Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Innlandet 1/2020

Fylkesmannen i Innlandet er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om stor aktivitet i Innlandsskogbruket viktig for et grønt skifte.

Stor aktivitet i Innlandsskogbruket viktig for et grønt skifte

Vi legger bak oss et år som Oppland og Hedmark og går samlet inn i det nye året som Innlandet. Innlandet har blitt landets største skogfylke, med 30 prosent av landets produktive skogareal og 40 prosent av avvirket volum til industrielt bruk. Innlandets bioressurser, kunnskap og fagmiljøer vil bidra til å løse klima- og miljøutfordringene Norge står overfor. I Innlandet kan vi skape 25 000 nye arbeidsplasser og øke verdiskapingen med 20 milliarder innen bioøkonominæringene ifølge SINTEF-rapporten Gull i grønne skoger. Økt, bærekraftig skogproduksjon og god tilgang på bioråstoff fra skogen er avgjørende for å lykkes med å bli et lavutslippssamfunn og et grønt skifte hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser.

Framtidsrettet skogplanteproduksjon på Biri planteskole.
Framtidsrettet skogplanteproduksjon på Biri planteskole. Det ble plantet 20,1 millioner trær i Innlandet i 2019, godt over 4 nye trær per kubikkmeter som ble hogd. Foto: Torfinn Kringlebotn

Året 2019 var preget av høy aktivitet i skogbruket til tross for usikkerhet rundt avsetning av virket. Usikkerheten skyldes bl.a. de store mengdene billeskadet tømmer i Europa som har blitt avvirket. Det er avvirket rundt 4,5 millioner kubikkmeter tømmer til industrielt formål fordelt på 3 millioner i Hedmark og 1,5 millioner i Oppland. Av dette ble 18 800 kubikkmeter tømmer avvirket i bratt terreng, med til sammen 1,8 millioner kroner i driftstilskudd. Tømmerverdien samlet for Innlandet (Hedmark og Oppland) ble i fjor rekordhøye to milliarder kroner.

Bygger bedre bilveger i skogen

Det ble ferdigstilt 40 kilometer med nybygde skogsbilveier i Hedmark og Oppland, fordelt på 27 kilometer i Hedmark og 13 kilometer i Oppland. Det er generelt god veidekning i Hedmark og Oppland, som er en forklaring på en relativ lav aktivitet på nybygging av skogsbilveger.

I samme periode har det blitt gjort betydelig arbeid med det eksisterende skogsbilvegnettet i fylkene. Til sammen er 163 kilometer med skogsbilveger ombygd, tilsvarende strekningen Oslo-Lillehammer (via Gjøvik). Det er fordelt på 53 kilometer i Hedmark og 110 kilometer i Oppland. Det har vært en betydelig økning av ombygging i Oppland i 2019, mens Hedmark ligger omtrent på samme nivå som i fjor.

Graf - Ferdigstilte veier og utbetalt tilskudd 2019.
Ferdigstilte veier og utbetalt tilskudd 2019. Kilde: ØKS/Skogfondsregnskapet.

En av flere årsaker bak den økte ombyggingen i Oppland, er økt fokus på infrastruktur de senere årene. Statusrapporten om tilstand og behov for investeringer i vegnettet viste at 91 prosent av de kartlagte veiene ikke holder standarden til helårs landbruksveg. Rundt halvparten av de registrerte veiene ble klassifisert som ikke kjørbare.

Tilskudd til landbruksveger er en avgjørende faktor for å løse ut tiltak. Det ble i 2019 utbetalt til sammen 24 millioner kroner til ferdigstilte veier. Fordelt på 14,7 millioner i Oppland og 9,2 millioner i Hedmark.

Høy skogkulturaktivitet gir større skogproduksjon

Det ble i 2019 satset stort på å få gode foryngelser etter hogst. Tørkesommeren 2018 hadde gitt ekstra utfordringer med noe økt avgang, og behov for supplering. Vi bidro til å styrke og forenkle tilskuddsordningen for suppleringsplanting, noe som virkelig ser ut til å ha lykkes. Klimatilskuddene til tettere planting inkl. supplering har vært viktige for å få bedre foryngelser, med et historisk høyt plantetall på 18 millioner i nyplanting og 2,1 millioner i suppleringsplanting.

Det er også veldig positivt med en betydelig økt innsats i skjøtsel av ungskogen. Skogbruket i Innlandet har i et prosjektsamarbeid kommet fram til en felles standard for ungskogpleie, hvor både skognæringen, skogbruksmyndighetene og skogforskningen har vært involvert. Riktig utført ungskogpleie er et meget lønnsomt tiltak. Fylkesmannen har i samarbeid med skognæringen også kommet fram til en praktikabel definisjon og skille mellom ungskogpleie og forhåndsrydding. Sannsynlig har dette bidratt til å «flytte» mer areal over på forhåndsrydding, som har hatt en betydelig økning fra tidligere år.

