen kan deles av for en annen dyregruppe (som f.eks. ammeku).
  • For enkelte produsenter kan ammeku i tillegg til melkekubesetningen bidra til at mer perifere beiter utnyttes når melkekua samler seg mer og mer rundt fjøset på grunn av melkeroboten.
  • Fortsatt er det mange som tror at skal man ha ammeku, så må man ha full framfôring fordi kjøttet er produktet. Beiteressurser, oppstallingsforhold og fôrgrunnlag tilsier kanskje at man kun skal ha ammeku i tillegg til melkebesetningen og at kalvene selges etter avvenning.

Vekstsesong, ressursgrunnlag, tilskuddssatser og sonetillegg for å nevne noe er ganske så forskjellig i de ulike regionene i Hedmark, Oslo og Akershus. Det var derfor behov for å gjøre ulike beregninger i ulike regioner.

Kyr på beite.
Med høye og økende kvotepriser kan det være verdt å vurdere om det finnes andre strategier enn økt melkeproduksjon. Foto: Vegard Urset/Fylkesmannen i Hedmark

Hva er skjæringspunktet?

I rapporten er det beregnet maksimal pris på kvoteleie (skjæringspunktet) i de ulike regionene sammenlignet med når det heller lønner seg å utvide med ammeku. Det er funnet maksimal pris på kvoteleie både når båsplasser og når fôrgrunnlag er begrensende faktor. Det er også skilt på om melkeprodusenten har full framfôring selv, eller om kalvene selges som fôringsdyr. For alternativet med å øke på med ammeku i stedet for kvoteleie, er det også skilt på bruk av lett eller tung kjøttferase og om det er full framfôring eller om kalvene selges etter avvenning.

Dersom en ser bort fra kostnadene med å kjøpe eller leie kvote, så er det bedre lønnsomhet i økt melkeproduksjon enn i økt kjøttproduksjon. Rapporten viser imidlertid at skjæringspunktet i de fleste alternativene ligger under leieprisen de fleste opplever å måtte ut med for å få mer kvote.

Rapporten setter også fingeren på et annet dilemma: at i Akershus, på Hedmarken og i Glåmdalen så lønner det seg å selge kalvene til framfôring, mens når man kommer oppover i Sør-Østerdalen og Nord-Østerdalen så er det mer lønnsomt med full framfôring. En forklaring på dette er at prisen på fôringskalv er den samme i alle regioner, mens distriktstilskuddet på kjøtt er høyest i Østerdalen. Dette er et paradoks da disse regionene har kortere vekstsesong, men store beiteressurser. Kanskje er det nettopp her mordyrene burde gått og at kalvene burde bli fôret fram et annet sted?

Oppsummeringsvis poengterer rapporten at en aldri bare skal basere seg på generelle råd, men at man må vurdere forholdene på hvert enkelt bruk. For eksempel vil tilgangen på utmarksbeite og halm påvirke både konkurranseevnen for ammeku sammenlignet med melkeku, og hva som er mest lønnsomt av full framfôring eller flere mordyr der kalvene selges som fôringsdyr.

Kontakt:
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no.  

Et framtidsverksted for bioøkonomien i Innlandet

Innlandet har en sterk posisjon innen bioøkonomien – hvordan kan den posisjonen styrkes og hva vil prege de lange linjer i utvikling av bioøkonomien fram mot 2050?

Det fantastiske treet.
Fotosyntesen er selve grunnlaget for bioøkonomien. Den spektakulære utstillingen om fotosyntesen «Det fantastiske treet» på Norsk Skogmuseum, gir kunnskap om prosessen som er grunnlaget for alt liv, om skogens rolle i et klimaperspektiv og hva den betyr for oss. Foto: Bård Løken/Norsk skogmuseum

Eierne av «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024», Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Fylkesmennene i Hedmark og Oppland, ønsker å få laget en analyse som viser den potensielle verdiskapingen i Innlandet i fremtiden for bioøkonomirelaterte næringer. SINTEF har fått dette oppdraget. Bakgrunnen for prosjektet er at vi ønsker et bredt kunnskapsgrunnlag som kan benyttes i arbeidet med å legge til rette for økt verdiskaping, flere arbeidsplasser, innovasjon og styrket konkurransekraft i bioøkonominæringene. Rapporten fra prosjektet vil derfor bli et sentralt strategidokument i arbeidet med å planlegge og prioritere ressurser – for næringsutvikling, for bedre samspill mellom offentlig og privat sektor, for rekruttering og «folkeopplysning» om framtidens bioøkonomi i regionen.

