Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2013

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om manuell hogst av tømmer.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

• Manuell hogst av tømmer
• Jordvern i landbruksfylket Nord-Trøndelag - inn i ny Regional plan for arealbruk 
• Kompetanseløft trøndersk landbruk
• Prøveprosjekt med bedriftsrådgivning for Inn på tunet-tilbydere
     

Manuell hogst av tømmer

I 2012 ble det satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, Allskog, Norske Skog, Inntre, SB-skog og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å se på muligheten for å øke avvirkningen i fylket. Arbeidsgruppen presenterte i fjor høst en rapport med 42 ulike tiltak som alle skal bidra til å øke den årlige avvirkningen med 100 000 kubikk innen tre år. Ett av tiltakene var å innføre tilskudd til manuell hogst av tømmer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har fulgt opp og innførte fra 1. jan 2013 tilskudd på 30 kr/m³ til manuell hogst av tømmer.

Hogstmaskinene står i dag for omkring 95 prosent av avvirkningen i fylket og den manuelle driftsmetoden vil ikke kunne konkurrere prismessig med maskinene om ordinære drifter. Hvorfor skal man da stimulere til å benytte en driftsteknikk som mange vil hevde hører fortida til? Det er flere årsaker til at Fylkesmannen ønsker å prøve ut et slikt tilskudd. Manuell hogst med motorsag og landbrukstraktor og vinsj kan benyttes for å få med mindre restbestand og områder som er for små til å drive rasjonelt med hogstmaskin. Hogstmaskinkapasiteten er i vinterhalvåret fullt utnyttet. Samtidig finnes det fortsatt mye egnet utstyr for manuell hogst rundt omkring på gårdene. Mange gårdsbruk i Trøndelag har både motorsag, vinsj og traktor som kan nyttes for å øke avvirkingen i vinterhalvåret. Den største begrensningen er ledig tid for gårdens arbeidsressurser, men enkelte skogeiere har både tid og lyst til å komme seg til skogs. Et lite økonomisk bidrag fra det offentlige kan være med å stimulere til at flere skogeiere tar frem motorsaga. Til sist vil et slikt tilskudd kunne øke interessen for skogbruk hos flere skogeiere som i neste rekke kan gi synergier med flere tiltak i skogen.

Effekten av det nye tilskuddet vil vi ikke kunne måle før året er omme. Fylkesmannen har imidlertid fått mange søknader om tilskudd og allerede gitt tilsagn om tilskudd til 20500 kubikk med manuell drift i Nord-Trøndelag. Samlet sett har avvirkningen i fylket de fire første månedene økt med 10 prosent i forhold til referanseåret 2011. I tillegg ligger det betydelige mengder ferdig hogd tømmer langs vegene som ikke er innkjørt og innmålt ennå. Den økte avvirkningen kan nok ikke tilskrives innføring av tilskudd til manuell hogst alene, men svært gode driftsforhold gjennom hele vinteren, opptrapping av aktiviteten hos tømmerkjøperne i regionen og innføring og forbedring av flere tilskuddsordninger for vanskelig tilgjengelig tømmer er andre forklaringer.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har fått mange gode tilbakemeldinger på det nye tilskuddet. Tilskuddet er beskjedent i størrelse og er ikke stort nok til å gi noen høy timelønn for innsatsen i skogen, men det viktigste er kanskje at det gir skogeierne en anerkjennelse for at deres egeninnsats i skogen er noe samfunnet ønsker. Forhåpentligvis bidrar tilskuddet til at flere hogger noen kubikk tømmer selv og at den samla avvirkningen i fylket øker.

 

Jordvern i landbruksfylket Nord-Trøndelag - inn i ny Regional plan for arealbruk 

Ny Regional plan for arealbruk for Nord-Trøndelag ble vedtatt i Fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2013. Planen er et resultat av et regionalt samarbeid, hvor både kommunene og regional stat har vært aktive deltakere i en lang og grundig planprosess ledet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Planen omhandler ulike temaområder når det gjelder bruk og vern av arealer i fylket. Planen var en prioritert planoppgave i Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016.

Innenfor rammene av nasjonal politikk skal regional plan for arealbruk gjennom retningslinjer vise utvikling av en bærekraftig og differensiert regional arealpolitikk. Regional plan skal med andre ord vise hvordan regional politikk kan tilpasses ulike typer samfunn i ulike deler av regionen som har ulike forutsetninger og muligheter. Planen og dens retningslinjer skal gi kommunene et forutsigbart handlingsrom i deres arealplanlegging.

