Fylkesnytt fra Oppland 1/2011

Årets første fylkesnytt kommer fra Fylkesmannen i Oppland, blant annet med nytt om beitebruksprosjektet i Oppland. Prosjektet tar blant annet for seg elektronisk overvåkning, gjerdeprosjekter og ulike former for organisering av beitelag, og har som mål å inkludere 60 beitelag i løpet av prosjektperioden.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Mye økologisk mat på Håndball-EM på Lillehammer i desember
• Beitebruksprosjektet i Oppland
• Tar temperaturen på Opplandslandbruket
• Opplandsgarden passerte 200 dekar i 2010
• På jakt etter økologiske og lokale matvarer
• Tilbud om Inn på tunet kvalitetssikring til rundt 100 gårder
• Aktivt kulturlandskapsår i Nordherad
• Desentralisert landbruksutdanning i Valdres
    

Muen i den blå timen. Begge foto: Helge Stikbakke

Venabygdsfjellet jula 2010

 

Mye økologisk mat på Håndball-EM på Lillehammer i desember

Håndballspillere, pressefolk, frivillige og publikum ble servert så mye økologisk mat som mulig under EURO 2010 på Lillehammer. Eksempelvis var alt av kaffe, vafler og frukt på arenaen økologisk! Håndballforbundets VIP-servering var heløkologisk og en egen ”øko-kiosk” tilbød i all hovedsak økologiske retter.
 
Håndballjentene og Håndballforbundet gav mye skryt av den økologiske maten. Også publikum gav positiv respons.

Fylkesmannen gav økonomisk støtte til merarbeidet med å tilrettelegge for økologisk matservering og deltok også på informasjonsstand om økologisk mat og på stand der TINE delte ut smaksprøver på økologiske TINE-produkter.

Stor interesse for økologisk mat på håndball EM. Foto: Fylkesmannen i Oppland.

Se ellers Fylkesmannens nettsider om

• Økologisk mat på Håndball-EM på Lillehammer og
• Stor interesse for økologisk mat på håndball-EM

Beitebruksprosjektet i Oppland

Beitebruksprosjektet i Oppland har hatt et aktivt og interessant år. Hovedoppgavene har vært planarbeid, utprøving elektronisk overvåkning, bistand i gjerdeprosjekter og vurdering av ulike former for organisering av beitelag.  

Det er nå vel 30 beitelag som deltar i prosjektet og målet er at 60 beitelag blir med i løpet av prosjektperioden. Målene for prosjektet er ellers å bidra til:

• Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling for beitebrukerne  
• Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi basert på bruk av ekstensiv beitemark
• Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd ved beitebruk i utmark
• Større effekt av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder og kulturlandskap

Erfaringer etter første driftsår
Selv om prosjektet bare har drøyt et driftsår, er det mulig å måle en viss positiv trend på følgende punkter:

1. Flere tilbakemeldinger om nye beitelag som ønsker å delta i prosjektet. 
2. Flere beitebrukere som hadde planlagt å slutte fortsetter på grunn av motivasjonsfaktorer som elektronisk overvåkning og bedret samarbeid innen beitelaget.
3. Antall tiltaksplaner i beitelagene er økende, og flere kommuner er i gang med å vurdere rullering/revidering av beitebruksplanene.
4. Flere beitelag har gjennom elektronisk overvåkning og økt samarbeid, økt og bedret sitt tilsyn i utmark. 
5. Fokuset på gjerdehold har også fått en opptur.

Ønsker du ytterligere opplysninger om prosjektet, så ligger rapporten for prosjektet i 2010 på Fylkesmannens hjemmesider under landbruk og Beitebruksprosjektet i Oppland.

Tar temperaturen på Opplandslandbruket

Fylkesmannen i Oppland har benyttet Senter for Bygdeforskning til å ”evaluere” Opplandslandbruket ved at de landsomfattende undersøkelsene ”Trender i norsk landbruk” har blitt foretatt overfor et ekstraordinært stort utvalg bønder i Oppland i 2008 og 2010. Spørreundersøkelsen i fylket gikk til bortimot 1000 bruk både i 2008 og i 2010. Begge år var svarprosenten omkring 50.

Undersøkelsen kartlegger bøndenes egne vurderinger omkring økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i landbruket. Vi vil her vise resultatene for et par sentrale temaer.

Framtidig drift
”Vil du anbefale noen av barna å ta over bruket etter deg?” Av de som har barn ble det svart slik i Oppland for disse to årene:

	2008	2010
Ja	59 %	61 %
Nei	14 %	13 %

 

Det var liten forskjell mellom disse to årene. Et klart flertall av bøndene vil stadig anbefale barna å ta over bruket.

