Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2015

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om påvisning av LA-MRSA i svinebesetninger i fylket.

Påvisning av LA-MRSA i svinebesetninger i Nord-Trøndelag 2015

Mattilsynet fikk den 18. februar 2015 bekreftet smitte med LA-MRSA i en smågrisproduserende svinebesetning i Nord-Trøndelag. Denne besetningen ble undersøkt på bakgrunn av påviste smitte hos en person med kontakt inn mot dyreholdet. Påvisningen førte til at i alt 30 besetninger med kjent smittefarlig kontakt opp mot dette dyreholdet, fikk pålagt restriksjoner fra Mattilsynet. 

Purke med diende grisunger.
Mattilsynet fikk 18. februar 2015 bekreftet smitte med LA-MRSA i en smågrisproduserende svinebesetning i Nord-Trøndelag. Foto: Torbjørn Tandberg

Det ble påvist smitte i totalt 15 besetninger. Av disse er 5 smågrisprodusenter og 10 slaktegrisprodusenter. Besetningene fordeler seg geografisk med henholdsvis 13 i Nord-Trøndelag, 1 i Sør-Trøndelag og 1 i Troms. 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kom tidlig inn i hendelsen. Mattilsynets regiondirektør Bjørn Røthe Knutsen ønsket støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling i forbindelse med at de hadde satt stab for hendelsen. Dette gav Landbruksdirektør Kirsten I. Værdal umiddelbart aksept for. Fylkesmannens rolle ble å være støttespiller opp mot de avklaringer som Mattilsynet trengte under utbruddet. De var i hovedsak knyttet opp til avklaringer rundt erstatning fra de berørte foretak. Landbruksavdelingen var i hyppig kontakt med Landbruksdirektoratet for å få bekreftelse på at problemstillinger ble løst på korrekt vis opp mot de forskrifter som vi forvaltet. Landbruksavdelingen var også deltager på flere informasjonsmøter som ble initiert av Mattilsynet. Vi fikk på denne måten god innsikt i hvordan situasjonen og stemningen var i det trønderske svinemiljøet.

Fylkeslege Marit D. Kverkild var også tidlig på banen under hendelsen i Nord-Trøndelag. Hun hadde kontakt opp mot Mattilsynet og Folkehelseinstituttet samt var en viktig støttespiller til Landbruksavdelingen. Samarbeidet internt fungerte meget bra. Fylkeslegen hadde løpende kontakt med berørte kommuneleger og samkjørte telefonmøter for avklaringer mellom de ulike etatene når det var behov for dette.

Erfaringer fra utbruddene med LA-MRSA i 2013 og 2014 viste at Fylkesmannen ble koblet inn forholdsvis seint i disse sakene. Det var først under erstatningsbehandling at Fylkesmannen ble en part i hendelsen. Fra næringens side og fra Mattilsynet har det vært uttrykt ønske om å gjøre dette annerledes i hendelsen i Nord-Trøndelag. Det er store kostnader forbundet med vedtak om avlivning og sanering, og korrekt informasjon tidlig nok kan bidra til mere korrekt saksbehandling hos de statlige etater samt forhindre unødig frustrasjon på grunn av feil antagelser.

Fylkesmannens landbruksavdeling har initiert et fagmøte med saksbehandlere fra øvrige berørte landbruksavdelinger i embetet 9. april på Stjørdal. Da skal de som har vært igjennom slik erstatningsbehandling redegjøre for hvordan de har jobbet. Vi som etter hvert vil få saker til behandling skal også bidra med aktuelle spørsmål og problemstillinger, slik at embetets erstatningsbehandling for LA-MRSA blir så enhetlig som mulig.

Status fra folkehelseinstituttet per 27. mars 2015 var som følger: 139 personer stod på FHI sin utbruddsliste. Her hadde 3 testet positivt på LA-MRSA, 69 testet negativt. Det er 26 personer som er prøvetatt, hvor svar ikke forelå ennå. I uke 17 skal 29 personer prøvetas. Ni personer skal testes og 3 personer befinner seg i utlandet og skal testes når de kommer til Norge.

Kontaktperson:
Lisbeth Rannem, tlf.: 74 16 82 04, epost: fmntlra@fylkesmannen.no. 

Økt kompetanse i det trønderske landbruket 

Den trønderske målsetningen om økt matproduksjon på 1,5 prosent i året frem mot 2030 er krevende, og det innebærer at alle i næringa må være med å ta ansvar for at dette skjer. Mye av økningen vil måtte skje i det kompetansedrevne landbruket. Kompetanseløft Trøndersk landbruk (KTL) ble etablert som et storsatsingsprosjekt i næringa for å sette fokus på kompetanse i landbruket. 

Økt kompetanse i det trønderske landbruket.
Økt kompetanse i det trønderske landbruket. Foto: Anne Grete Rostad

Prosjektet er nå inne i sitt tredje og siste år, og jobber bredt i hele næringa; bonden, rådgivningsapparatet og undervisningsinstitusjonene. Gjennom prosjektet har det blitt sterkere kobling mellom næring og utdanningsinstitusjonene, og naturbruksskolene i Trøndelag jobber tettere sammen. 