Jordvernet har stått svært sentralt i arbeidet med ny regional plan for arealbruk, dette spesielt i form av retningslinjer for arealbruk i og i tilknytning til byene, kommune- og bygdesentra, spredt utbygging, kvalitet i planleggingen, samordnet areal- og transportplanlegging og lokalisering av næringsvirksomhet. Et eget kapittel om jordvern i landbruksfylket Nord-Trøndelag, med tilhørende retningslinjer, er også tatt inn i planen.

Et utdrag av retningslinjene som er sentrale i forhold til jordvern er:

• Dyrka og dyrkbar jord i Nord-Trøndelag skal forvaltes i tråd med nasjonal politikk for å sikre fremtidig matproduksjon i takt med en voksende befolkning.
• Kommuneplanens arealdel skal ivareta helhetsperspektivet og anvise hvordan byvekst og utbygging kan skje samtidig som fremtidig matproduksjon sikres gjennom ivaretakelse av jordressursene.
• Det skal tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Fortettings- og transformasjonspotensial innenfor eksisterende tettstedsavgrensning skal utnyttes før nye arealer utenfor tas i bruk.
• Kommuneplanens arealdel skal definere en ytre tettstedsgrense og legge vekt på arealeffektive løsninger ved å angi minimum og maksimum utnyttingsgrad innenfor tettstedsgrensen.
• Ved utbygging i sentrum og ved kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting og transformasjon. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i omkringliggende boligområder. Ved utbygging i sentrumskjernen bør minimum 6 boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt.
• Ved nybygging og omforming (transformasjon) i sentrum skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus.
• Ved lokalisering av samferdselstiltak på dyrka jord må inngrepet minimaliseres og alternative traseer vurderes, samtidig som behovet for trygg og miljøvennlig trafikkavvikling ivaretas.
• For å opprettholde bosettingen utenfor pressområdene kan kommunene tilrettelegge for spredt boligbygging. I kommuner med lite utbyggingspress eller fraflytting kan de geografiske områdene der det tillates spredt boligbygging være større enn i sentrale deler av fylket. Lokalisering til dyrka og dyrkbar mark søkes unngått i områder uten press, og unngås i områder med press.
• Kommuneplanens arealdel kan vise hvilke områder innenfor arealformål Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) der spredt utbygging til bolig og erverv kan tillates, med avgrensing og maksimal tomtestørrelse for spredt utbygging og grendefelt. Planen skal i nødvendig grad angi lokaliseringskriterier.
• Grendefelt bør benyttes der det kan bygge opp under og styrke etablerte fellesfunksjoner eller næringsliv i lokalsamfunnet. Avgrensing og rasjonell utnyttelse av feltet må sikres.
• Spredt utbygging skal tilpasses lokal byggeskikk, kulturlandskap, kulturminner, viktige områder for biologisk mangfold og arealer som er nødvendige for å sikre en bærekraftig reindrift. Det skal sikres god tilgjengelighet for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne.
• I randsonen omkring byer og tettsteder med utbyggingspress skal utbygging skje helhetlig i henhold til kommuneplan og ikke som spredt utbygging. Eksisterende bygningsmasse i trøndertunet er en ressurs som kan tas i bruk til næring og bolig forutsatt at tunformasjon og bygningstradisjon ivaretas og at det ikke er til hinder for tradisjonell drift av bruket. Fradelte tun nær byer og større tettsteder bør imidlertid ikke utvikles til boligfelt som utfordrer jordvernet.

Ved sluttbehandlingen av regional plan for arealbruk ble spesielt jordvern vs. nydyrking debattert. Et stort flertall i fylkestinget signaliserte et ønske om å kunne akseptere et kommuneregnskap som forutsetter en nydyrking i forholdet 2:1 ved omdisponering av dyrkajord til bolig- og næringsformål. Etter dialog med fylkesmannen står følgende i plandokumentet “Et slikt prinsipp er per i dag ikke forenelig med gjeldende nasjonal politikk. Det er likevel en regionalpolitisk intensjon å få endrede mekanismer når det gjelder framtidig omdisponering av dyrkajord.” 

Faktaboks:

• 4 prosent av Nord-Trøndelags landareal er jordbruksareal i drift
• Nord-Trøndelag står for ca 11 prosent av landets matproduksjon
• Nord-Trøndelag har i en årrekke ligget blant topp 4 mht nydyrking nasjonalt
• Nord-Trøndelag har ca 3 prosent av landets befolkning

 

Kompetanseløft trøndersk landbruk

Storsatsinga kompetanseløft trøndersk landbruk er et 3-årig samarbeidsprosjekt som startet opp i 2013. Alle aktørene i landbruket er aktive deltagere og skal jobbe for å nå målsetningen om 30 prosent økning i matproduksjonen innen 2030. Prosjektet er en samfinansiering mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og Bondelagene i Nord- og Sør-Trøndelag. 

