Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 1/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om Kickoff for ”Inn på tunet-løftet” i Oppland og Hedmark.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om Kickoff for ”Inn på tunet-løftet” i Oppland og Hedmark.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Radioaktivitetsovervåking i Oppland

Oppland har fremdeles mange småfebesetninger som er underlagt radioaktivitetsovervåking gjennom Mattilsynet etter Tsjernobylulykken i 1986. 281 sauebesetninger fra 11 kommuner (Valdres, Nord- og Midt-Gudbrandsdal) deltok på måling høsten 2009, og 112 besetninger ble pålagt nedforing fra 1 til 6 uker.  Det er en økning i forhold til 2008 hvor 262 besetninger ble målt og 98 besetninger pålagt nedforing. Til sammenlikning kan det nevnes at i Hedmark er 23 besetninger pålagt nedforing og i Nord-Trøndelag 34 besetninger.

Radioaktivitetsovervåking i Oppland 2009

Kommune

Antall sauebesetninger
med måling av dyr

Antall sauebesetninger
som ble pålagt nedforing

Dovre

40

21

Lesja

17

14

Vågå

65

19

Nord-Fron

34

10

Sel

32

13

Ringebu

27

 8

Sør-Aurdal

 9

 0

Nord-Aurdal

 5

 0

Vestre Slidre

15

 9

Øystre Slidre

24

13

Vang

13

 5

Sum 

281

112

 
Det blir som tidligere, etter søknad, gitt kompensasjon for kostnader ved målinger og erstatning for nedforingskostnader  som følge av radioaktivitet, samt erstatning for sau krepert eller nødslakta i nedforingsperioden.
 

UMB-studenter på taubaneutferd i Oppland

Initiativrike studenter
Som følge av lite fokus på driftsteknikk i skogbruket på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tok like godt studentene selv ansvar for å komme seg til skogs og lære mer om drift i vanskelig terreng. Studentene ønsket å lære mer om taubane og avvirking i områder som er for bratt til konvensjonell hogst.

Utferden startet med en gjennomgang inne på Skogbrukets kursinstitutt (SKI) på Honne, Biri. Fagsjef i driftsteknikk, Truls Erik Johnsrud, hos SKI, sammen med seniorrådgiver Nils Olaf Kyllo, Skog og Landskap tok studentene gjennom ulike problemstillinger og løsninger med skogsdrift i bratt terreng.

Et spleiselag mellom FMLA Oppland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane gjorde overnatting og en hyggelig kveld på Honne mulig for studentene.

Lokal vinsjprodusent
Trygve Owren a/s på Vingrom produserer, i tillegg til Prinoth løype-/prepareringsmaskiner, vinsjer til taubaner. Et fabrikkbesøk hos Owren var en selvfølge for studentene før turen gikk til skogs.

Entreprenør fra Sogn
Torbjørn Frivik, eier av Frivik taubanedrift a/s, hadde kommet ens ærend over fjellet for å demonstrere en av sine to lastebilbaserte Mountykraner for storøyde studenter.

Dette utstyret ruver! Ståltauet på 22 mm fra det høye tårnet på MAN-lastebilen går flere hundre meter opp i lia. Oppe i hogstfeltet jobber to mann og feller tre med motorsag og stropper fast tømmeret før den radiostyrte løpekatten på 1,2 tonn vinsjer opp og drar med seg tømmeret ned til standplassen. På krana sitter sistemann og tar seg av kvistingen for til slutt å kappe tømmeret før det legges på lunna klart til henting.

     Lastebil med taubanen.
Lastebil med taubanen. Foto: FM i Oppland

Miljøvennlig hogst
Avvirkingen blir gjort uten terrenginngrep. Det eneste som synes er sporene etter støvlene til karene som jobber oppe i lia. Dette la også studentene merke til og de var mektig imponert over hvor miljøvennlig denne formen for hogst var.

Mjøsen Skog spanderte kaffe og lunsj på forsamlingen i baksida i Øyer. Skogsjef Johannes Bergum orienterte om Mjøsen sin virksomhet og prosjektleder Trond Prestrud fortalte om driftsopplegget i Øyer.

Fylkesmannen i Oppland takker alle som har bidratt til å gjøre denne fagturen for UMB-studentene mulig.

Kickoff for ”Inn på tunet- løftet” i Oppland og Hedmark

Inn på tunet-løftet logo

Nærmere 60 er påmeldt til informasjonsmøte om Inn på tunet-løftet på Honne, Biri den 11. mars. Kommunene er hovedmålgruppa og invitasjonen har gått ut til ordførere, rådmenn og fagansvarlige landbruk, oppvekst/skole, helse/omsorg foruten NAV.

I møtet blir det gitt informasjon om den nye muligheten til å sette fokus på utvikling av Inn på tunet tjenester og forankre disse i kommunale planer og strategier. Prosjektleder i Innovasjon Norge, Nina Glomsrud Saxrud, vil holde hovedinnlegget. Ordfører i Vågå, Rune Øygard vil fortelle om Inn på tunet-satsingen i egen kommune. Videre vil det bli satt fokus på konkrete Inn på tunet tilbud i begge fylker.

