Fylkesnytt fra Nordland 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om regionale forvaltningsplaner for gåsebeite i Nordland.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Tilskudd til gåsebeite - regionale forvaltningsplaner for gås i Nordland
• Skog og klima i Nordland
• Klimaendring i nord - Hvor går Graminor?
• Inn på tunet (IPT) - informasjonsprosjekt

 

Tilskudd til gåsebeite - regionale forvaltningsplaner for gås i Nordland

I 2006 ble det gjennom jordbruksavtalen innført et miljøtilskudd for at hvitkinn- og kortnebbgås skal kunne beite fritt på dyrka mark. Disse artene mellomlander i Nordland og Nord-Trøndelag, hvor de bygger opp kroppsreserver før de drar videre til Svalbard for å hekke.  

Kortnebbgås i Vesterålen. Foto: Ingunn Tombre 

Fylkesmannen i Nordland har i 2009 fordelt 1,25 millioner kroner til bønder som forplikter seg til ikke å skremme gjessene. I fylket er det innvilga tilskudd til 92 bønder med til sammen 9 336 dekar. Fylkesmannen har brukt tre satser avhengig av hvor stort beitetrykket har vært; kroner 259,- pr. dekar, kroner 161,- pr. dekar eller kroner 74,- pr. dekar. Mesteparten av arealet er i Vesterålen, men det er også noe på Helgeland.

Fylkesmannen har lagt Forvaltnings-plan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Vesterålskommunene til grunn for tilskuddsforvaltningen i Vesterålen. Den regionale forvaltningsplanen  er utarbeidet i samarbeid mellom faglagene i landbruket, Norsk ornitologisk forening, Norges jeger og fiskerforbund, kommunene og Fylkesmannen og var ferdig vinteren 2007/08. Planen har hovedfokus på kortnebbgås og hvitkinngås, siden disse artene beiter store jordbruksarealer i regionen.

Hvitkinngås i Vesterålen. Foto: Ingunn Tombre

I 2009 blir en forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås utarbeidet for Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega kommuner på Helgeland. Planen følger samme mal som den for Vesterålen.

•  
  •  
    •  
• Les mer om tilskudd til gåsebeiter og gåseforvaltning hos Fylkesmannen i Nordland
• Les mer om om gåsebeite i Nordland i 2009 hos Fylkesmannen i Nordland
  
  

 
Skog og klima i Nordland

Som en oppfølging av prosjektet Kystskogbruket ble prosjektet ”Økt verdiskapning i Nordlandsskogbruket” nylig etablert i Nordland. Det overordnete målet er å fordoble den årlige avvirkninga i Nordland innen 2020, for å øke verdiskapningen og samtidig bidra til oppnåelse av regjeringas klimamål.

Hvordan kan økt hogst bidra til regjeringens klimamål?
Bruk av tre kan bidra til redusert CO2-utslipp og økt karbonlagring. Trevirke kan erstatte andre, mer energikrevende byggematerialer, samtidig som det bindes karbon i hele livsløpet (ca 0,8 t CO2 pr m3). Utslippsreduksjonen ved bruk av tre i stedet for andre materialer utgjør ca 0,8 tonn CO2 pr m3.

Trevirke er en fornybar energikilde og dersom for eksempel kullbasert strøm erstattes med trebasert energi, reduseres CO2-utslippet med ca 1 tonn per m3 virke. For å øke bruken av tre må avvirkninga i Norge økes. For at økt avvirkning skal være forsvarlig klimamessig og økonomisk, kreves det imidlertid mer skogkulturinnsats og skogsveibygging.

Gjennom økt skogproduksjon kan virkesuttak og karbonbinding i skog økes samtidig. Tiltak som fremmer skogproduksjonen er bl.a. skogreising, tettere planting, treslagskifte, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling. Slik aktivitet har imidlertid vært betydelig redusert eller stoppet helt opp det siste tiåret. Styrking av det offentlige/private veiledningsapparatet og tilskudd til skogkultur og skogsveibygging vil kunne fremme oppbygging av skogressurser, og uttak og bruk av trevirke.

Skog og klima. Foto: Sonja Klotz

Klimaskogprogram
Melding om Kystskogbruket foreslår et klimaskogprogram med skogreising/treslagskifte på 5 mill daa i kystskogbruket, de kommende 50 årene. Regjeringa svarte i LMD`s klimamelding (St.meld.nr. 39 (2008-09)) med å foreslå planting av 1 mill daa skog på nye arealer i Norge i løpet av de kommende 20 årene. Som et første trinn i arbeidet arrangerer prosjektet Kystskogbruket en konferanse om klimaskog i Bodø 1.- 2. Oktober. Resultatene herfra vil danne grunnlag for arbeidet med klimaskogprogrammet.

