Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 2/2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om stor interesse for BU-midler i fylket.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om stor interesse for BU-midler i fylket.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Strategi for skog- og tresektoren i Innlandet 2008-2011

Basert på muligheter og utfordringer har en kommet fram til følgende hovedmål for Innlandet:
Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen klima, miljø og folkehelse.

24. juni 2008 vedtok fylkestingene for Oppland og Hedmark i et felles fylkesting en regional strategi for skog- og tresektoren i Oppland og Hedmark 2008-2011. Strategien er utarbeidet i fellesskap av fylkeskommunene og fylkesmennene i Oppland og Hedmark. Representanter fra skogbruksnæringen har bidratt aktivt gjennom hele prosessen, mens trenæringen og andre interesser har gitt innspill på temamøter og høringer.

Oppland og Hedmark er Norges to største skogfylker og landets viktigste skogregion, der skog og tre har stor betydning for økonomi og velferd. Fylkene utgjør 12,5 prosent av landarealet i Norge, har 40 prosent av den årlige avvirkningen, 30 prosent av landets produktive skogareal og 33 prosent av verdiskapingen innen skog og tresektoren.

     Skog. Foto: FM i Oppland
Skog. Foto: FM i Oppland

 

Klima og skog
Klimaendringene er nåtidas viktigste miljøutfordring, der skogen kan gi et vesentlig positivt bidrag. I Norge blir halvparten av CO2-utslippene bundet av skogen. Skogen i Innlandet binder 12 prosent av Norges CO2-utslipp. Innlandet har betydelige bioenergiressurser, og andelen bioenergi av stasjonær energibruk er 22 prosent, mot 9 prosent for Norge samlet sett. Økt verdiskaping skal komme ved å

  • Øke avvirkningen og skogkultursatsingen
  • Øke bruken av tre
  • Satse offensivt på bioenergi
  • Øke verdiskapingen innen utmarksbasert reiseliv

Bidraget til å løse viktige samfunnsoppgaver skal komme ved å

  • Øke Innlandsskogbrukets bidrag til et karbonnøytralt Norge
  • Forvalte skogarealene til beste for helse og miljø
   Myrull. Foto: FM i Oppland
Myrull. Foto: FM i Oppland

 

1 million m³ økning i årlig avvirkning
Et viktig element i strategien er å øke avvirkningen og skogkultursatsingen. Målet er årlig å øke råstoffleveransen med 1 mill m³. Økningen i aktivitet betyr minst 400 000 m³ sagtømmer til foredling. Tømmeret vil gi nok trevirke til 20 000 nye eneboliger. Minst 35 nye hogstmaskiner må ut i skogen for å foreta avvirkningen og det er behov for minst 12 000 nye dagsverk i skogkulturen.

Skogbruket og trenæringen har viktige felles utfordringer innen kommunikasjon, omdømmebygging og å knytte til seg nok fagfolk for framtida. Innlandet har spesielle utfordringer på transportsiden og disse er av avgjørende betydning for utviklingen av skogbruket og treindustrien.

Dokumentet skal være styrende for prioritering av innsatsområder og virkemidler hos de fire eierne, samtidig som det skal benyttes i arbeidet mot nasjonale myndigheter. For å lykkes med gjennomføringen av strategien er det viktig at både offentlige og private aktører i sektoren engasjerer seg og trekker i samme retning.

Skogbrannovervåking med fly i Oppland
Hver sommer siden 1967 har Oppland blitt observert fra lufta for å oppdage og stedfeste skogbrann på et tidlig tidspunkt. Flymannskapet har mange ganger gitt nyttige opplysninger til brannsentral og bakkemannskap om antennelse, utvikling, tilgjengelighet for personell og vann. Skogbrannvaktflyet er merket under vingen, og det har derved også en forebyggende virkning.

Skogbrannvaktordningen i Oppland er et samarbeid mellom Fylkesmannen og kommunene i Oppland, Gjøvik og Toten flyklubb og Valdres flyklubb. Flyklubbene stiller med fly og mannskap mot at de får dekket utgiftene til drift av flyene. De to klubbene har vakt annen hver uke. Det vil også si de kan stille dobbelt med fly og mannskap dersom det oppstår kritiske situasjoner.

Brannvakta på Gjøvik har ansvaret for gjennomføringen av skogbrannovervåkingen og vurderer når det er behov og ønskelig med flygninger.