Tabell: Skogkulturtiltak i Innlandet (fordelt på Hedmark og Oppland) i 2019, med endring fra året før. Kilde: Skogfondsregnskapet

Skogkulturtiltak

Hedmark

Endring

Oppland

Endring

Nyplanting

11 098 421 planter

19 %

6 924 824 planter

2 %

57 113 dekar

22 %

39 315 dekar

4 %

194 planter/dekar

-2 %

176 planter/dekar

-2 %

Supplering

1 4225 970 planter

237 %

680 384 planter

88 %

Markberedning

43 963 dekar

-3 %

18 202 dekar

67 %

Ungskogpleie

69 726 dekar

18 %

29 254 dekar

14 %

Forhåndsrydding

48 580 dekar

56 %

1 643 dekar

60 %

Grøfting

284 453 meter

23 %

47 249 meter

24 %

Gjødsling

22 597 dekar

-19 %

4 376 dekar

-4 %

Kontakt:
Gustav Uhnger, tlf. 61 26 61 59, [email protected] og
Torfinn Kringlebotn, mob. 90983308, [email protected]

Matklokketårn på Hedmarken                             

Klokketårnene er et særpreg ved de brede bygdene på Hedmarken. Nå har et større registreringsprosjekt resultert i ny bok. Målet med prosjektet er å få klokketårnene frem fra glemselen og få fram hvilket viktig bidrag disse er til historie og identitet. Matklokketårnene har stor symbolverdi for de brede bygder og et potensial for merkevarebygging. Flere gårder bruker allerede klokketårn i sin logo.

Klokketårn
«Disse Taarn rage op over Gaardene, saaledes at en Fremmed kan troe at see en Kirke paa hver Gaard.» Fra Ivar Aasens reise gjennom Ringsaker i 1845.

– Vi håper arbeidet med registrering og resultatet i form av rapporten kan være til inspirasjon for eierne av klokketårn. Noen tårn trenger vedlikehold og andre full restaurering. Å ringe i gardsklokka i høytider som jul og pinse er tradisjon i flere områder. Vi oppfordrer til å spre denne tradisjonen, sier Elisabeth Seip ved Fylkeskommunen i Innlandet og Karoline Finstad Vold ved Fylkesmannen i Innlandet entusiastisk. De har vært initiativtakere til registreringen.

Mange har vært involvert i arbeidet, blant annet historielag, foreninger, Domkirkeodden, studenter og andre. En viktig del av arbeidet har vært tett kontakt med eierne og i 2017 ble alle eiere og andre interesserte invitert til seminar.

Arbeidet med registreringen er støttet av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

Rapporten består av en innledning med historikk, beskrivelse av ulike stilarter og historier knyttet til klokketårnene, samt bilder og beskrivelse av de nesten 400 registrerte klokketårnene. Eiere og bidragsytere har fått tilsendt den ferdige boka.

Kontakt:
Elisabeth Seip, Innlandet fylkeskommune: 958 46 983 og 
Karoline Finstad Vold, Fylkesmannen i Innlandet: 962 27 215, [email protected]

17 millioner kroner til næringsutviklingsarbeidet i Innlandet

I 2019 har Fylkesmannen i Innlandet fordelt i alt 17 millioner kroner (9,6 millioner i Oppland og 7,4 millioner kroner i Hedmark) til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket. Det var i alt 86 prosjekter som fikk tilskudd.

I regionalt næringsprogram for Innlandet er det beskrevet flere satsingsområder for arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling i regionen. Innen primærproduksjonen er mobilisering for å sikre små og mellomstore bruk i hele Innlandet et viktig område. For landbruksbaserte næringer er fellestiltak - herunder klynge- og nettverksbygging - prioritert for at en skal kunne utnytte regionale fortrinn og sikre og styrke livskraftige bygdesamfunn.

Fra 1. januar 2020 er det fylkeskommunen som har ansvaret for de fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene for landbruket. De overtar også ansvaret for det regionale næringsprogrammet og partnerskapet for landbruksreletart næringsutvikling i regionen. I 2020 er det dermed fylkeskommunen som følger opp de regionale satsingsområdene og fordeler tilretteleggingsmidler til landbruket. 

Fylkesmannen og fylkeskommunen er i full gang med å videreutvikle gode samarbeidsrutiner og ser frem til å fortsatt jobbe med utviklingsoppgaver i tett samarbeid med partnerskapet i innlandet.

Kontakt:
Merethe Sandum, 97029590, [email protected] og
Torgeir Onsrud, 48267809, [email protected] 

Fjell Norge på plass i Berlin i januar

Også i år deltar Fjell Norge på Internationale Grüne Woche i Berlin. Fjell Norge strekker seg fra Setesdal i sør til Trøndelag i nord, og over 30 deltakere skal friste tyskere og europeere med fantastisk mat og opplevelser fra fjellet.