• Les Melding om Kystskogbruket (pdf) 
• Les mer om Klimaskogkonferansen hos Fylkesmannen i Nordland
   

Klimaendring i nord - Hvor går Graminor?

Gårdbrukerne i Nord-Norge har ikke lenger tilgang til såvarer for grasvekster tilpasset klimaet. Importerte grassorter fra sør fortsetter veksten etter at lysmengden er blitt for liten for fotosyntese om høsten og har redusert overvintringsevne. De gamle nordlige grassortene er ikke lenger tilfredsstillende ettersom de gir for lave avlinger.

Klimameldinga og Forskningsrådets nye matprogram erkjenner og møter langt på vei utfordringene som landbruket står overfor i et endret klima. I denne situasjonen er det beklagelig at Graminor ønsker å flytte sin sortsutvikling i landsdelen fra Bodø til Tromsø. Storparten av landbruksproduksjonen i landsdelen skjer i kyststrøk med svært ustabile vintre, med de konsekvenser dette har for overvintringsevnen. I Bodø er det mulig å prøve ut og selektere nye sorter i et klima som har disse utfordringene. Tromsø har fortsatt stabile vintre med snødekke. Tromsø ligger dessuten så langt nord at daglengderegulering av veksten med utgangspunkt i daglengde i Tromsø vil gi et redusert avlingspotensiale for Sør-Troms og Nordland der hoveddelen av landbruksproduksjonen skjer.

Landbruksnæringa og -forvaltningen i landsdelen har etterlyst en faglig begrunnelse for Graminors valg av fremtidig lokalisering for sortsutvikling for landsdelen. Graminor begrunner sitt valg med at Tromsø har et sterkt faglig miljø, noe som vil lette fremtidig rekruttering av forskere. Det er reist spørsmål fra landsdelen til Graminor om de er kjent med det sterke biologiske miljøet ved Høgskolen i Bodø når de har gjort sine vurderinger av faglige miljøer i landsdelen. Graminor har heller ikke svart på spørsmål om hvordan en skal møte utfordringen med ustabile vintre og daglengdespørsmålet ved lokalisering til Tromsø. Graminor har til nå ikke ønsket å bidra til en faglig dialog med landsdelens representanter for næring, forskningsmiljø og forvaltning om hvordan utfordringene og mulighetene som klimaendringen gir for den nordlige landsdelen skal møtes i Graminors nye strategi for selskapet. Dette er svært beklagelig og uheldig for den videre utviklingen av landbruket i nord.

Det haster for landsdelen å bygge opp ny kompetanse på daglengde, temperatur og overvintring for å utvikle nye sorter. Ikke bare av gras, men også andre protein- og energirike fôrslag. Nye fôrsorter vil kunne bidra til mer lønnsom husdyrproduksjon og samtidig et mer miljøvennlig landbruk i nord fordi behovet for å importere innsatsfaktorer kan reduseres betydelig. Bedre fôrsorter er også en forutsetning for økning av den økologiske produksjonen i landsdelen.
 

Inn på tunet (IPT) - informasjonsprosjekt

Inn på tunet er eit av dei strategiske satsingsområda i Fylkesmannen sin næringsstrategi for landbruket i Nordland 2007-2009. Fylkesmannen i Nordland har i fleire tidlegare prosjekt arbeidd med Grøn Omsorg. Omgrepet har i dag har fått fellesnemninga Inn på tunet (IPT), og skildrar landbruket som tenesteytar i samarbeid med skule, helse- og sosialsektoren. Fylkesmannen sin  innsats har, i samarbeid med gode alliansar, ført til eit mangfald av gardsbruk som har tilbod innan pedagogisk landbruk, rusomsorg, psykiatri, demente, arbeidstrening, naturopplevingar, oppvekst- og fritidsaktivitetar.

Fylkesmannen si IPT-nettside skal spegla mangfaldet som oppstår når landbruket sine ressursar blir nytta til beste for storsamfunnet. Gardbrukarane skapar positive arbeidsplassar og utviklar ei vekstnæring. Storsamfunnet får helsefremmande, meistrings- og læringstilbod i tillegg til positive opplevingar med natur og gardsbruk som ramme. Prosjektet Grøn omsorg og kunnskapsformidling blir avslutta denne hausten. Eit av tiltaka er informasjon om IPT. Gjennom dei gode døma, portrettintervju, artiklar og videofilm skal nettsida vera ein stad for inspirasjon og informasjon om Inn på tunet. Etter prosjekt-perioden blir IPT ein del av den vanlege drifta på landbruksavdelinga og blir knytt til det statlege Inn på tunet-løftet.

Inn på Tunet. Foto: Ingeborg Tangeraas

• Les meir om Inn på tunet-aktiviteten i Nordland hos Fylkesmannen