Skogbrannvaktflyet kan også beordres på vingene for å sjekke ut meldinger om brann som er kommet til sentralen. Ved vanlig overvåking av Oppland, er det lagt opp ei rute som dekker skogområdene i hele fylket. Runden tar vel tre timer, og flyet kan gå opp i 6 500 fot. Ved dårligere sikt må en gå lavere. Fra flyet har en et utrolig falkeblikk og røykutvikling kan oppdages på lang avstand.

Denne sommeren hadde vi en varm og tørr periode i juni. Alle husker skogbrannkatastrofen i Froland. I tillegg har det vært flere tilløp til skogbranner i Sør-Norge. I Oppland er det ikke meldt om branner av betydning hittil denne sommeren. Men ved varme og tørre perioder øker risikoen raskt, og det er viktig å ha et operativt beredskapsopplegg.

Fra skogbannovervåking med Valdres flyklubb. Foto: FM i OpplandBjarne Bergsund (80) har vært med i 41 år og er fremdeles aktiv i skogbrannovervåkingen. Foto: FM i OpplandPilot Einar Bratvold som har god oversikt over skogen i Oppland. Foto: FM i Oppland

Bilde til venstre: Fra skogbannovervåking med Valdres flyklubb. I midten: Bjarne Bergsund (80) har vært med i 41 år og er fremdeles aktiv i skogbrannovervåkingen. Til høyre: Pilot Einar Bratvold som har god oversikt over skogen i Oppland.

Økoløft i kommunene på Hadeland

Hadelandskommunene Gran, Lunner og Jevnaker er uttatt som foregangskommuner i satsingen Økoløft i kommuner. Kommunene utgjør den sørligste regionen i Oppland, og har jordsmonn og naturgitte forhold som ligger svært godt til rette for økologisk produksjon. Regionen har en bevisst satsing på bioenergi og er utpekt som grønne energikommuner. Økt satsing på økologisk landbruk er derfor et naturlig steg videre for å skape et "grønt image" for regionen.

Prosjektet har en målsetting for primærproduksjonen om at 10 nye produsenter legger om, og at ca 2500 daa nytt areal er omlagt/under omlegging i løpet av prosjektperioden. Dette vil medføre at 5 prosent av jordbruksarealet på Hadeland blir drevet økologisk.

Målsettingen for økologisk matservering i offentlig regi er følgende prosentvise andel av totalen ved utgangen av prosjektperioden (målt i kroner):

Barnehager, skoler og SFO 20 prosent
Rådhuskantiner 10 prosent
ASVOs Jobbfrukt  10 prosent
Sykehjem  5 prosent


Gjennom arbeidet med å nå hovedmålsettingen ønsker en å oppnå følgende tilleggseffekter:

  • større fokus på økologisk landbruk i regionen
  • større bevissthet om lokal matproduksjon generelt i befolkningen
  • mer fokus på miljøeffektene ved å handle "kortreist mat"
  • bidra til å profilere Hadeland som miljøregion

I hadelandsregionen har det i mange år vært drevet et utsalg for lokalprodusert mat gjennom samvirkeforetaket "Mat fra Hadeland". Dette foretaket og 6 andre virksomheter har inngått intensjonsavtale om samarbeid med prosjektet. En barneskole med 400 elver, hvorav ca 100 i SFO, har allerede inngått avtale om kjøp av økologisk og lokalprodusert mat.

Økologisk frukt og grønt. Foto: FM i Oppland
Økologisk frukt og grønt.
Foto: FM i Oppland

    

Prosjektet legger opp til omfattende kursing og motivering av både produsenter, personell som har ansvaret for matserveringen i kommunal regi og barn og unge i skolesituasjon. Prosjektet har mottatt kr 850 000 i tilskudd fra LMD/KRD og kommunene bidrar med et tilsvarende beløp i egeninnsats. Intensjonene i prosjektet er i tråd med Fylkesmannens målsetting i handlingsplanen for økologisk landbruk, og Fylkesmannen bidrar med noe regional personressurs i prosjektet. Les mer om Økoløft i kommuner.

Stor interesse for BU-midler

Fylkesmannen i Oppland har til nå bevilget hele to tredjedeler av årets tilskottspott. I løpet av første halvår 2008 har det kommet inn like mange søknader som i hele 2007. Det er stor aktivitet på næringsutviklingssida i bygdene i Oppland. Fylkesmannen disponerer de såkalte utrednings- og tilretteleggingsmidlene som skal gå til bedriftsovergripende prosjekter som danner grunnlag for lønnsom næringsutvikling.   

