Fylkesnytt fra Innlandet 1/2019

• Matgledekorpset er i gang!
• Innlandet kan tjene mye på det som gror
• Tørkesommeren 2018 sett fra jordene i Innlandet
• Gjeninnføring av bjørk som industrielt råstoff
• Det nye Innlandet – hva slags landbruksregion blir det?

Matgledekorpset er i gang!

Matgledekorpset innlandet er klare for å inspirere til mat-og måltidsglede i kommuner og på sykehjem. Fylkesmannen i Innlandet har fått i oppdrag fra Landbruks- og matminister Bård Hoksrud å være prosjektansvarlige.

Prosjektets mål er å bidra til mer bevissthet rundt maten og måltidets betydning for eldre mennesker og trivsel. Korpset er etablert og består av kokk Hans Brimi fra Lom, kokk Hai Hang fra Brumunddal, hotelldirektør Mona Smestad ved Scandic Lillehammer, kokk Charlotte Mohn Gaustad fra Hamar, og prosjektleder ved Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenesten i Hedmark Marit Toverud. I løpet av 2019 skal korpset reise rundt til kommuner og institusjoner i Innlandet og spre mat- og måltidsglede. Det er i hovedsak 4 temaer de ønsker å inspirere innenfor når de er på besøk; Matfaglig del på kjøkkenet og rundt måltidene, hygge og trivsel under måltidene, organisering- og samhandling og ernæring/kosthold.

Første stopp for Matgledekorpset var Elverum den 3. januar. Ordfører Erik Hanstad tok imot korpset som på sitt første besøk var ledsaget av fylkesmann Knut Storberget. – Dette prosjektet er viktig sa Storberget, som spesielt fremhevet at vi har god kompetanse på matkultur i Innlandet.

Prosjektet ledes av Turid Windjusveen Olsen i avdeling for miljøvern, landbruk og næringsutvikling hos Fylkesmannen i Innlandet. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Irene Hanssen i helse- og omsorgsavdelingen. – Det er allerede 9 kommuner som har tatt kontakt med oss, så interessen er stor, sier Olsen. – Kommunene som tar kontakt vil bli kontaktet av oss i forkant av besøket. Vi avdekker hvor behovet er størst og hvem fra Matgledekorpset som vil komme på besøk. De vil få besøk av ett til to medlemmer, og det vil stort sett bli behov for flere enn ett besøk, sier Olsen. – Vi gleder oss til å inspirere til mat- og måltidsglede og håper dette blir en pilot som setter varige verdier, sier Olsen.

Kontakt:
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48 fmhetwo@fylkesmannen.no eller matgledekorpsetinnlandet@fylkesmannen.no

Innlandet kan tjene mye på det som gror

En ny rapport fra SINTEF anslår at potensialet innen grønne næringer i Innlandet kan gi en økt verdiskapning på 20 milliarder og 25 000 arbeidsplasser. For å få dette til, er det avgjørende med en felles kultur for samarbeid. Det krever også at det er en tydelig vilje fra nasjonale til lokale myndigheter til å satse. Det må også utvikles klyngesamarbeid på tvers av verdikjedene.

Mjøstårnet i Brumunddal tjuvstartet som konferansearena da forskningsinstituttet SINTEFs analyse av Innlandets muligheter innen bioøkonomi fram mot 2050 ble presentert. Både Mjøstårnet-eier Arthur Buchardt og programleder for seminaret, fylkesråd Thomas Breen, brukte verdens høyeste trehus som eksempel på hva som bor i Innlandet når det gjelder kunnskap og kompetanse innen bioøkonomi.

To drivkrefter

Rapporten peker på det SINTEF tror blir to viktige drivkrefter som vil prege bioøkonomien i Innlandet fram mot 2050: etterspørselssikkerhet og styringssikkerhet. Høy etterspørselssikkerhet vil si høy etterspørsel etter bioprodukter, mens høy styringssikkerhet innebærer et koordinert marked både i form av samarbeid på tvers av bransjer, innad i næringene, og at politiske føringer stimulerer vekst i bioøkonomien i Innlandet.

