Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Buskerud 1/2015

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om ny Ringeriksbane og E16 gjennom Hole og Ringerike om går mot en avgjørelse.

Ny Ringeriksbane og E16 gjennom Hole og Ringerike går mot en avgjørelse

Et av de større samferdselsprosjektene i Buskerud på flere år, nærmer seg en avgjørelse. Det har i mange år vært arbeidet med ny trasè for ny E16 fra Sollihøgda på grensa mot Bærum, gjennom Hole kommune og fram til Hønefoss i Ringerike kommune. Det er utredet svært mange alternativer, og samtlige har fått innsigelse mot seg av et eller flere innsigelsesorgan. Fylkesmannen i Buskerud er blant de som har fremmet innsigelse til fire av alternativene, blant annet ut fra at prosjektet krever bruk av store arealer dyrka mark av beste kvalitet. De aktuelle alternativene som har vært på høring, vil kreve fra ca. 100 til 460 dekar dyrka mark av topp kvalitet avhengig av valg av trasé og lengde på tunnel. Enkelte av de aktuelle trasèene kommer også i konflikt med kulturlandskapet i området som er klassifisert med nasjonal verdi.

Ringeriksbanen har tidligere år vært vedtatt fram til Hønefoss, men har ikke fått midler til oppstart. Etter møte mellom fem departementer, berørte kommuner og innsigelsesmyndigheter i 2014, ble det besluttet å se på planene for Ringeriksbanen på nytt og nå i sammenheng med ny trasé for E16.

Samferdselsdepartementet har pålagt Statens Vegvesen og Jernbaneverket å se på om det kan være hensiktsmessig at Ringeriksbanen og E16 kan gå i samme korridor, og i tilfelle hvor felles korridor kan være aktuelt. Dette arbeidet viser så langt at tidligere vedtatt trasè for Ringeriksbanen nord for Steinsfjorden, nå synes mindre aktuell på grunn av blant annet høyere kostnader og lengre reisetid enn andre alternativer. I så fall betyr det at både Ringeriksbanen og ny E16 helt eller delvis vil kunne komme parallelt i bro over Kroksund sør i Steinsfjorden, før de fortsetter nordover gjennom kulturlandskapet forbi Vik tettsted, over Røysehalvøya og Storelva fram til sør for Hønefoss by.

De samlede konsekvensene av prosjektet er ikke allment kjent ennå. Det er opprettet en konflikthåndteringsgruppe på nasjonalt nivå som skal avklare de ulike konfliktene i prosjektet, før det fattes vedtak om hvor disse samferdselsprosjektene skal bygges.

FNs internasjonale jordår 2015

«Ta vare på matjorda – Ta vare på deg selv» er Fylkesmannens nye prosjekt knyttet til det internasjonale jordåret. Matjorda reduseres i raskt tempo, og langt raskere enn for få tiår siden. FNs organisasjon for mat- og landbruk, FAO, arbeider for å bremse denne utviklingen. Vårt prosjekt skal bidra til å øke forståelsen for hva matjorda betyr for oss mennesker i vid forstand. Vi ønsker en markering som engasjerer, stimulerer og inspirerer uavhengig av alder, sosial, kulturell eller nasjonal bakgrunn til å engasjere oss i arbeidet med å ta vare på matjorda både i areal og som levende organisme.

Prosjektet skal samarbeide med en rekke aktører og vil oppmuntre til bred deltagelse om store og små arrangement. Det er planlagt aktiviteter både i Oslo og Buskerud, men vi ønsker også at organisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner lokalt i hele landet blir inspirert til å sette et spesielt fokus på matjorda i 2015.

