Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med nytt om prosjektet Kompetanseløft for Trøndersk landbruk.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med nytt om prosjektet Kompetanseløft for Trøndersk landbruk. Som et ledd i oppfølginga av Landbruksmelding for Trøndelag skal det etableres et forprosjekt for utdanning og kompetanse i landbruket i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

Skei utvalgte kulturlandskap

Skei og Skeisnesset er ett av 22 utvalgte kulturlandskap i Norge som har fått særskilt status og økonomisk støtte til skjøtsel for å sikre bevaring av biologiske og kulturhistoriske verdier. Området, som nå betegnes Skei utvalgte kulturlandskap (Skei UKL), er ei halvøy lengst mot nordøst på øya Leka. Det omfatter totalt 5200 daa, inkludert ca. 3530 daa kystlynghei. Her er det 12 landbrukseiendommer, hovedsaklig med husdyrhold. I tillegg inngår Leka bygdemuseum i området, samt en del bolig- og fritidseiendommer.

Kulturlandskapet på Skei, Leka
Kulturlandskapet på Skei, Leka, mai 2009. Foto: Erik Stenvik

Det er mange kulturminner i området. På Skeisnesset er det steinalderboplasser, flere gravrøyser fra bronsealderen og ei middelaldertuft. På Skei ligger Herlaugshaugen fra vikingetida, landets nest største gravhaug.

Deler av Skeisnesset er vernet som fuglefredningsområde, og det er flere vegetasjonstyper i området med svært høy biologisk verdi og mange rødlistearter. Kystlyngheiområdet er klassifisert som A-område og foreslått som referanseområde i Handlingsplan for kystlynghei.

Status
Status som utvalgt kulturlandskap har ført til stort engasjement i kommunen, og også en økende interesse for området utenfra. Så å si alle grunneierne i området har inngått avtaler om skjøtsel, og en av dem har startet opp med utegangarsau. Det har vært arrangert flere studieturer og kurs i restaurering av steingjerder, skjøtsel av kystlynghei og beitebruk i kyststrøk. Det er utviklet et godt samarbeid med SNO, som driver skjøtsel i fuglefredningsområdet, og med NAV, som har fått oppdrag med rydding og skjøtsel knyttet til arbeidstrening.

Fra kurs i skjøtsel av lynghei, Skeisnesset
Fra kurs i skjøtsel av lynghei, Skeisnesset mars 2010. Foto: Erik Stenvik.

Kommunen har, i samarbeid med SNO, startet et arbeid med ei utstilling på Skeisentret som skal informere om verdiene i kulturlandskapet, verneområdene og Lekas status som geologisk nasjonalmonument. Planen er at denne utstillinga skal åpne i løpet av juni 2011. Kommunen er også i gang med planlegging av en tilrettelagt kultursti; Kong Herlaugs sti, mellom havna og Herlaugshaugen.

Utfordringer
Den største konkrete trusselen er gjengroing, både av kystlyngheia og de andre naturtypene på Skeisnesset og jordbruksarealene på Skei. Utfordringen her er å opprettholde jord- og husdyrholdet i området i en form som ivaretar verdiene i det utvalgte kulturlandskapet.

Verdier som er et resultat av en ekstensiv arealbruk og produksjon basert på lokale ressurser. Dette er et dilemma i forhold til trenden i landbruket som innebærer stadig mer effektivisering og intensiv drift. Det medfører målkonflikter og kan lett føre til at arealbruk og arbeidskraftinnsats, som er avgjørende for kulturlandskapet, fortrenges av tilførte ressurser som kunstgjødsel, kraftfôr og teknologi.

Kviger i Skeisnesset
Kviger i Skeisnesset. Foto: Erik Stenvik.

Særlig tydelig blir dette i forhold til kystlyngheia. Skal den opprettholdes som naturtype, forutsetter det drift med utgangersau, med tilstrekkelig antall dyr som går ute hele året for å opprettholde et sterkt beitetrykk. Dette er imidlertid en ekstensiv driftsform som gir liten produksjon. Det er derfor avgjørende å skape forståelse for at det her først og fremst er tale om å ta vare på biologiske verdier, landskapskvaliteter og vår kulturarv, og at den salgbare produksjonen i denne sammenheng kun er et sekundært mål.

Menneskene – et knapphetsgode
En annen utfordring på Leka er at menneskene er en verdifull og nødvendig, men begrenset, ressurs. Leka har knapt 600 innbyggere - og en tilsvarende liten kommune-administrasjon. Det blir fort de samme fagpersonene som må ta de oppgavene som prosjekt som UKL medfører. Et lite lokalsamfunn gjør også at et blir tette forhold, og at enkeltpersoner har mange ulike rolleri lokalmiljøet, noe som kan gjøre det belastende å ta beslutninger.