Gjennom arbeidet opp mot bonden har man fått til ei vellykka satsing på nye arbeidsmetoder i landbruket. En av målsetningene i prosjektet var å øke bestillerkompetansen hos bøndene, og få fokus på kompetanse i drifta. Det ble etablert en lavterskelordning som bøndene kan søke på som har fått stor oppslutning. Erfaringslæringskonseptet som man har testet ut i arbeidet med foregangsfylke-satsinga Økomelk ble gitt som tilbud til alle bønder i Trøndelag i regi av KTL. Tilbudet er delt inn i fire satsingsfelt; mentorordning, erfaringsgruppe, kollegalæring og faglig opplæring. De to siste er rettet mot lokale organisasjoner som kan søke støtte til å kjøre faglig opplæring og kollegalæring for sine medlemmer, mens erfaringsgruppe og mentorordningen er rettet mot enkeltgrupperinger/personer i næringa satt sammen på eget initiativ. 

Ordningen har vært tilgjengelig i snart et år, og om lag 750 bønder er delaktig i en eller annen gruppering. I alt er det løyvd midler til 65 grupperinger, hvorav 20 av de er til mentorordningen. Vi har nå passert kr. 400.000 i aktivitetsmidler som er løyvd. Det er forholdsvis lite midler som gis til hver enkelt gruppering, med unntak av faglig opplæring som får kr. 10.000,-. Det gis kr. 4000,- til mentorordningen og kr. 5000,- til erfarings- og kollegalæringsgruppene, og kravet er at det må kjøres minst 3 samlinger. 

Trøndelag Forskning og Utvikling har gjort en studie på ordningen for å se hva som har motivert bøndene til å starte opp med tiltaket, og hvilken effekt det har for den enkelte. Rapporten blir klar i løpet av april. Styringsgruppa skal nå ta stilling til om dette er noe man skal fortsette å satse på etter at prosjektet er avsluttet. Tilbakemeldingene vi har mottatt så langt er utelukkende positivt fra næringa, og kompetanseløft Trøndersk landbruk har blitt et prosjekt yrkesutøverne selv får være en sentral del i og drar nytt av prosjektmidlene som er løyvd. 

Kontaktperson:
Anne Grete Rostad, tlf.: 74 16 81 19, epost: fmntanr@fylkesmannen.no. 

Tyngre vogntog for en mer effektiv tømmertransport 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med skognæringa i Trøndelag gjennomført prosjektet «Tømmertransport med 60 tonns vogntog på 24 meter på kommunale veger i Trøndelag».

Tømmertransport.
Effektiv tømmertransport. Foto: Dag Okkenhaug Bævre

Regjeringen åpnet i 2013 for økt vekt og lengde på tømmervogntog.  For industrien som betaler transport på bilveg er det svært viktig at tømmertransporten foregår så effektivt som mulig. Trøndelag er i en særstilling som har en komplett verdikjede for tømmer og det er derfor spesielt viktig at det blir lagt til rette for effektiv råvareflyt av lokalt virke.

Det er anslått at full utnyttelse av 60 tonn kan redusere transportkostnadene med 15-20 prosent. Dette vil imidlertid ikke skje før vegene er åpnet for transport med økt vekt og lengde i veglisten til Statens vegvesen. Formålet med prosjektet har vært å få kommunene i fylket til å åpne for økt tyngde og lengde på de vegene som tåler slik tømmertransport. Det er også tatt imot innspill på viktige veger for skogbruket hvor vegen ikke tåler 60 tonn og 24 meter. Skogkurs har vært leid inn for å gjøre jobben og har arrangert møter for alle kommunene i begge fylkene. På møtene ble det informert om ulike vegklasser og tømmertransportens innvirkning på vegen. Ved flere av møtene deltok også Statens Vegvesen med viktig fagkunnskap. Det er viktig at både det offentlige og skognæringa følger opp det som nå er satt i gang og sørger for økt fokus på oppskriving av det offentlige vegnettet.

Kontaktperson:
Dag Okkenhaug Bævre, tlf.: 74 16 81 99, epost:  fmntdob@fylkesmannen.no. 

Kornbøndene vil produsere mer 

Nord-Trøndelag er et viktig kornfylke, og har potensial for å dyrke mer korn. Drøye 10 prosent av det samlede kornarealet i Norge ligger i Nord-Trøndelag. Andelen har økt har økt i løpet av de siste årene på grunn av at samlet kornareal er redusert i andre deler av landet, mens arealet er stabilt i Nord-Trøndelag. Det er klare målsettinger om å øke norsk matproduksjon og i denne sammenheng er det meget viktig å opprettholde arealer og ta gode avlinger av matkorn til føde og fôrkorn til kjøttproduksjon. Samtlige kornprodusenter i Nord-Trøndelag (1 477) har fått invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse om tilstanden i fylkets kornproduksjon. Hele 65 prosent av produsentene har svart på undersøkelsen, som dermed gir et godt bilde av situasjonen. Undersøkelsen er gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Skurtresker.
Kornbøndenen vil produsere mer. Foto: Anne Berit Lein

Bygg er den klart dominerende kornsorten i fylket. Tre av fire kornprodusenter utfører selv alt arbeidet knyttet til kornproduksjonen, enten med eget utstyr eller med en kombinasjon av eget og leid utstyr. Resten leier inn entreprenør, i hovedsak til skurtresking og til sprøyting. Ved fire av fem kornbruk har enten hovedutøver og/eller ektefelle eller begge arbeid utenfor bruket.