Fire scenarioer

Disse drivkreftene er brukt til å forme det en kan kalle et scenariokryss. Krysset definerer fire scenarioer som i form av fortellinger om Innlandets bioøkonomi i 2050 illustrerer hvor de ulike mulighetene innen bioøkonomien kan være langt fram i tid, og hvordan dette påvirker økonomien i regionen. Det mest offensive scenarioet har SINTEF døpt Bio-Valley. Koordinert innsats både fra myndigheter og lokalt har i dette scenariet skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet. Scenariet beskriver gode muligheter for etablering av selskaper som representerer alle deler av næringskjeden, at regionen tiltrekker seg høyt utdannede innflyttere og at boomen har ringvirkning på tvers av sektorer og næringer både i regionen og nasjonalt.

• Les mer om rapporten på Fylkesmannen i Innlandet sine nettsider

Kontakt:
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no 
Torfinn Kringlebotn, 62 55 12 21, fmhetkr@fylkesmannen.no.

Tørkesommeren 2018 sett fra jordene i Innlandet

I 2018 hadde vi ingen vår med gradvis stigning av temperatur. Det gikk derimot rett fra vinter til sommertemperatur i begynnelsen av mai. Det var unormalt varmt og tørt til midten av august. Oppsummert kan man si at alt gikk raskt i vekstsesongen 2018. Tørken fikk størst betydning i sørlige deler av fylkene. Hedmark har forholdvis mye kornareal mens Oppland er dominert av grovfôrarealer.

Gras

Graset busket seg dårlig og førsteslåtten kom tidlig med 40–50 prosent av normal førsteslått, men med god kvalitet. Andreslåtten tørka helt bort mange steder, mens tredje- og fjerdeslått ga nesten normale avlinger. I høyereliggende områder med senere slått ble det også tilnærmet normal andreslått. Vi fikk en svært fin oktober og mange beitet på innmark til ut i slutten av måneden. For fylkene som helhet anslås det engavlinger på 55 prosent og 45 prosent i hhv. Hedmark og Oppland.

Korn

Det ble raskt svært tørt i jordoverflaten i våronna, men jorda var laglig for store maskiner lengre nedover. Det ble dårlig busking av kornet, og det utviklet seg svært raskt. Det var lite sjukdommer, men noe lus. Treskinga tok til ca. 15 dager før oppgitt veksttid for sorten. Kornet ble høstet svært tørt/lagringstørt, men med lav hektolitervekt spesielt for havre. Det er eksempler på hektolitervekt på 35 kg/hl havre i Solør.

Det ble overraskede lave kornavlinger på mange eiendommer som har høy normalavling, like ned i 200–250 kg selv med vanning. På grunn av tidlig innhøsting og fin høst er det sådd langt mer høstkorn enn normalt i Hedmark. Vi får håpe på god overvintring da det kan bli lite såkorn av vårkorn i 2019.

Potet

Potetavlingene ble svært variable, fra 50 prosent til langt over foretakets normalavling. Det var lite sjukdommer som stengelråte og tørråte. Det var også lite virus i settepotetarealene. Det dyrkes overraskende mye poteter på areal uten vanning. 

Frukt, bær og grønnsaker

Det meste arealet kan vannes, men med den sterke varmen klarte de fleste ikke å holde tritt med plantenes behov for vann. Dette gjorde utslag både i lavere avlinger og dårlig kvalitet med blant annet små størrelser på en del grønnsaker. 

Prognoser og status

Fylkesmannen gjorde prognoser i september for antall og omfang av søknader om avlingsskadeerstatning i 2018

Fylke	Prognose antall	Prognose kroner	Søknader 2018	Utbetalt pr 15.1.19	Behandla saker pr 15.1.19
Hedmark	1330	167 mill.	1466	160 mill.	1040
Oppland	2424	251 mill.	2931	392 mill.	2480

Kontakt:
Thomas Smeby, 61 26 61 51, FMOPTES@fylkesmannen.no

Gjeninnføring av bjørk som industrielt råstoff

Bjørk er Norges tredje viktigste treslag, både når det det gjelder stående volum og areal. Bjørk er et vakkert, lyst treslag som egner seg til gulv, paneler, kjøkkeninnredninger, møbler og annet interiør. I dag er trevirke av bjørk svært etterspurt, men store deler av produksjonen av dette ligger utenfor Norges grenser.