Prosjektet har tre hovedaktiviteter:

1. Statusanalyse bioøkonominæringene i Innlandet – oppdaterte tall for

  • Bionæringer – de tradisjonelle verdikjedene for jordbruk, skog, fiske og fangst
  • Biobaserte næringer – næringer som kan utnytte biologiske råvarer, eks. energi, farmasøytisk industri, kjemisk industri osv.

Dette vil gi oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag om den faktiske tilstanden i bioøkonomien i Innlandet (ressursgrunnlag, verdiskaping, sysselsetting, nettverk osv), og være et felles grunnlag for scenarioprosessen i neste aktivitet.

2. Utvikle framtidsscenarier for bioøkonomien i regionen fram mot 2050

Formålet med scenarioprosessen er å løfte blikket, se de lange utviklingslinjene. Det handler om (etter beste evne) å identifisere sentrale drivere og de kritiske usikkerhetene som vil ha avgjørende betydning for om en beslutning som vurderes som fornuftig i dag også er det i framtiden. Vi har invitert et lite knippe godt plasserte og kunnskapsrike aktører fra offentlig og privat virksomhet til å være med i en scenario-prosess – med god oversikt over de samlede næringer som i dag utgjør bioøkonomien i Innlandet:

  • Rune Abrahamsen, Moelven
  • Ola Rostad, Tretorget
  • Elisabeth Kommisrud, SpermVital/Høgskolen i Innlandet
  • Erling Aas-Eng, Hedmark bondelag
  • Olav Eik-Nes, Norsvin
  • Anette Svastuen, Gudbrandsdalsmat
  • Anders Øfsti, Hias How2O
  • Gaute Nøkleholm, Stange og Romedal almenninger
  • Svein Håvard Sørum, Næringsbanken
  • Arne Jebsen, Hunton Fiber
  • Heidi Alvestrand, Norilia
  • Øyvind Nordstrand, Hedmark fylkeskommune
  • Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark  

3. Potensial for a) verdiskaping og sysselsetting – b) og for endringer i klimagassutslipp

Scenariene vil danne grunnlaget for å gjøre beregninger om fremtidig utvikling og potensial for verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger i regionens næringsliv frem mot 2050, med et spesielt fokus på bioøkonominæringene. Ved bruk av SSBs miljøregnskap vil vi beregne endringer i utslipp av miljøgasser for de ulike scenariene.

Utgangspunktet vårt er at selv om fremtiden er uforutsigbar, så er den ikke u-tenkbar. Litt tabloid sagt - vi kan gjøre «kvalifiserte gjetninger» om hvordan de viktigste beslutninger som vi trenger å fatte i dag vil slå ut i de ulike fremtidene som scenariene representerer. På den måten kan beslutninger bli mer fremtidsrettet og fattes i en mer helhetlig ramme.

Kontakt:
Haavard Elstrand, 62 55 12 05, fmhehels@fylkesmannen.no
Torfinn Kringlebotn, 90983308, fmhetkr@fylkesmannen.no

Stort engasjement for Innlandslandbruket

Fylkesmennene i Hedmark og Oppland la i mars ut på landevegen for å få innspill til det kommende Regionale Bygdeutviklingsprogrammet (RBU) som skal utarbeides i fellesskap for de to fylkene. Mange møtte opp på innspillsmøtene og hadde meninger om hvilke prioriteringer som bør gjøres.