Matjorda er en truet og sterkt begrenset ressurs som er helt grunnleggende for vår eksistens. I dagens samfunn er det liten forbindelse og kunnskap om matjordas betydning for produksjon av mat og drikke. Prosjektet har valgt ut følgende fagtema som skal belyses i løpet av året:

  • Humusprosseser, kompostering og såjord
  • Matjorda, biologiske og organiske gjødselkilder – det organiske kretsløpet
  • Hva kan vi gjøre for å ta vare på matjorda lokalt?
  • Mennesket, matjorda og maten

Fylkesmannen i Buskerud er gjennom prosjektet «Levende matjord» også initiativtaker til «Ta vare på matjorda - Ta vare på deg selv». Prosjektet blir derfor en naturlig forlengelse av dette arbeidet i foregangsfylket.

På Verdens jorddag 5. desember, markerte Anders Næss startskuddet for FNs internasjonale jordår ved og «bade i jord» utenfor Mathallen i Oslo.
På Verdens jorddag 5. desember, markerte Anders Næss startskuddet for FNs internasjonale jordår ved og «bade i jord» utenfor Mathallen i Oslo. Foto: Øystein Haugerud

Sammen for en bedre rovviltforvaltning

Statistikken fra organisert beitebruk i Buskerud viste i 2014 en svak nedgang i lammetapet og en økning i søyetapet. Til sammen ble det tapt rundt 2700 lam og 770 søyer på utmarksbeiter i Buskerud i 2014. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig lammetap på 4,9 prosent og et totaltap for sau på fire prosent. Fra 600 medlemmer fordelt på 30 lag, ble det sluppet 31 000 søyer,
55 700 lam og 3 500 storfe fordelt på fjell-, blandings- og skogsbeiter i fylket.

Det er store forskjeller mellom fjell- og skogsbeiter når det gjelder lammetap. Gjennomsnittlig lammetap på skogsbeiter var i fjor på 8,8 prosent, mens det på fjellbeiter var 2,3 prosent. Med bakgrunn i disse forskjellene har nå flere besetninger fra midtre- og nedre Buskerud valgt å flytte sauen til fjellbeiter i øvre deler av fylket. Nyetablerte Flæfjelldrifta hadde i fjor 2300 sau på sommerbeite, og tapsprosentene var så lave som 1,7 og 1,4 prosent (hhv. lam og søyer).

Det er beitelagene i midtfylket som hadde de største tapene, hvor flere lag hadde over ti prosent lammetap. Det spesielle med beitesesongen 2014, var den ekstraordinære situasjonen med dokumentert eller antatt tap til ulv i tre kommuner i Buskerud. I alt 44 sauer ble erstattet som tapt til ulv, mens det fortsatt er gaupa som er dominerende skadegjører i våre beiteområder.

Med bakgrunn i fjorårets situasjon, har næringen i fylket nå satt ekstra fokus på å øke kunnskapsnivået om rovvilt spesielt blant beitebrukere, men også generelt blant de som ferdes mye i naturen. Bondelaget har nedsatt ei prosjektgruppe med tre representanter fra næringen (Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Sau og Geit), én fra forvaltningen (FM) og én fra Statens naturoppsyn (SNO).

Målet er et tettere samarbeid med forvaltningen, og raskere rapportering av spor/observasjoner og ev. skader på husdyr forårsaket av rovvilt. Videre skal det ses på organisering og opplæring av skadefellingslag og jegere. Det er viktig at fellingslagene har god kompetanse. Det har også vært arrangert temakvelder flere steder i rovviltregion 2 for å øke kunnskapen om ulv og ulvejakt. Disse møtene har vært et samarbeidsprosjekt mellom beitenæringen, FKT-prosjektet (Norsk Sau og Geit), Norges Jeger- og Fiskerforbund, Jakt- og Fiskesenteret og Statens naturoppsyn. Fylkesmannen berømmer næringas initiativ til å øke kunnskapen om rovvilt og for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltningen og næringen.

Lierstranda gjenåpnet for tømmertransport – gode nyheter for skogbruket

Like før nyttår ga både planutvalget i Lier kommune og det interkommunale eiendomsselskapet Eidos sin tilslutning til at Södra Cell Tofte kan inngå leieavtale med Drammensregionens Virkesterminaler (DVT). Denne avtalen er nå inngått for to år, og formålet er å etablere tømmerhavn på Lierstranda.