Hest på tunet.
Hest på tunet. Foto: Fylkesmannen i Oppland

I Oppland regner vi med at det finnes i alt omkring 70 Inn på tunet tiltak. Disse er svært varierte i type tilbud og omfang. Flere større tiltak finnes i de bynære områdene rundt Gjøvik og Lillehammer. En ny type tilbud siste året har vært ”Gården som læringsarena - voksenopplæring for innvandrere” som nå er i gang i kommunene Gjøvik og Vestre Toten.
 

23 000 gjester på gards- og stølsbesøk i Valdres i 2009 

Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark, gjennomførte hausten 2009 ei spørjeundersøking mellom deltakarane i gards- og stølsturismeprosjektet i Valdres for å få meir kunnskap om tydinga av denne næringa i regionen.

Fylkesnytt: Barn og dyr på stølen.
Barn og dyr på stølen. Foto: Fylkesmannen i Oppland.

Det er sett på likskapstrekk og forskjellar mellom gards- og stølsturismen i Valdres og nasjonalt ved å trekkje samanlikning med medlemsundersøkinga Hanen, bransjeorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat, gjennomførte sommaren 2009. Det er også gjort enkelte samanlikningar med situasjonen for reiselivet generelt.

Resultata frå sommarsesongen 2009 viser at reiselivet både nasjonalt og i Valdres opplevde ein nedgang, medan det er vekst i bygdeturismen. Veksten hjå gards- og stølsturismevertskapa i Valdres er større enn i landet elles – og det er stølane som veks mest.

Sanddale-støl i Oppland.
Sanddale-støl i Oppland. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Aktørane innan bygdeturismen har stor tru på framtida. Optimisme pregar også gards- og stølsturismen i Valdres - aller mest optimistiske er stølsturismevertskapa der 100% er anten ”ganske eller svært optimistiske”.

Dei viktigaste kanalane for å nå ut til marknaden med informasjon om gards- og stølsturismen er regionale brosjyrar og vertskapas eigne heimesider. Undersøkinga viser også at informasjon andre reiselivsbedrifter gjev om tilboda er svært viktig.

Sjølv om omsetnaden er låg i gards- og stølsturismen i Valdres, kan timebetalinga likevel vera god. Stølssesongen er kort; - for mange berre kring 8 veker. Fleire av bedriftene har berre ope 1- 2 dagar i veka.

Det finst fleire døme på verksemder som har eit betydeleg økonomisk omfang, men framleis er det ei typisk tilleggsnæring på aktive gardsbruk. Tilboda er i ein utviklings- og utprøvingsfase.

Anslag viser at omsetnaden mellom deltakarane i gards- og stølsturismeprosjektet i Valdres i 2009 ligg i området 10 - 12 millioner kroner. Dette gjev ringverknadar for næringslivet på minst 5 - 6 millioner kroner. I tillegg kjem overrislingseffektar for regionen. 

Gards- og stølsturismen har ei rolle i merkevarebygginga av Valdres. Til ein viss grad fungerer dei opne gardane og stølane som utstillingsvindauge for Valdres.


Robøle-støl. Foto: Fylkesmannen i Oppland
 

Vellykket tilskudd til gammalnorsk spælsau

Fra 2005 innførte Oppland som eneste fylke et regionalt miljøtilskudd til gammalnorsk spælsau, som sammen med grå trøndersau var klassifisert som bevaringsverdig sauerase. Det første året fikk 31 besetninger med ca. 1500 dyr tilskudd - og mange av disse var ikke kjent for raselaget for gammalnorsk spælsau. I 2009 hadde dette tallet økt til mer enn 2700 dyr fra til sammen 53 besetninger. Antallet kjente besetninger og dyr på landsbasis har faktisk blitt så stort at rasen ikke lenger vurderes som truet, og i Oppland tar vi gjerne litt av æren for det!

I samarbeid med raselaget, Sauekontrollen og Norsk Sau og Geit ble det utarbeidet et opplegg for innsamling av stamtavler og registrering i Sauekontrollen. Det er nå et krav at alle dyr, voksne og lam, må være registrert i Sauekontrollen for at en skal få tilskudd for dem. Dette betyr også mye for å ha oversikt over bestanden og kunne drive et godt avlsarbeid.

Lista med bevaringsverdige saueraser er utvidet siden 2005, men det er bare tre søkere som har søkt og fått tilskudd for andre raser (rygja, blæset og den opprinnelige dalasauen). Sauekontrollen har imidlertid registrert en rekke besetninger i Oppland av dalasau og noen av de andre rasene også. De norske storferasene får nasjonalt produksjonstilskudd og er ikke tatt med i det regionale miljøtilskuddet.

    

Gammalnorsk spælsau.
Gammalnorsk spælsau. Foto: Anna Rehnberg, Skog og landskap

Gammalnorsk spælsau stammer fra den gammelnorske sauen, som har gitt opphav til dagens spælsauraser. Den regnes som den mest opprinnelige typen sau her i landet og er etterkommer etter en type sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid. Ut fra rasestandarden kan både værer og søyer ha horn eller være kollete. De skal ha kort hale uten ullhår, kronelokk og tydelig pannelugg, små ører og livlige øyne. Ellers er det stor variasjon i farge og eksteriør.

Til toppen