      Menneskene en viktig ressurs
Menneskene en viktig ressurs. Foto: Erik Stenvik
 

Grunneierne har også begrenset med tid og ressurser å bruke på ekstraordinære tiltak som rydding, gjerding og restaurering av gamle bygninger. Bortsett fra for den delen av det utvalgte kulturlandskapet som ligger innenfor fuglefredningsområdet, er det ikke hjemmel i noen verneforskrift for å vedta aktivitet i UKL. Vi er derfor avhengig av å spille på lag med grunneierne og skape engasjement og interesse for arbeidet hos dem, slik at de ser nytten av og verdien i arbeidet. Engasjementet og interessen omkring Skei utvalgte kulturlandskap gir også håp om at ungdommen vil komme tilbake til Leka, ta over gårdene og videreføre driftsformene som har gitt dette spennende og verdifulle kulturlandskapet.

Kontaktpersoner:
Maia Vardenær, tlf. 74 16 81 86/mobil 417 92 490, mva@fmnt.no
Erik Stenvik, tlf. 74 16 82 17/mobil 957 68 988, est@fmnt.no
 

Motivasjon og framtidsplaner hos melkeprodusenter i Levanger, Steinkjer, Verdal, Snåsa og Nærøy.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har sammen Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomført en spørreundersøkelse blant melkeprodusenter i 5 store kommuner i fylket.
Melkeprodusentene trives som bønder, men er usikre på framtida knyttet opp til investeringer og lønnsomhet. En tredjedel planlegger å øke melkeproduksjonen i løpet av fem år.

Ku på beite
Ku på beite.  Foto: Kirsten Indgjerd Verdal

Hovedfokuset for Fylkesmannens landbruksavdeling har vært å finne ut fremtidige planer hos melkeprodusenter, hva styrker/svekker brukernes motivasjon for å bli melkeprodusent samt statusen på driftsbygningene.

Melkeproduksjonen på bruket foregår overveiende på konvensjonell måte. 6,1 prosent av svarerne driver økologisk, dette samsvarer godt med tall som forvaltningen ellers her.

I gjennomsnitt er det 38 år siden driftsbygningen ble bygd og 16 år siden siste betydelige oppdateringer skjedde. 44 prosent av respondentene vurderer tilstand på driftsbygningen som tilfredsstillende i mer enn 10 år. Mens 25 prosent mener at driftsbygningen trenger betydelig inngrep i nærmeste 5 år. Dette tilsvarer 113 fjøs av de som har svart. Hvis tendensen i hele fylket blir den samme tilsvarer dette over 200 moderniseringer i løpet av 5 år.

Motivasjons- og holdningsmålingene hos produsentene viser at en tredjedel ønsker å utvide melkeproduksjonen på bruket, mens 64 prosent sier at dette sannsynligvis ikke er aktuelt. Interessen for å etablere nye samdrifter er nå svært liten, bare 7 prosent sier dette er aktuelt. Det er overraskende at så få produsenter er opptatt av fagmiljøet blant melkeprodusenter når de gjør sine prioriteringer. Blant de viktigste årsakene som kan styrke/svekke motivasjonen er økonomi, rekruttering av ny generasjon og fritid/ferie.

For dårlig lønnsomhet etter investeringen er den største utfordringen i forhold til å øke melkeproduksjonen på gården.

Det er også oppsiktsvekkende at så mange har en uavklart situasjon om neste generasjon ønsker å overta bruket.

Fylkesmannen har besluttet å gjennomføre samme undersøkelse for de kommuner som ikke ble med i denne første delen, og spørsmålene blir sendt ut før påske.

Radiobjeller og beiteprosjekt i Nord-Trøndelag

Radiobjeller
Nord-Trøndelag er det fylket som kom tidligst i gang med bruk av radiobjeller fra Telespor AS, og fylket har fortsatt den største delen av utprøving som foregår.

Vi har i alle år fått en evaluering av utprøvingen av radiobjellene fra Trøndelag Forskning og Utvikling.

Årets evaluering viser klart at radiobjellene forenkler beitedriften, og bidrar til å finne døde dyr mye lettere enn tidligere. Vi viser til rapporten som er laget, og lagt ved.

To linker med informasjon og forskning om bruk av radiobjeller på sau:

       Radiobjelle på sau
Radiobjelle på sau.
Foto: Anne Sigrid Haugset

Nytt beiteprosjekt
Nord-Trøndelag er et fylke med mye grovfor. Trenden er at driftsenhetene blir større, og at rasjonell drift blir enda viktigere. Fylket har store innmarks- og utmarksressurser som har blitt brukt til beiting, men som i dag er under press på grunn av effektivisering og i mange områder utfordringer med rovdyr.

Tap av slått og beite er også tap av matproduksjonsareal, en problemstilling som det er viktigere enn før å forhindre. Gjengroing vil også gi tap av viktige kulturlandskapsverdier, både av biomangfold og kulturminner.