Målgruppe og satsingsområder
Målgruppe for hovedprosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere og de som ønsker seg inn i næringa. Gjennom hovedprosjektet tas det sikte på å motivere enda flere, både bønder, lærere, rådgivere og andre til å oppdatere sin kunnskap og sine metoder.

Prosjektet skal være med på å gjøre de kompetansetilbudene vi allerede har enda bedre og enda mer oppdatert. Det skal også bidra til at enda flere ønsker å øke sin kompetanse innen dette fagfeltet og satse på landbruksnæringa.

Arbeidet i prosjektet er godt i gang, og det arbeides nå for å etablere rådgivernettverk for å styrke og øke fokus på samhandling i rådgivningen, samt et skolenettverk, hvor skolene som tilbyr naturbruk skal møtes for å diskutere utvikling av fagtilbudene. I utdanningsforaet vil også innholdet i voksenagronomtilbudet være et tema.

For å styrke bonden som en aktør som etterspør og krever kompetanse, og få et bevisst forhold til å være en bedriftsleder skal blant annet erfaringslæringsarenaene styrkes og øke i tilbudsomfang.

Et annet viktig tema som vil ta mye fokus i prosjektet er sterkere kobling mellom næring og utdanning. Her vil vi spesielt sette fokus på grunnskole og videregående sine fagtilbud "prosjekt til fordypning" og "utdanning til fordypning", i samarbeid med næringsaktørene.

Fagdag grønn utdanning
Første arrangement i regi av prosjektet er fagdag om grønn utdanning. Skal vi øke rekrutteringa til grønn utdanning må de som veileder elever og studenter vite hva grønn utdanning gir av muligheter.

• Program og mer informasjon om dagen kan lastes hos Fylkesmannen

Informasjonsspredning
Det vil med jevne mellomrom bli gitt ut et nyhetsbrev for å orientere om fremdriften i prosjektet. Nyhetsbrevene vil være tilgjengelig på nettsidene til Fylkesmannen og Bondelagets fylkessider. 
  

Prøveprosjekt med bedriftsrådgivning for Inn på tunet-tilbydere

Mære landbruksskole vil tilby en prøveordning med individuell bedriftsrådgivning for etablerte Inn på tunet-tilbydere etter modell fra besøksordningen på mat-området som Matnavet Midt-Norge (Mære) tilbyr. Besøksordningen innenfor matområdet regnes som en suksess, og har vært viktig for framgang for næringsutviklingen på området. Bedrifter på matområdet får her tilbud om 15 timer rådgivning i sin bedrift (inkl. for- og etterarbeid). Bedriftene kan få hjelp til å avdekke utfordringer i bedriften eller ordningen kan nyttes til å løse konkrete utfordringer. Gjennom besøk defineres det hva som er behovet.

Å utvikle Inn på tunet-tjenester tar lang tid og er et ensomt arbeidsområde. For tilbyderen kan det fortone seg som et evigvarende nybrottsarbeid, der hele ansvaret for alt utviklingsarbeidet ligger på tilbyderen selv. Tilbydere av IPT-tjenester har en god del felles utfordringer med andre bedriftsledere. Men IPT-området har i tillegg en del andre utfordringer både når det gjelder marked/kunder (i hovedsak det offentlige) og at produktet er abstrakt (omsorg, mestring osv.).

Mål:

• Bidra til økt satsing på Inn på tunet
• Bidra til utvikling av mer robuste og profesjonelle bedrifter
• Definere flaskehalser i utviklingsarbeidet og gi grunnlag for utvikling av en besøksordning på IPT-området

Tiltak:
Foreta en undersøkelse blant et utvalg IPT-bedrifter for å finne behovet for individuelle rådgivning og hvilke områder/felt det trengs rådgivning på.

Besøket utføres av personer som i kraft av sin kompetanse og arbeidserfaring har mulighet til å se utviklingspotensialet hos/i IPT-tilbyderne/tilbudene.

Mære landbruksskole har fått tilretteleggende BU-midler til forprosjektet og har leid inn kompetanse fra Trøndelag Forskning og Utvikling til gjennomføringen. I løpet av juni skal 12 Inn på tunet-bedrifter besøkes.