Hengebjørk er varme- og lyskrevende, og har i Norge sitt optimumsområde i Mjøstraktene og på Ringerike. Hengebjørka kan under gunstige forhold oppnå lengder på over 30 meter. Grunnlendt og kalkrik mark rundt Mjøsa er spesielt utsatt for råte på gran. Det har derfor blitt plantet betydelige mengder bjørk i disse områdene. I mellomtiden er all norsk industri som utnytter bjørk lagt ned, med den konsekvens at alt virke av bjørk i dag blir omsatt som mindreverdig massevirke eller til brensel. Et mindre kvantum blir eksportert til Finland og Kina.

Mjøsen Skog SA har fått støtte fra Fylkesmannens Utrednings- og tilretteleggingsmidler til et prosjekt som skal øke skogeierens kunnskaper til å gjøre tiltak som er nødvendige for at bjørka skal bli en ettertraktet ressurs, samt motivere industrien til å satse for å utnytte mulighetene som ligger i bjørk som industrielt råstoff. Norwegian Wood Cluster, som er en næringsklynge for skog-tremekanisk industri og trebyggeri, er en av partene i prosjektet.

De siste årene er det gjennomført et lokalt bjørkeprosjekt i Ringsaker. Dette prosjektet har blant annet kartlagt ressursene i kommunene. Dessuten har det skapt et mye større engasjement rundt bjørk enn tidligere. I prosjektet som Mjøsen Skog nå vil starte, ønsker en å bygge videre på dette engasjementet og den kompetansen som er skapt gjennom Ringsakerprosjektet.

Kontakt:
Torgeir Onsrud, 61 26 61 46, FMOPTON@fylkesmannen.no
Torfinn Kringlebotn, 62 55 12 21, fmhetkr@fylkesmannen.no

Det nye Innlandet – hva slags landbruksregion blir det?

Landets betydeligste landbruksregion

Med 20 prosent av landets produktive jordbruksareal, 30 prosent av landets produktive skogareal og 40 prosent av den årlige avvirkningen av skog i Norge blir Innlandet fylke Norges desidert største landbruksregion. Avvirkningen i kommunene fra Elverum og sørover til Eidskog tilsvarer faktisk kystskogbrukets samlede avvirkning.

Hedmark og Oppland står for 10 milliarder kroner i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder for jord og skog, noe som tilsvarer cirka 8 prosent av samlet verdiskaping i regionen. Landbruket gir grunnlag for 23.000 arbeidsplasser, tilsvarende 13 prosent av samlet sysselsetting. Innlandet har en grønn kunnskapsproduksjon på alle nivå (syv landbruksfaglige læresteder) og har Norges ledende bioøkonomiklynge i Mjøsregionen. Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle landbruket videre.

Verdiskaping i jordbruket

Total verdiskaping fra jordbruket og jordbruksbasert industri i Innlandet er 6,4 milliarder kroner. Ringsaker har desidert høyest verdiskaping med et bruttoprodukt på 1,3 milliarder kroner. Østre Toten har 309 millioner kroner. 

Verdiskaping i skogbruket

Total verdiskaping fra skogbruk og skogbruksbasert industri i Innlandet er 3,4 milliarder kroner. Ringsaker har størst verdiskaping også her med 459 millioner. Gjøvik har en verdiskaping på 255 millioner kroner.

Med det råstoffgrunnlaget som finnes i Innlandet gir dette store muligheter til verdiskaping i det grønne skiftet. I dag er verdiskaping fra skogbruksbasert industri 2,35 milliarder kroner.

Kontakt:
Kjell Joar Rognstad, 61 26 61 63, FMOPKJR@fylkesmannen.no.