Skognæringen i regionene har jobbet lenge for ei tømmerhavn i Drammen, og arbeidet har nå gitt resultat. Landbruksdirektoratet har tidligere gitt tilsagn om økonomisk støtte til investeringer i flytende kaifront i Drammensområdet. Daglig leder i DVT, Stig Sorthe, kan opplyse at tømmermålingen på Lierstranda ble gjenåpnet mandag 5. januar. Det er inngått avtale med entreprenør Ivar Lærum AS om drift av terminalen. Det blir en midlertidig løsning med bruk av «Tofte-lekter» inntil permanente lektere blir kjøpt inn. Første båt med tømmer vil etter planen gå fra Lierstranda i løpet av januar.

Lossing av tømmer på Lierstranda – midlertidig «Tofte-lekter» i bakgrunnen.
Lossing av tømmer på Lierstranda – midlertidig «Tofte-lekter» i bakgrunnen. Foto: Fylkesmannen i Buskerud. Foto: Foto: Fylkesmannen i Buskerud

For skogbruket i regionene betyr dette tilgang til en tømmerhavn som sikrer leveranser av tømmer til kunder til en lavere kostnad enn i dag. Dette er et godt tiltak for skogbruket etter bortfall av produksjonen på Tofte.

For å sikre gjenværende tømmerforbrukende industri, er det viktig at skogbruket har lønnsom avsetning av det mindreverdige masse- og pallevirke, samt biprodukt fra sagbruksindustrien. Dette sikrer at sagbrukene i regionen kan opprettholde sin aktivitet. Sett i lys av dette er det gledelig at skognæringen har fått tilgang til Lierstranda som tømmerhavn. Selv om nyhetene om tømmerhavn på Lierstranda er godt nytt for skogbruket på kort sikt, er det fortsatt behov for å jobbe for ny treforbrukende industri og en varig løsning for tømmerhavn i regionen.

To fornøyde karer - Bjørn Lærum fra Ivar Lærum AS, avdelingsleder Lierstranda og Stig O. Sorthe, daglig leder i DVT.
To fornøyde karer - Bjørn Lærum fra Ivar Lærum AS, avdelingsleder Lierstranda og Stig O. Sorthe, daglig leder i DVT. Foto: Fylkesmannen i Buskerud. Foto: Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Tre Buskerudbedrifter til Grüne Woche

Blaafarveværket, Eiker Gårdsysteri og Storaas Gjestegaard representerer Osloregionen, Buskerud og sin egen bedrift på den store messen «Grüne Woche» i Berlin 16. – 25. januar. Og alle har de et forhold til gruveost! «Nå skal vi friste tyskerne til Norgesbesøk med blant annet smaksprøver på Norges eneste gruvelagrede ost», sier markeds- og informasjonssjef hos Blaafarveværket Helle Mikkelsen.

Verdens største

Dette er verdens største forbrukermesse innen landbruk, mat og reiseliv, og det er ventet rundt 500 000 besøkende, samt 5 000 journalister fra i alt 70 land. Alle de tre bedriftene ble invitert av Fylkesmannen i Buskerud til å representere eget fylke – og alle tre takket ja med det samme! De deler plass på standen med 30 andre utvalgte bedrifter fra Osloregionen, som består av alle sju østlandsfylkene.

Opplevelsesbedrift

Sandy Baldauf skal representerer Blaafarveværket under Grüne Woche. Hun er opprinnelig tysk, fra området Erzgebirge i nærheten av Dresden, men bor nå i Modum kommune i Buskerud. Hun er klar til sin femte sesong som avdelingsleder for Blaafarveværkets Koboltgruver. «På Blaafarveværket er vi svært stolte over at vi har blitt invitert til å delta som Buskeruds representant i kategorien «opplevelsesbedrift» på denne viktige profileringsarena og møteplass innen mat, opplevelser og reiseliv. Ekstra spennende er det at også gruveosten og Eiker Gårdsysteri er med og at vi sammen er valgt ut blant deltakerne fra Oslo-regionen. Osten er lagret i våre gruveganger!», sier Helle Mikkelsen.

