Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 1/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om tradisjonell seterdrift som taper terreng.

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om tradisjonell seterdrift som taper terreng. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Tradisjonell seterdrift taper terreng

Stadig færre driver tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon, i tråd med at antall foretak med mjølkeproduksjon reduseres. Men antallet beitende dyr i utmark øker, og det samme gjør oppslutningen om organisert beitebruk.

Fra 2004 til 2011 er imidlertid andelen mjølkeprodusenter som fortsatt er på setra ganske konstant, spesielt i Nord-Gudbrandsdalen.

Kyr på beite

Kyr på beite (Foto: Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland)

De store seterkommunene har likevel stort frafall. I Valdres er reduksjonen i antall aktive enkeltsetrer på 25 prosent i samme periode. Av enkeltsetrene ligger 216 i Valdres, som tross nedgangen fortsatt er den store seterregionen – også i nasjonal sammenheng. I 2011 var det 393 enkeltsetrer og 33 fellessetrer i drift i Oppland. De som drev tradisjonell enkeltseterdrift i 2011 kunne få et regionalt miljøtilskudd på opptil 37 000 kroner i fjor.

Arealet med innmark som blir slått i seterområder har gått ned med 11 prosent 2007-2011, mens det 2004-2007 var tilnærmet konstant. Arealet med innmark som beites i seterområdene har imidlertid vært ganske konstant etter at tilskuddet til dette formålet ble innført i 2005. Tilskuddsatsene for disse arealene ble redusert en del ved siste rullering av regionalt miljøprogram i 2008.

I organisert beitebruk har det vært en økning i sauetallet på ca. 11prosengt og i antall storfe på ca. 31 prosent i perioden 2007-2011. For storfe innebærer dette også at andelen storfe på utmarksbeite som er med i organiserte beitelag har økt fra 32 prosent til 38,5 prosent. I 2004 var andelen bare 23,4 prosent.

Regionale miljøtilskudd til geitehold, økte med 6,9 prosent 2007-2011, og har økt 11,6 prosent fra 2005.

Antall kastrater av storfe har økt fra 1024 til 1358 dyr fra 2009 til 2011. Tilskuddet til kastrater ble innført i 2009 for å stimulere en produksjon med større utnytting av beite som del av forgrunnlaget.

Arealet med innmarksbeite som får produksjonstilskudd har økt fra 155 424 daa i 2007 til 161 732 daa i 2011. Totalt sett tyder dette på at Opplands-bøndene satser sterkt på beitebruk. Beitemarka er da også en svært viktig ressurs for landbruket i fylket vårt.

Sauer på beite

Sauer på beite (Foto: Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland)

 

Hvordan gi god veiledning om istandsetting og fornyet bruk av eldre landbruksbygg?

Mjøsmuseet og fylkesmennene i Hedmark og Oppland arrangerte nylig et arbeidsseminar om fornyet bruk av tomme landbruksbygninger. Hovedspørsmålet var hvordan vi kan sikre god og lett tilgjengelig rådgivning for de som eier disse bygningene.
Seminaret ble holdt på Lillehammer 12. mars og samlet 22 deltakere, i hovedsak fra kommuner, museer og fylkesmennene. Deltakerne fikk høre seks innholdsrike og interessante innledninger som kretset rundt dagens tema:

  • Ole Bakkebø, landbruksdirektør i Hordaland og leder av den nasjonale arbeidsgruppa for ”Ny bruk av ledige landbruksbygninger”
  • Christen Engeloug, gardbruker på Grimset i Løten
  • Randi Eek Thorsen, prosjektleder Historiske Hadeland
  • Einar Dobloug, bygningsplanlegger i Hedmark landbruksrådgiving
  • Ole Jacob Holt, bonde og bygningskonsulent
  • Alexander Austnes, kulturvernkonsulent i Oppland fylkeskommune

I den etterfølgende diskusjonen i grupper ble det bl.a. pekt på at det er viktig at en rådgiver med kunnskap om potensialet i eldre bygninger kommer inn tidlig i prosessen. Eksisterende bygninger utgjør en stor økonomisk ressurs. Derfor er det viktig å vurdere mulighetene i dem før en bygger nytt. Ofte er det svært lønnsomt også!

Kommunen har en viktig rolle i å informere eierne om muligheter for hjelp. I dag tilbyr museenes bygningsvernrådgivere (gjelder Oppland) inntil ett gratis dagsverk om istandsetting av eldre bygninger. Hedmark landbruksrådgiving er eid av bønder og tar oppdrag med prosjektering og byggeledelse i både Hedmark og Oppland. Bedre samspill mellom disse aktørene kan være nyttig. Det ble foreslått å organisere et nettverk for å kunne formidle informasjon om de mest relevante tjenestene til bygningseiere i hvert enkelt tilfelle – fra veiledere/planleggere til håndverkere og leverandører av spesialprodukter.

Restaurering av landbruksbygg

Restaurering av seter. (Foto: Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland)

400 avlingsskadesøknader

Det har vært en svært hektisk høst og vinter for forvaltningen i Oppland. Både på landbrukskontor og hos Fylkesmannen har det vært mange lange dager i forbindelse med skader etter flom og alt regnet som kom i 2011. I underkant av 400 søknader er til behandling hos Fylkesmannen i disse dager. Vi må berømme gardbrukere som tålmodig venter på svar på sin søknad. Målet er at alle skal ha fått svar innen 1. juni.

