Fylkesnytt fra Nordland 1/2017

Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland

Fylkesmannen i Nordlands forslag til forvaltningsplan for rovvilt var på høyring i november 2016. Høyringa skapte stort engasjement, og det kom inn nærare 90 høyringsinnspel.

Plasseringa av prioritert området for bjørn var det mest omstridde temaet i høyringsinnspela. Fylkesmannen føreslo å legge bjørnesona til indre Salten, medan beiterepresentantane i det partssamansette arbeidsutvalet (AU) i sitt høyringsforslag peika på eit område i indre Sør-Helgeland. Tilbakemeldingane frå høyringspartane var delte, og mange meiner at bestandsmålet for bjørn i Nordland bør fjernast.

Sau på beite.
Sau på beite. Foto: Toril Austvik/Fylkesmannen i Nordland

På bakgrunn av høyringsinnspela peika Fylkesmannen i si endelege innstilling på to moglege alternativ for bjørnesone i Nordland – indre Salten eller indre Sør-Helgeland. Fylkesmannen endra også innstillinga angåande gaupeforvaltning, då ei overvekt av høyringspartane støtta Aus forslag om full byrdefordeling med delbestandsmål på heile fastlands-Nordland (utanom Lofoten og Vesterålen). Endringane vart sendt på ei avgrensa høyring like før jul. Rovviltnemnda skal handsame høyringsmerknader og vedta ny forvaltningsplan i møte 26. januar.

Klimaskogprosjektet i medgang og motgang

Klimaskogprosjektet er nå godt i gang i Nordland. Siden oppstart for ca. ett år siden har det skjedd mye.

Kommunene Brønnøy og Sømna er pilotkommuner og samarbeider om klimaskogprosjektet. Her testes det ut en ordning med bruk av klimaskogpådriver. Klimaskogpådriverens primæroppgaver er å identifisere områder som er velegnet for klimaskogplanting og informere/veilede grunneierne for å få til planting. 

Oppstartsmøte i Brønnøy og Sømna kommune med representanter fra administrasjon, politikere, skogeiere og fylkesmannen.
Oppstartsmøte i Brønnøy og Sømna kommune med representanter fra administrasjon, politikere, skogeiere og fylkesmannen. Foto: Nils Nyborg

Hemnes kommune har i sin klima- og energiplan avsatt et område av kommunen til planting av klimaskog. Det gjennomføres nå full skogtakst av dette området for å identifisere hvilke arealer som er aktuelle for klimaskogplanting.

Bodø kommune var ønsket som pilotkommune, men takket nei til å delta etter en lang og interessant debatt i bystyret. Debatten gir et godt inntrykk i de utfordringer som skognæringen har nord for Saltfjellet.

Regional plan for landbruk i Nordland

Nordland fylkeskommune starter i 2017 arbeidet med Regional plan for landbruket i Nordland.

Kjerringøy i Bodø kommune.
Fjære, Kjerringøy i Bodø kommune. Foto: Arne Farup/Fylkesmannen i Nordland

Det er utarbeidet og bestilt flere ulike rapporter for å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag til arbeidet. Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga er med i ulike arbeidsgrupper for utforming av planen og vil delta i hele prosessen.  Kommunene og nærings i fylket vil bli invitert til å bidra i ulike medvirkningsprosesser. Planen skal være ferdig i løpet av våren 2018. Fylkesmannen i Nordland skal i samme periode revidere Regionalt bygdeutviklingsprogram for Nordland (RBU Nordland), som består av Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog og klimaprogram. Deler av prosessen med RBU Nordland vil bli samkjørt med arbeidet med Regional plan for landbruket i Nordland. RBU Nordland skal være ferdig innen utgangen av 2018. 

Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom landbruk og reindrift

Det er gitt tilskudd til prosjektet «Konfliktforebyggende tiltak etter slipp av rein på vårbeite i Herringbotnet».

Kartutsnitt over Herringen Helgeland.
Kartutsnitt over Herringen Helgeland. Foto: www.nordlandsatlas.no

Prosjektet skal bidra til å holde rein borte fra innmark mest mulig effektivt etter slipp av rein på vårbeite i Herringbotnet. Samtidig er målet at økt kommunikasjon og samarbeid mellom landbruket og reindrifta skal redusere konfliktnivået mellom næringene og redusere antallet rein på innmark. I praksis skal dette løses ved å ansette en ekstra ressursperson i to måneder. Denne personen skal føre økt tilsyn og holde reinen borte fra innmarka, i tillegg til å føre jevnlig dialog med reindrifts- og landbruksnæringa.

Dialoggruppe
Vefsn kommune opprettet i 2015 en dialoggruppe med representanter fra reindriftsnæringa og landbruksnæringa, hvor Fylkesmannen i Nordland også deltar. Hensikten med dialoggruppa er å få bedre forståelse og kunnskap om de respektive næringenes behov og utfordringer, og om mulig finne praktiske løsninger på felles utfordringer. Prosjektet det nå er gitt tilskudd til er et resultat av arbeidet i dialoggruppa. Prosjektet er et samarbeid mellom Jillen-Njaarke reinbeitdistrikt, Vefsn Bondelag og Vefsn kommune, og gjennomføres i 2017.

Kulturlandskapsprisen Nordland til Fjære i Kjerringøy

Kulturlandskapsprisen Nordland for 2016 er tildelt bygda Fjære ved Fjære Gårdstyre. De fikk prisen for sitt arbeid med å ivareta kulturlandskapet, og samtidig gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Kulturlandskapsprisen Nordland 2016, Fjære i Kjerringøy.
Kulturlandskapsprisen Nordland 2016, Fjære i Kjerringøy. Foto: © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet

Prisen er etablert av Fylkesmannen i Nordland. Formålet er å sette fokus på landbruket sin viktige rolle som forvalter av kulturlandskapet og bærer av tradisjoner. Landbruksforum Nordland er jury, og 2016 var den 20. gangen at prisen ble delt ut.

Fjære ligger på Kjerringøy i Bodø kommune. I bygda er det mer enn 180 eiendommer og ca. 90 fastboende. Det er 4 aktive gårdsbruk, som i 2016 hadde til sammen 82 melkekyr, 109 øvrige storfe, 294 sau og 383 lam. I tillegg er det ett bruk som driver med grasproduksjon for salg. All innmark som ikke skal beites er gjerdet inn, mens de øvrige arealene er gjort tilgjengelige for beitedyra. I tillegg beites det i Fjære naturreservat.

I begrunnelsen for tildeling la juryen vekt på at Fjære Gårdstyre har stimulert til samarbeid, bidratt til å gjøre utmarka tilgjengelig for beitebruk, og lagt til rette for allmenn ferdsel.

Kulturlandskapet på Fjære framstår som åpent og innbydende, fra havet og gjennom hele bygda. Beitinga gjør kulturminner synlige, og den sørger for at artsrikdommen i beitemarkene opprettholdes.

Prisen ble overrakt av fylkesmann Hill-Marta Solberg under åpningen av fylkestinget i desember. I talen la hun vekt på at bygda Fjære og Fjære Gårdstyre gjør en ekstraordinær innsats for å ivareta kulturlandskapet, og samtidig gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

I takketalen beskrev Fjære Gårdstyres leder, Jan Hugo Wickstrøm, Fjære som ei «ja-bygd» hvor innbyggerne jobber godt sammen. Gårdstyret har også vedtektsfestet at de skal arbeide for en bærekraftig utvikling av kulturlandskapet, og han så prisen som et bevis på at verdiene i bygda forvaltes på en god måte.