Det er hittil brukt 2 033 600 av årets pott på 3 mill. kr. Det er kommet i alt 29 saker. Av disse er 20 innvilget tilskott.

Prosjektene som søker støtte spenner over et vidt felt. Det har vært en stor økning på utviklingsprosjekter som også har et klart forskningsaspekt. Det gjelder ikke minst innen grøntproduksjonen, bl.a. utvidelse av jordbærsesongen ved dyrking i plasttunnel (se bildet som er fra Vang Gartneri, Østre Toten), storsatsing i kålrotproduksjonen som må tilpasse seg kamp mot kålfluer og ugras uten bruk av sprøytemidler, satsing på økologisk grønnsakproduksjon m.m.

     Plasttunnel. Foto: FM i Oppland
Plasttunnel. Foto: FM i Oppland

Strategi for skog og tre i Hedmark og Oppland er fullført og Fylkesmannen i Oppland har bevilget penger til denne prosessen. Likedan er det gitt støtte til prosjekter som tar tak i noen av de utfordringene som denne strategien peker på. Blant annet er prosjektet "Økt aktivitet i skogbruket i Gudbrandsdalen" tilgodesett.
 
Det er også bevilget støtte til utvikling av nye kompetansegivende høgskolekurs. Det gjelder et nytt studie innen lokal matkultur og et studie innen landbruksøkonomi, internasjonal handel og entreprenørskap. Disse kursene er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og starter etter planen opp i høst.

Fylkesmannen i Oppland samarbeider nært med Oppland Fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland om støtte til flere av utviklingstiltakene. Noen av de prosjektene som det i flere år har vært tradisjon for å samarbeide om finansieringen av, er Etablereropplæringen, Ungt Entreprenørskap og Kvinnesatsingen i Oppland.
Ved siden av disse utredningsmidlene bevilger Innovasjon Norge i Oppland de såkalte bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene til investeringer m.m. på gardsbruk. Også disse midlene har det vært stor etterspørsel av i inneværende og senere år.
 
Regionene Valdres og Nord-Gudbrandsdal har som en forsøksordning lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidlene.
 
Landbruket og landbruksrelaterte bygdenæringer i Oppland er tydeligvis inne i en periode med mye satsing både på fysiske investeringer såvel som tilretteleggingsprosjekter for næringsutvikling framover.

Inn på tunet i Oppland

Grønn omsorg, grønt arbeid og gården som pedagogisk ressurs.

Fylkespolitikerne satt i 2005 et mål om at Oppland skal ha 100 Inn på tunet-garder innen 2008 og være det ledende fylket i landet. I Oppland jobbes det på mange fronter for å nå det målet! Det er prosjektleder i hel stilling og gode aktiviteter i store deler av fylket. Flere av regionkontorene satser på Inn på tunet. Sammen med NAV i Oppland ser vi fram til å starte plasser innen Grønt arbeid i løpet av høsten. Unge og energiske gardbrukere kommer og ber om hjelp og støtte til å satse på garden. Voksne og eldre er engasjert og vil også gjerne være med. I Midt-Gudbrandsdal ble det den 19. juni arrangert et åpent møte med 37 deltakere.

I kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron er det flere gardbrukere som ønsker å være tilbydere av Inn på tunet-tjenester. Noen av disse fikk presentere seg på møte. Det var ellers innlegg og eksempler på gode tiltak ande steder i fylket. På møtet deltok politikere, ansatte i kommunal sektor, tilbydere, interesserte gardbrukere, landbrukskontor, NAV, Gudbrandsdal Industrier og andre.

Møtet var en inspirerende møteplass for mange, og gir håp om større Inn på tunet- aktivitet i Midt-Gudbrandsdal utover høsten.

Eigen nettstad for landbruket i Midt-Gudbrandsdal

Landbruket i Midt-Gudbrandsdal har laga sin eigen nettstad som heiter Midtdalsbonden. Målgruppe er først og fremst utøvarar i landbruksnæringa.

Her finst det info om blant anna:

  • tilskotsordningar i landbruket
  • aktuelt lovverk for landbruket
  • landbrukskontora
  • faglaga i landbruket
  • arrangement som møte, kurs, markdagar, studieturar
  • ulike nyheiter som gjeld landbruket

Det er Fylkesmannen, kommunal landbruksforvaltning og faglaga i Midt-Gudbrandsdal som står bak Midtdalsbonden. Fylkesmannen og landbrukskontora står for dagleg drift med å legge ut stoff. Målet er å legge ut minst to saker pr veke nå i etableringsfasen, etterkvart blir det fleire saker.