Fra Innlandet har vi plukket ut et bredt spekter av bedrifter og produkter. Disse gir et bilde av hvordan stedegne ressurser og naturen gir grunnlag for matproduksjon, næringsinntekter, mangfold og opplevelser. Bedriftene presenterer produkter som rakfisk, et stort mangfold av oster, rømme, smør, viltproduker av ulike slag, spekemat og opplevelser knyttet til landbruk, dyr, tradisjoner, natur og historie.

Innlandets bedrifter på IGW 2020
Innlandets bedrifter på IGW 2020 . Foto: Fjellnettverket

Satsingen på Grüne Woche er ett av tre store omdømmeprosjekt for mat og landbruk i norsk landbrukspolitikk; Matstreif nasjonalt, Det Norske Måltid og IGW internasjonalt. Norges deltakelse i Berlin er et tett samarbeid mellom Landbruks -og matdepartementet, Innovasjon Norge, Norges ambassaden i Berlin og de regionalprosjektlederne. Messen foregår i perioden 17. - 26. januar.

IGW er en av verdens største messer for mat, gartneri og landbruk. Her presenteres matkulturer fra over 60 land. Totalt deltar over 1 600 utstillere med over 100 000 produkter fra hele verden. Det ventes rundt 450 000 besøkende.

Her kan du lese mere om deltakerne fra Innlandet: 

Kontakt:
Ivar Lorentzen, tlf. 61 26 61 39, [email protected] og
Jorunn Stubsjøen, tlf. 62 55 12 06, [email protected]

Fylkesmannens beredskapsplan for rovvilthendelser

Fylkesmannen i Innlandet utarbeidet i 2019 en beredskapsplan for rovvilthendelser i Innlandet. Beredskapsplanen skal gi embetet det nødvendige grunnlaget for en forutsigbar og tilstrekkelig håndtering av skadesituasjoner forårsaket av rovvilt, forebygge rovviltskader og å redusere konfliktnivået.

Sau på utmarksbeite.
Sau på utmarksbeite. Foto: Ellen Nordrum Brøste

Planen omfatter områder der Fylkesmannen har myndighet og ansvar i forhold til rovvilt og beitebruk, og hvordan Fylkesmannen tenker den regionale samordningen i skadesituasjoner. Inngangen til arbeidet tar utgangspunkt i Fylkesmannens samordningsansvar.

Beredskapsplanen inneholder blant annet en kort beskrivelse av ulike faser i Fylkesmannens håndtering av rovvilthendelser og tiltak som skal gjennomføres i de ulike fasene. Fasene er inndelt etter hvor omfattende en skadesituasjon er, fra en normalsituasjon uten rovviltskade til akutt skadesituasjon med full beredskap (omfattende skader i tid og rom, stort behov for samordning og informasjon osv.). Tiltakene omfatter for eksempel loggføring, møter med og informasjonsutveksling mellom Fylkesmannen og andre aktører (beitebrukere, faglag, SNO, Mattilsynet m.m.) avhengig av omfanget av skadesituasjon.

Kontakt:
Silje Bøe, 62 55 12 08, [email protected]

Klimasamling i Innlandet

I november ble det arrangert klimasamling for kommunene i Innlandet over to dager. 150 personer fra nesten alle kommunene i Innlandet deltok, og samlingen hadde en blanding av nasjonale innledere om «de store linjene» og gode eksempler på klimatiltak i kommunene.

Fylkesmann Knut Storberget og fylkesvaraordfører i Oppland/Innlandet Aud Hove
Fylkesmann Knut Storberget og fylkesvaraordfører i Oppland/Innlandet Aud Hove poengterte at vi alle nå må ta eierskap i klimakampen. Foto: Ivar Ødegaard

Dag 1 hadde hovedfokus på strategiarbeid og klimaledelse/forankring av klimaarbeidet i kommunen, og det ble presentert en rekke gode eksempler på tiltak ulike kommuner har gjennomført. Dag 2 var satt av til workshops/parallellsesjoner, med konkrete tema for klimaarbeid i kommunen. Her ble det vist eksempler på hvordan kommuner har jobbet, mulige tiltak og hvordan og hvem man kan samarbeide med.

Klimasamlingen ble arrangert av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Innlandet, Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), i samarbeid med KS og Cicero senter for klimaforskning.

Klimasats

Klimasats og andre aktuelle støtteordninger var et tema på samlingen. Kommunene i Innlandet har brukt klimasats-ordningen aktivt, og det var rekordmange søknader i 2019. Halvparten av innlandskommune har søkt på to eller flere tiltak i løpet av de fire årene ordningen har vart, og i 2018 ble det fordelt 15 millioner kroner til total 41 tiltak.

Kontakt:
Jørn Karlsen, [email protected]

Til toppen