Nordtrønderske kornbønder vil produsere mer mat. Svært få planlegger å redusere arealet, og nesten halvparten ønsker seg mer areal til korndyrking enn det de disponerer i dag. Høyest på ønskelista står leie av allerede dyrket jord, men det er også en betydelig gruppe som sier at de ønsker å dyrke opp nytt areal. 60 prosent av produsentene svarer at de ut fra egen vurdering har mulighet til å dyrke opp areal egnet til korn på sitt bruk. De som har svart på undersøkelsen sier at det er mulig å dyrke 45.000 dekar nytt kornareal på deres bruk,  noe som tilsier en økning på 15 prosent av dagens kornareal.

Produsentene ser potensial for å øke avlingen også på dagens kornareal. Produsentene oppgir at mer vekstskifte er det viktigste forholdet for å øke avlingene. Riktig tidspunkt for jordbearbeiding, bedre grøftetilstand og drenering og mer tilgang til husdyrgjødsel vurderes også som viktig for å øke produksjonen per dekar.

Kontaktperson:
Jon Olav Veie  tlf.: 74 16 82 06, epost: fmntjov@fylkesmannen.no. 

Magiske og verdifulle opplevelser i nord-trøndersk natur 

Verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» ble avsluttet ved utgangen av 2013. Nord-Trøndelag deltok inn i programmet med pilotprosjektet «Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndersk natur». Mye av det som har blitt skapt gjennom prosjektet lever videre.  Sluttrapporten fra Telemarksforskning kom i januar 2015. Dette er bakgrunnen for at vi nå tar en oppsummering og deler resultater fra prosjektet.

Kjøring med rein.
Magiske og verdifulle opplevelser. Foto: Steinar Johansen

Det er gjennomført kompetanseheving og bygget opp en infrastruktur som kan benyttes til både kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping etter at prosjektet er avsluttet. Her er noen eksempler:

  1. Kulturformidlingsarenaen «Destinasjon Dærga», som er bygget opp av Østre Namdal Reinbeitedistrikt i Røyrvik
  2. Fugleforingsplasser med informasjonsskilt som viser mangfoldet av stedets fuglearter i Levanger, Verdal og Stjørdal
  3. Skilting som viser mangfoldet av fugl- og sommerfuglarter på Tautra, Frosta
  4. Fugletårn/fugleobservasjonsposter flere plasser i fylket, bl.a. i Falstadbukta, Levanger. Et samarbeid med Norsk Ornitologisk Forening (NOF)
  5. Rovdyrcamp i Namsskogan Familiepark og bjørnecamp i Murru, Lierne. Mulighet for overnatting og leirliv blant norske rovdyr – både innenfor dyreparken og ute i det fri
  6. To gjennomføringer av fuglekjennskapskurs i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag. Omlag 30 deltakere hver gang. Framtidige guider innenfor birdwatching. To gjennomføringer av rovdyrguidekurs i Indre Namdal med omlag 20 deltakere. Framtidige rovdyrguider.
  7. Flere formidlingskonsept (foredrag) om spennende tema knyttet til sørsamisk kultur og tradisjon
  8. Wild Norway AS – turoperatør som selger adventure-turisme fra Trøndelag og som driver et bedriftsnettverk som skal videreutvikle flere aktører som har deltatt i Naturarv-prosjektet. 21 produkter ligger allerede bookbare på www.wild-norway.com
  9. Egen handlingsplan for naturbasert reiseliv i Trøndelag. Har i dag status som vedlegg til Trøndersk reiselivsstrategi
  10. Informasjonssenter for fjellrev på Røyrvik Auto AS i Røyrvik

Prosjektet har vært forankret i Regionalt Utviklingsprogram (RUP) og i Trøndersk Reiselivsstrategi. Dette innebærer rent konkret at prosjektet har hatt politisk og administrativ godkjenning og aksept, noe som har bidratt til bl.a. sikring av regional finansiering og goodwill for fullføring av tiltak.  

Nord-Trøndelag sitt prosjekt har scoret godt bl.a. på regional samhandling. Vi har vist at gjennomføring av større satsinger blir enklere om man behersker god og tverrfaglig samhandling i regionalt partnerskap (Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/miljø – og landbruk).  Vi scoret også godt på at vi etablerte en aktør (Wild Norway) som bidro til markedskunnskap, markeds-kontakt, markedsrettet produktutvikling og SALG (økonomisk verdiskaping). Slik oppnådde vi både sosial, miljømessig, kulturell og økonomisk verdiskaping.

Kontaktperson:
Aino Holst Oksdøl , tlf.: 74 16 82 00, epost: fmntaso@fylkesmannen.no.

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.