Fylket planlegger nå et nytt løft for beitebruken, både for den intensive og den ekstensive. Det finnes fortsatt mye god kunnskap som en må sikre seg brukt. Derfor legges det opp til at praktisk beitebruk blir godt presentert, ikke minst for å holde kulturlandskapet åpent og ryddig. Det blir også lagt vekt på å prioritere hvilke områder som det er særlig viktig å holde i stand, og hvilke områder som har særlige behov for beiting.

Hovedmål: Beiting – økonomi, dyrevelferd og kulturlandskap

Delmål:

  • Få god økonomisk effekt av god beitebruk
  • Auka bruk av beiting for skjøtsel av kulturlandskap, skjøtselsplaner
  • Få bedre planlegging av beitebruken, både intensiv og ekstensiv beiting
  • Kompetanseheving hos bønder, rådgivere og forvaltning

Prosjektet er lansert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og eies av Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Prosjektleder er Anders Mona.
Andre deltakere er Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Sau og Geit, Tine, Nortura og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag der både landbruks- og miljøforvaltningen er representert.

Dette er et 2-årig prosjekt som har en kostnadsramme på knapt 2 millioner kroner. Det er søkt det nasjonale beiteprosjektet om midler.
  

Kompetanseløft for Trøndersk landbruk

Landbruksmelding for Trøndelag (2010) beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i regionen, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Utfordringer i tilknytning til utdanning og kompetanse i landbruket er grundig behandlet i denne meldinga, og det er tydeliggjort at kompetanse er avgjørende for å kunne gjennomføre satsingsområdene som er utpekt. Som et ledd i oppfølginga av Landbruksmelding for Trøndelag, skal det etableres et forprosjekt “Kompetanseløft for Trøndersk landbruk”.

Kompetanseløft for trøndersk landbruk er tenkt organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Det vil være fylkesovergripende med en styringsgruppe bestående av faglag, fylkeskommuner og fylkesmennene i begge fylker.  Rekruttering til kompetanseheving vil være et hovedfokusområde i prosjektet. Programmet vil også fokusere på videregående og høyere utdanning, EVU og rådgiving, samt grønn FoU.

Hensikten er å utvikle en mer tidsriktig utdanning, samkjøre og utvikle etterutdanning, rådgivings-tjenesten og grønn FOU. Det vil være nødvendig med kontakt mot ungdomsskolenivå for å bedre rekruttering og kompetanse på videregående skole nivå.

     
Elever
Foto: 4H Nord-Trøndelag

God samordning mellom fylkene og mellom eksisterende organisasjoner og utdannings-institusjoner innen dette feltet vil være nødvendig. Det påpekes at det ikke skal bygges opp et nytt fysisk senter for kompetanse, men bygge på og videreutvikle eksisterende strukturer og kompetansemiljø.

Kompetanseløft for Trøndersk landbruk 

Planen er at det skal etableres arbeidsgrupper for å jobbe med utdanning (videregående og høgere), rådgivning og EVU. Når det gjelder Grønn FoU, vil prosjektet Grønn forskning bli utfordret til å jobbe med dette temaet. Deltagere i arbeidsgruppene vil være representanter fra utdanningsinstitusjoner og ressurspersoner fra andre relevante institusjoner.

Aktuelle problemstillinger - videregående og høgskole utdanning

  • Analyse/vurdering av nåsituasjonen
    - Årsak til lave søkertall på grønn utdanning
    - Kvalitet på allmennfag på de grønne vgs versus øvrige vgs
    - Kvalitet på grønn høgskoleutdanning og vgs
    - Styrker til grønne vgs versus øvrige, samt høgskole
  • Foreslå tiltak som kan høyne status og kvalitet på utdanningen
  • Foreslå tiltak som vil bedre rekrutteringen til grønn vgs og høgskole
  • Utvikle målbare mål for hovedprosjektet
  • Peke på hvordan de ulike nivåene kan samarbeide for å skape synergieffekter

Aktuelle problemstillinger - rådgivning og etter- og videreutdanning

  • Analysere/vurdering av nåsituasjonen
    - Redegjøre for eksisterende omfang av EVU
    - Hva fungerer godt evt. mindre godt i dag?
    - Hvordan er kvaliteten på utdanningen?
    - Peke på de viktigste barrierene for deltagelse på kurs.
  • Hvordan heve kvaliteten på EVU-kurs og rådgivningstjenesten?
  • Hvordan bedre rekrutteringen til EVU-kurs og rådgivningstjenesten?
  • Hvor er behovet størst?
  • Utvikle målbare mål for hovedprosjektet
  • Peke på nye arbeidsformer og metoder for å øke kvaliteten innen rådgiving og EVU.

Framdrift
Forprosjektet er nå ute på anbud/konkurranse, og planlagt oppstart er 1. mai 2011. Oppstart hovedprosjekt er planlagt til 1. januar 2012.