Deltar for andre gang

Eiker gårdsysteri deltar for andre gang. Gründer Anne Marie Sando viser ostene fra Eiker. Flere av ostene er premiert flere ganger, både nasjonalt og internasjonalt. Seinest i november 2014 oppnådde ysteriet bronse i World Cheese Award i London med Holtefjell XO i konkurranse med verdens beste oster. Både Holtefjell og Gruveost er tildelt merket «Spesialitet–unik smak», et kvalitetsbevis på at det produseres ost av høy standard og med spennende smak.

Storaas Gjestegaard deltar også for andre gang. Daglig leder Solveig Storaas skal være med til Berlin. Hun er en av tre søstre som nå driver Storaas Gjestegaard, som ble etablert av deres foreldre i 1990. «På Storaas dyrker vi lidenskap av god hjemmelaget mat og med lokale råvarer. Blant annet serverer vi alltid hjemmelaget brød med svedjerug fra Sigdal, og vi har honning på frokostbordet der biene har hentet nektar fra skogene på Storaas. Gruveost fra Eiker Gardsysteri har vi også servert her», sier Solveig Storaas.

Viktig arena for norske produsenter

Gjennom messedeltakelsen ønsker deltakerne å bidra til fokus på gode opplevelser innen kultur, lokalprodusert mat av høy kvalitet, norsk natur og omdømmebygging i et internasjonalt marked. Landbruks- og matdepartementet står bak prosjektet i nært samarbeid med Innovasjon Norge og den norske ambassaden i Berlin. Gjennom flere år er det lagt ned mye ressurser i å gjøre Norges deltakelse til en viktig profileringsarena og til en sentral møteplass for alle som arbeider i skjæringspunktet mellom mat, opplevelser og reiseliv. Målet med deltagelsen fra norsk side er å bygge nettverk, samle regionen, stimulere til produktutvikling og innovasjon, samt generell omdømmebygging av Norge og regionene.

 

Denne gjengen representerer Osloregionen i Berlin.
Denne gjengen representerer Osloregionen i Berlin. Foto: Thomas Mølstad, Hamarregionen reiseliv. Foto: Foto: Thomas Mølstad, Hamarregionen reiseliv.

Kommunesamlingen 2015 «Sammen for et levende landbruk!»

Kommunesamlingen for landbruket i Buskerud «Sammen for et levende landbruk!» nærmer seg med stormskritt. Ubekreftede kilder melder om at dette er årets høydepunkt!

Kommunesamlingen har blitt en årlig begivenhet. Det er en fagsamling som strekker seg over to dager, der Fylkesmannen i Buskerud har regien. Her møtes kommunal landbruksforvaltning, næringsorganisasjoner, landbruksrådgivingen og andre med oppgaver innen landbruket i Buskerud for å få faglig påfyll, utveksling av kunnskap, nettverksbygging og gode diskusjoner. Utveksling av kunnskap og diskusjoner mellom ulike miljøer er viktig for at vi alle skal utvikle oss og trekke i samme retning.

Årets kommunesamling «Sammen for et levende landbruk!» omfavner temaene ny landbrukspolitikk, skogsindustri, ungt entreprenørskap, lokalmat, økologi, massivt tre, FNs internasjonale jordår 2015 og kommunereformen. Årets høydepunkt sies det, og det kan vi bekrefte når det så langt er 83 personer som har meldt sin ankomst til kommunesamlingen på Storaas Gjestegaard i Kongsberg 10. - 11. februar 2015. Med mange deltakere, fyldig fagprogram og solide foredragsholdere, er det lagt til rette for at årets kommunesamling blir tidenes beste! Vi gleder oss!

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.