Økonomi de siste 5 årene
”Endret det økonomiske resultatet fra gårdsdriften seg i positiv eller negativ retning de siste fem årene?”

	2008	2010
I positiv retning	16 %	21 %
Ingen endring	24 %	26 %
I negativ retning	53 %	45 %

Det var en del flere som opplevde at økonomien hadde endret seg positivt de siste årene i 2010 enn det var ved undersøkelsen i 2008, men andelen var fortsatt bare 21 % i 2010.

Økonomi de neste 5 årene
”Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ retning de neste fem årene?”

	2008	2010
I positiv retning	32 %	18 %
Ingen endring	21 %	25 %
I negativ retning	29 %	36 %

Her har det vært et nokså markant fall fra 32 % til 18 % i perioden for de som ser for seg at det økonomiske resultatet vil endre seg i positiv retning framover.
 

Opplandsgarden passerte 200 dekar i 2010

Jordbruksareal pr foretak i Oppland har - som i resten av landet - økt litt år for år som følge av at noen foretak legges ned og de gjenværende leier mer areal. I 2010 passerte gjennomsnittet 200 dekar - basert på statistikk fra produksjonstilskuddene.

I Oppland er bruksstørrelsen stadig noe under landsgjennomsnittet, som er på 220 dekar jordbruksareal. I Oppland er det imidlertid stor variasjon og de regionale forskjellene er store. I Valdres og Nord-Gudbrandsdal er gjennomsnittsbruket 170/180 dekar, i resten av Gudbrandsdalen ca 190 dekar, mens det på flatbygdene (Gjøvikregionen og Hadeland) er på nesten 240 dekar.

 

Utviklingen i antall foretak som søkte produksjonstilskudd i Oppland de siste ti årene er vist her:

Dato	Antall foretak	Nedgang fra foregående år	Prosent nedgang
2010	5 100	127	2,4
2009	5 227	117	2,2
2008	5 344	64	1,2
2007	5 408	82	1,5
2006	5 490	74	1,3
2005	5 564	123	2,2
2004	5 687	191	3,2
2003	5 878	290	4,7
2002	6 168	264	4,1
2001	6 432	185	2,8
2000	6 617

 
Siden 2008 har antall samdrifter i mjølkeproduksjonen avtatt sterkt; noe som har sammenheng med at særlig mange to-bruks samdrifter oppløses og erstattes av kvoteleie. Ved oppløsning av en samdrift blir det ett foretak mindre som søker produksjonstilskudd og dette påvirker statistikken en god del i et fylke som Oppland der det på det meste (i 2008) var 400 samdrifter.

På jakt etter økologiske og lokale matvarer

I november 2010 gjennomførte Økoløft Hadeland en undersøkelse av elleve dagligvarebutikker på Hadeland for å kartlegge tilgjengeligheten av økologisk og lokale matvarer i regionen. Butikkene som deltok i undersøkelsen var Spar Brandbu, Eurospar Lunner, Rema 1000 Brandbu, Rema 1000 Jevnaker, Coop marked Brandbu, Coop Mega Jevnaker, Kiwi Brandbu, Kiwi Jevnaker, Kiwi, Roa, Kiwi Grua og Joker Kalvsjø.  Resultatet av undersøkelsen var svært positiv og viste at mange butikker var positive til økologisk mat og ønsket å satse sterkere på dette området i fremtiden.

Coop Mega på Jevnaker ble kåret til Hadelands beste økobutikk. Butikken hadde flest økologiske varer og ett svært godt utvalg av økologisk frukt og grønt. Butikksjefen Monika Myhstuen var godt fornøyd med prisen. Hun sier at de har en bevisst satsing på økologiske varer og at etterspørselen etter slike produkter har vært økende de siste årene. I de andre to kommunene var det Eurospar på Lunner og Spar i Brandbu som merket seg ut med sitt rike sortiment av økologisk varer. Eurospar på Lunner hadde Hadelands beste sortiment på økologisk kjøtt og pålegg, og Spar på Brandbu var desidert best på hyllemerking. Flott for kundene!

Når det gjelder lokale produkter er det Joker på Kalvsjø som er flinkest på Hadeland, de hadde bl.a. lokale egg, gulrøtter og honning i sortimentet.
  

Tilbud om Inn på tunet kvalitetssikring til rundt 100 gårder

KSL MATMERK drifter det nyutviklede kvalitetssikringssystemet for Inn på tunet og formidler verktøyet til alle tilbydere som Fylkesmannen har adresse til.