Det er eit mål å samle så mye som mogleg av informasjonen til landbruket i Midt-Gudbrands-dal på Midtdalsbonden. Difor har organisasjonar knytt til landbruket, som forsøksring, Tine, Nortura, faglag m.fl., moglegheit til å få lagt ut nyheitene sine her.

Landbrukskontora har tidlegare send eit skriftleg informasjonshefte til alle gardbrukarar i Midt-Gudbrandsdal eit par gongar i året. Det vil dei fortsette med, men i tillegg legg dei nå ut nyheiter på Midtdalsbonden, slik at informasjonen kjem raskt ut.

Potetens år markeres bredt i Oppland

Fylkesmannen har registrert stor "potet-aktivitet" i Oppland. Årets potetprest i Oppland skal også kåres.

Landbruksavdelingen har henvendt seg til lag og organisasjoner og fått tilbakemeldigner på potetarrangement i alle regioner i Oppland. På Hadeland går potetfestivalen av stabelen. I Valdres er poteten i fokus på Landbruksdagen i begynnelsen av september. Bioforsk på Apelsvoll arrangerer åpen dag i slutten av august og setter også fokus på potet. 4H har allerede satt i gang med potetquizz i fylket. Landbruksavdelingen har invitert til kåring av Årets potetprest i Oppland. Kommuner, lag, foreninger, industri og forskning er invitert til å fremme kandidater. Juryen består av biskop Solveig Fiske, bondelagsleder Pål Haugstad og fylkesmann Kristin Hille Valla. Fylkesmannen vil stå for utdeling av prisen på Landbruksfaglig samling som fylkesmannen arrangerer for kommunene i Oppland i Øyer mandag 13. oktober.

    I potetåkeren. Foto: FM i Oppland
I potetåkeren. Foto: FM i Oppland

Nytt studietilbud om landbruksøkonomi, internasjonal handel og entreprenørskap

Fylkesmannen i Oppland bevilger 200 000 kroner og Oppland fylkeskommune 45 000 kroner til nytt studietilbud innen landbruksøkonomi med vekt på rammebetingelser nasjonalt/internasjonalt og entreprenørskap.

Det er Fylkesmannen i Oppland, Høgskolen i Lillehammer og Oppland fylkeskommune som har gått sammen om å utvikle og prøve ut dette studiet. Målgruppen er gardbrukere, ledere av ulike nye foretak i bygdene, rådgivere, bygdeutviklere, tilsatte i landbrukets organisasjoner m.fl. Studiets omfang er 15 studiepoeng.

 

Ku. Foto: FM i Oppland
Ku. Foto: FM i Oppland

  

Målsettingen med studiet er tredelt: For det første skal det gi kunnskap om landbrukets økonomiske rammebetingelser nasjonalt. Dernest vil en se nærmere på hva de store endringene i internasjonale rammebetingelser og utviklingen i internasjonal handel med landbruksvarer kan bety. For det tredje vil en fokusere på bygdenæringenes muligheter og utfordringer i forbindelse med nyetableringer og entreprenørskap.

Landbruket er en viktig del av næringslivet i Oppland. Det er store variasjoner både med hensyn på topografi, agronomiske forhold, driftsenhetenes størrelse og nærhet til marked. Landbruket er utfordret av både nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Her som i andre næringer vil en viktig strategi for framtida være å stadig utvikle kompetansen til næringsutøverne, samt det tilknyttede rådgiver- og virkemiddelapparatet.

Studiet skal ses i sammenheng med ønsket om å utvikle en studietrapp for landbruket med flere elementer:

  • Et basistilbud for "nye" bønder" som tilsvarer agronomutdanning i videregående opplæring. Et slikt tilbud er under planlegging; rektor Olaf Nøkleby, Valle vgs., leder dette arbeidet, og tilbudet vil være klart for oppstart høsten 2009. 
  • Kortere påbyggingskurs innen spesialfelt, f.eks. sertifiseringstiltak og kurs for ulike spesialproduksjoner (husdyrhold/planteproduksjon, tilleggsnæringer). 
  • Høgskolekurs av ulike typer.
Til toppen