Flomskade i potetåker

Flomskade i potetåker (Foto: Ola Rosing Eide, Fylkesmannen i Oppland)

 

“GULL” – og grønne skoger - landbruket i Gjøvikregionen samordner seg

Gjøvikregionen består av kommunene Gjøvik, Østre - og Vestre Toten, Søndre- og Nordre Land. Her fins et stort og aktivt skog- og jordbruk, aktive faglag og foreninger, rådgiving-, forsknings- og opplæringsinstitusjoner samt foredlingsbedrifter. - Nylig ble Gjøvikregionens Utviklingsforum for Levende landbruk – GULL – stiftet.

Målet med forumet er å bidra til videreutvikling og nyutvikling innenfor landbruksrelatert produksjon i regionen. Ved å være en møteplass for alle landbrukets forskjellige aktører innenfor regionen håper en å oppnå samordning og styrking av ressursene.

Fylkesmannen i Oppland har vært pådriver for dannelsen av det nye forumet og innehar sekretariat i en oppstartsfase.

Landbruket i Gjøvikregionen betjener et marked i form av nesten 70.000 innbyggere i egen region, men har også sentral plassering i forhold til hele Mjøsregionen, samt nærhet til Osloregionen.

Av de mange landbruksaktørene i regionen kan bl.a. nevnes:

  • Norsk Landbruksrådgiving Oppland dekker hele regionen og mer til, den har hovedsete i Østre Toten 
  • Bioforsk Øst har hovedsete på Apelsvoll, Østre Toten
  • Valle videregående skole med naturbruksutdanning, også den i Østre Toten.

På foredlingssiden fins

  • etablerte bedrifter som Hoff Gjøvik (potetindustri) og Kims Norge avd. Skreia (potetchips); Moelven Mjøsbruket, Biri (sagbruk), Land Sag, Odnes og Hunton Fiber, Gjøvik (treindustri)
  • lokale pakkerier for løk, potet, kålrot - og egg - har dukket opp i senere tid.

I de senere åra har også nye nettverk for de ulike bygdenæringene sett dagens lys i regionen. Organisasjoner som Mat fra Toten og Mat i Land, nettverk for Inn på tunet samt prosjekter innen bioenergi og tresatsinger kommet på plass. Satsingene er godt hjulpet av bl.a. næringshagene (Kapp næringshage i Østre Toten og Landsbyen Næringshage i Nordre Land), Skogbrukets kursinstitutt, SKI, Biri foruten kompetansemiljøer i Oppland fylkeskommune og de regionale høgskolene.

Aktivitetene i forumet vil dreie seg om bl.a. å arrangere informasjons- og tema-møter, fremme konkrete samarbeidstiltak, være høringsinstans for Regionrådet (f.eks. i regional handlingsplan) samt initiere utviklingsprosjekter for landbruk og bygdenæringer.

Onsdag 11. april arrangerer forumet et større temamøte med fokus på den nye landbruksmeldingen og hva den kan bety for regionen. Her vil det foruten flere fagretta enkeltinnlegg bli en paneldebatt der lokale politikere skal uttale seg om forholdene for landbruk og bygdenæringer i regionen.

Tømmer

Tømmer (Foto: Jon Sigurd Leine, Fylkesmannen i Oppland)

Økologisk mat til barn og unge i Oppland

For å øke forbruket av økologisk mat, mener Fylkesmannen det er viktig å bedre kjennskapen til økologisk mat blant folk flest. I Oppland satser vi i år spesielt på å øke bevisstheten rundt dette hos barn og unge og deres familier. 

I vinter har 4H Oppland gjennomført økologiske matskoler i Lunner og på Harestua. Hver matskole hadde plass til 16 deltakere i aldersgruppen fra 3. klasse og oppover, og begge matskolene ble fulltegnet. Kurslederne var lokalkjente på Hadeland og har kompetanse både på mat og ernæring samt arbeid med barn og unge. 4H-ungdommer var med og hjalp til med det praktiske arbeidet på kursene. Som avslutning på matskolene, var familiene til deltakerne samlet til servering av smaksprøver på søndag kveld. Om lag 70 personer var til bords på søndagenes avslutning.

4H Oppland har i løpet av 2012 planer om å gjennomføre flere matskoler med vekt på økologisk og kortreist mat.

Fylkesmannen gav økonomisk støtte til planleggingen av de første matkolene, og støtter også videre satsning på økologiske matskoler i regi av 4H Oppland.

Sammen med Norges Håndballforbund (NHF) Region Innlandet og Oikos – Økologisk Norge, har Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark startet et prosjekt der målet er å øke bevisstheten om sunn, økologisk mat hos små og store håndballspillere og deres familier. Idrettsarenaer er en møteplass for både barn og foreldre, og mange barn bruker mye av tiden sin i idrettshaller.  NHF Region Innlandet ser i denne sammenhengen viktigheten av å fokusere på sunt kosthold, og er opptatt av valg av økologisk mat med mye næring og energi. 

Satsningen er spesielt rettet mot Isbjørnserien som er for barn i aldersgruppen 7-9 år. På flere arrangement i Oppland og Hedmark er det i vinter og vår informasjonsstand med økologiske smaksprøver samt salg av økologisk mat. På arrangementer i april skal det deles ut matbokser med økologisk mat og budskap til til sammen 2000 barn. Lignende tiltak er planlagt for oppstartsturneringen i oktober.

4H Oppland har i løpet av 2012 planer om å gjennomføre flere matskoler med vekt på økologisk og kortreist mat.

4H Oppland har i løpet av 2012 planer om å gjennomføre flere matskoler med vekt på økologisk og kortreist mat. (Foto: Monica Kornum)

 

Til toppen