Styringsgruppa valgte innspillsrunde framfor høringsrunde. Vi har hatt fem regionale innspillsmøter, samt et eget møte for jordbruksbasert industri, FoU-miljøer, akademia og andre berørte parter. Med på runden var også Innovasjon Norge Innlandet. I tillegg har RBU vært tema på to regionale samlinger.

Det var mange som hadde meninger på innspillsmøtene.
Det var mange som hadde meninger på innspillsmøtene. Foto: Vegard Urset/Fylkesmannen i Hedmark

Målet med innspillsmøtene var å få tilbakemelding på prioriteringer og innretning på de tre delprogrammene og det overordnede programmet, RBU. Mellom 25 og 40 personer fra faglag, kommunal landbruksforvaltning, veiledningsapparat og lokalpolitikere deltok i hvert møte. Til sammen kom det inn 55 skriftlige innspill i etterkant av innspillsrunden, hvorav mange er fellesinnspill fra flere aktører.

Noen hovedtrekk som går igjen er at en må sikre små og mellomstore bruk, samt mangesysleriet. Videre at investeringsprosjektene må samsvare med ressursgrunnlaget og at med markedsdekning i de fleste husdyrproduksjoner må oppmerksomheten i større grad rettes mot kvalitet (økt verdiskaping, kvalitetsproduksjon, tilleggsnæringer, klimatilpasning, produksjon på norske ressurser). Rekruttering, kompetanse, drenering, beiting, god agronomi, produsentklynger og skogbrukets infrastruktur er andre gjengangere fra innspillsrunden. Kort oppsummert bar innspillene preg av ansvarlighet og at hovedinnretningen i de gjeldende programmene i grove trekk står seg.

Vi oppnådde også en del andre ønskede sidehensikter med innspillsrunden som å øke bevisstheten om landbrukets betydning og å synliggjøre gjensidig avhengighet mellom næringene i kommunene. Vi mener også at vi fikk bearbeidet grunnlaget for at det faktisk må gjøres noen endringer i det kommende programmet når to tidligere fylkers programmer nå skal bli ett.

Kontakt:
Haavard Elstrand, 62 55 12 05, fmhehels@fylkesmannen.no
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no

Frisker opp vernskogforvaltningen

Vernskog mot fjellet.
Vernskog mot fjellet. Foto: Skogselskapet i Hedmark

Forslag til ny forskrift er nå ute på høring

I Hedmark er vernskogen knyttet til den fjellnære skogen, hvor det må tas spesielle hensyn ved skogsdrift. Formålet er å sikre foryngelse og skogproduksjon i klimautsatte skogområder. Dagens forvaltningsbestemmelser ble vedtatt i 1994 og trenger en oppfrisking blant annet fordi det i mellomtiden har skjedd endringer i annet lovverk.

Hovedtrekkene fra de gamle bestemmelsene er videreført i det nye forslaget, men det er åpnet for å kunne opprette vernskog i ras, skred og flomutsatte områder. Det er ikke foreslått endringer når det gjelder selve vernskoggrensene, men det er opp til kommunene å søke om slike endringer eller om oppretting av ny vernskog.

Forslaget innebærer også at en går fra søknadsplikt til meldeplikt for hogst i vernskogen. Det innebærer at kommunen har tre uker til å behandle meldingen og komme med eventuelle merknader.

Vernskogarealer i Hedmark

I alt 12 kommuner i Hedmark har arealer med vernskog. Vernskoggrensens beliggenhet varierer etter lokale forhold, men ligger stort sett fra 700 til 800 meter over havet. Samlet utgjør vernskogarealene rundt ¼ av fylkets samlede skog og tresatte areal. Den produktive delen av vernskogen utgjør om lag 2,3 millioner dekar, men avvirkningen på disse arealene utgjør kun 1-2 prosent av fylkets totale hogstkvantum.

Kontakt:
Magne Sandtrøen, 62 55 12 07, fmhemas@fylkesmannen.no

Til toppen