Inn på tunet. Foto: Fylkesmannen i Oppland 

I Oppland har vi liste over i alt 108 Inn på tunet-gårder ved årsskiftet 2010/2011. Det vil si gårder som enten har aktiv IPT drift eller er i startgropa. Noen av disse har altså ikke kommet helt i gang med sine Inn på tunet tiltak, men vi antar at i alle fall 75 – 80 gårder har aktive tiltak gående - i større eller mindre omfang.

Tiltakene er svært varierte i type tilbud og omfang. Flest tiltak finnes i de bynære områdene, Gjøvik- og Lillehammerregionen. Denne oversikten viser spredningen av gårdene i lista vår på de ulike regionene:

Nord-Gudbrandsdal 16

Midt-Gudbrandsdal 18

Lillehammerregionen 19

Gjøvikregionen 27

Hadeland 17

Valdres 12

     

Aktivt kulturlandskapsår i Nordherad

I det nasjonalt utvalgte kulturlandskapet Nordherad har det vært et aktivt år med bl.a.

• Grendemøte om utnytting av eksisterende driftsbygninger i mars
• Skjøtselskurs i juni
• Laserskanning av vegetasjon, terreng og kulturminner
• Studietur til Sør-Tyrol i oktober
• Tilskudd til restaurering av 13 verneverdige bygninger
• Ferdige forslag til drifts- og skjøtselsplaner for åtte eiendommer

Så langt har 18 grunneiere fått tilbud om tilskudd til bygningstiltak og/eller skjøtselstiltak. Til sammen 940 000 kroner er fordelt på restaurering av verneverdige bygninger. Videre er 255 000 kroner satt av til første utbetaling i 2011 av årlige drifts- og skjøtselstilskudd knyttet til fireårige avtaler. Det er stort spenn i tiltakene, ikke minst ved at flere små bruk har kommet med tiltak i løpet av 2010.

Les mer om kulturlandskapet Nordherad i Vågå:

• Kulturlandskap: Nordherad i Vågå
• Tørt og kalkrikt i Nordherad  

Nordherad er et aktivt jordbruksområde i den sørvendte lia på nordsida av Vågåvatnet vest for Vågåmo. Det er 49 landbrukseiendommer med ca. 5000 daa jordbruksareal i området, og 34 av disse er i sjølstendig drift, de fleste med husdyr. Naturverdiene er av internasjonal verdi - det ekstremt nedbørfattige klimaet og de spesielle jordbunnsforholdene gir grunnlag for en artsrik ”steppevegetasjon”. I tillegg har Nordherad Norges tetteste samling av freda landbruksbygninger. I 2009 ble Nordherad valgt som ett av 20 utvalgte kulturlandskap i Norge som skal få en langsiktig forvaltning basert på frivillige avtaler med grunneierne.

Nordherad. Foto: Fylkesmannen i Oppland.
 

Desentralisert landbruksutdanning i Valdres

Faglaga i landbruket i Valdres, Valdres Natur- og Kulturpark, kommunane, Valdres Landbruksrådgiving og Fylkesmannen i Oppland har gått saman for å tilby ei pakke med landbruksfaglege kurs. Målet er at fleire skal bli interessert i å utvikle gardsdrifta si og å skape eit sterkare fagmiljø innanfor landbruket i Valdres. Kursa er støtta av KSL Matmerk og bygdeutviklingsmidler for Valdres.

Mange nye bønder på inspirasjonskveld
Det er allereie gjennomført eit inspirasjonsseminar der 60 nye og komande gardbrukarar i Valdres let seg inspirere av humørbonden Geir Styve. - Våg å finne på noko, våg å vise god galskap, å vere litt annleis og å strekke dykk litt lenger! sa Styve. Han prata varmt om dei verdiane som ligg i bygdesamfunnet og i landbruket. Samhald mellom yrkeskollegaer, humor og humør er viktig når ein skal skape seg ein arbeidsplass på garden.

Ein stor del av dei nye bøndene gav uttrykk for at dei ynskjer å delta på faglege aktivitetar framover. Det blir nå gjennomført ein studietur til Hallingdal i januar for å sjå nærare på mjølkeproduksjon, sauehald og tilleggnæring. Det kjem vidare til å bli utvikla fagkurs for både unge og etablerte bønder innan mjølkeproduksjon, sauehald, planteproduksjon og andre aktuelle tema.

Det vil også bli etablert ei mentorordning der ressurssterke gardbrukarar kan inspirere og gje råd og tips til nyetablerte eller komande gardbrukarar.
 

Deltakere på inspirasjonskurs. Foto: Magnhild Strand.